– Jeg er rådgiver for paven på digitalisering av arkiv!
I 2024 markerer Nasjonalbiblioteket at det er 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov trådte i kraft, den første lovboka som gjaldt for hele landet.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre forteller at ett av spørsmålene for Nasjonalbiblioteket har vært hvor veien skal gå videre etter landslovsatsinga.
– Vi har tenkt at vi skal fortsette med arbeidet med skriftlige kilder til landslovjubileet. Vår rolle er ikke først og fremst å tolke historien på vegne av folk, men å gi deg kildene.
Konkret dreier det seg om tre prosjekter fram mot 2030: å samle og utgi skaldekvad (norrøn diktsjanger, ofte skrevet til hyllest, journ.anm.), å samle og utgi sagaene om Olav den hellige, og å gjøre tilgjengelig alle kildene til norsk historie i Vatikanets arkiv.
Vatikanarkivet har den største skriftsamlingen, vil jeg tro, av kilder til Norges historie samlet på én plass
Korrespondanse med Roma
La oss spole tilbake til middelalderen. I de 400 årene kristendommen i Norge er underlagt Den romersk-katolske kirke, driver Vatikanet omfattende oppfølging og kontroll på hvordan kirka driftes i Norge.
– I Norge har vi munkeordener, klostre i hele landet, og selvsagt et utbygd kirkeapparat med prester, biskoper og erkebiskop. Hvis en prest mister en finger, må han søke til paven om å få fortsette å være prest, fordi prester skal være perfekte og kan ikke ha handikap. Eller må en prest be om syndsforlatelse, må han søke til paven.
All denne korrespondansen, i tillegg til svært mye annet, finnes i arkivene i Vatikanet, forteller Sira Myhre.
– Vatikanarkivet har en av de største skriftsamlingene av kilder til Norges historie i middelalderen.
Skal på privat audiens
Fordi Nasjonalbiblioteket er blant de fremste i verden på digitalisering av arkivmateriale, har de blitt bedt om å assistere Vatikanet i prosjektet om å åpne og tilgjengeliggjøre hele arkivet, et prosjekt initiert av nåværende pave Frans.
Håpet er å få signert avtalen med Vatikanet i løpet av høsten, slik at et arbeid med å oversette det historiske materialet til lettfattelig norsk også kan settes i gang.
Sammen med representanter for andre kunnskapsmiljøer, blant andre Stanford universitetsbibliotek, sitter Aslak Sira Myhre nå i et råd som gir innspill til digitalisering av arkiv.
– Og i november skal jeg ned på privat audiens hos paven.
– Å være rådgiver for paven kvalifiserer vel til et eget punkt på CV-en?
Nasjonalbibliotekaren humrer og vedgår at det er et karrieresteg han ikke har sett komme.
Munkeoppførsel
Rådgiverrollen har medført at Sira Myhre har tilbrakt en del tid i Vatikanet den siste tida. Mens han satt i ett av møtene i det sixtinske bibliotek, tok han plutselig seg selv i å sitte med fingrene samlet og vuggende fram og tilbake.
– Jeg tror kroppen min prøvde å finne ut hvordan en katolsk munk oppfører seg.
– Tror du det finnes noe i arkivene som kan forandre noe fundamentalt i vår egen historieforståelse?
– Det ville vært overraskende, sier han og forklarer at mesteparten av materialet i arkivet allerede er kjent for historikere. Den store forskjellen vil være at kildene nå blir tilgjengelige for hvem som helst som er interessert i norsk historie.
