– Dersom man ikke er klar over at tidligere tiders litteratur inneholder andre forestillinger og oppfatninger enn vi har i dag, skal man kanskje ikke gi ut klassikere, sier Victor Malm, kultursjef i den svenske avisen Expressen.
Malm blir tydelig brydd når han hører at forlaget Verbum trekker tilbake restopplaget av den norske oversettelsen av Selma Lagerlöfs Kristuslegender, sist utgitt i 2013. Det skjer etter anklager om rasistisk innhold i novellen «De vise menns brønn».
– Jeg kjenner jeg blir matt og irritert. En utgiver burde vite bedre. Verken lesere eller forleggere bør bli overrasket over at man i forrige århundre hadde rasistiske syn, sier Malm.
Han kjenner godt til fortellingen, der en ene av de tre vise menn er en «tykkleppet neger». Han blir velsignet av Jesusbarnet og blir til en «vakker, hvit mann».
Ikke sy puter
Malm er på linje med litteraturkritiker og essayist Kari Løvaas, som forrige uke stilte seg sterkt kritisk til at Kristuslegender trekkes tilbake. Teologen Halvor Moxnes mente på sin side at Verbum hadde handlet rett.
I den påfølgende debatten i NRKs Dagsnytt18 var Moxnes inne på at særlig studenter med afrikansk bakgrunn kan finne tekstens innhold vanskelig å forholde seg til.
---
Selma Lagerlöf
- Svensk forfatter (1858-1940) som fikk Nobelsprisen i litteratur i 1909, og som er kjent for bøkene Gösta Berlings saga (1891) og Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige (1906/7) (kilde: Store norske leksikon).
- Kristuslegender er en bok med noveller over Jesu liv, «skapt med utgangspunkt i både kanoniserte og apokryfe evangelier, samt katolske helgenlegender. Her er blant annet legender som «Den hellige natten» og «Rødstrupen». En bok like velegnet for høytlesning som for stille leseglede i sofakroken.» (Kilde: Bibel.no)
---
Malm er ikke enig i at studenter eller andre trenger å skjermes.
– Jeg tror ikke at man behøver å sy puter under armene på studenter, de er ikke svakere nå enn før. At det finnes rasistisk innhold i eldre tekster, er noe vi har vært enige om lenge, sier Malm.
– Jeg synes ikke det er bra å beskytte folk på den måten. Vi vil jo at unge skal utvikle seg til å bli robuste mennesker, fortsetter han.
– Ikke dominerende litteratursyn
– Hvordan ser dette ut fra Sverige? Lagerlöf er tross alt en av de virkelig store forfatterne, og mottaker av Nobelprisen i litteratur?
– Vi er ganske vant til at våre forfattere kan være politisk kontroversielle, på samme måte som i Norge. Skal alle eksemplarer av Hamsuns Markens grøde destrueres som følge av «Blut und boden»-ideologien som den representerer?
Malm tror ikke noen i hjemlandet blir krenket av at Lagerlöf-boken fjernes i Norge, og ser for seg at det samme kunne skjedd i Sverige. Han mener samtidig at Verbum i dette tilfellet ikke representerer noen dominerende holdning til litteratur og historie.
Man bør ikke ha som premiss at folk er dumme
— Victor Malm, kultursjef i Expressen
Moxnes har tatt til orde for å utgi Kristuslegender på ny med en kommentar som forklarer datidens tenkemåter. Verbum antydet også en slik løsning overfor Dagsnytt18.
– Hva tenker du om et forord som kommenterer datidens verdenssyn?
– Lagerlöf er en stor og betydningsfull forfatter, og bøkene er blitt klassikere av en grunn. Kristuslegender kom ut i 1903, jeg synes ikke den trenger noe forklarende forord, det blir tåpelig. Man bør ikke ha som premiss at folk er dumme. Jeg kjenner meg for øvrig veldig dansk når jeg sier dette, svarer Malm.
Konstituert forlagssjef i Verbum, Fredrik Berentsen, opplyser til Vårt Land at de ikke har noe mer å tilføre på nåværende tidspunkt.
Ute av svensk utgave
Det svenske forlaget Libris ga i 2012 ut Kristuslegender som del av en antologi som også inneholdt tekster fra Lagerlöfs Legender. I denne utgaven er tre av fortellingene fra Kristuslegender utelatt, og en av dem er «De vise menns brønn», forteller forlagssjef Johan Ericson.
Ericson jobbet ikke i Libris da utvalget ble gjort, og sier han derfor ikke kan svare konkret på hvorfor «De vise menns brønn» ble valgt bort.
– Trolig handler det hvilken relevans fortellingen har hatt i helheten. Det kan være sider ved disse tre tekstene som kan være vanskelig å forstå i nåtiden, og så har man ønsket å gjøre utgivelsen så leseverdig som mulig, sier han.
Antologien ble gitt ut som pocket i 2018. Både den og 2012-utgaven er nå utsolgt fra Libris, forteller Ericson. Svenske The Sublunar Society, som har spesialisert seg på klassikere, gir imidlertid ut Kristuslegender med de elleve originale novellene.
– Stor inngripen
Ericson sier han ikke kan råde Verbum til hva de skal gjøre. Han peker samtidig på tre nivåer av inngripen en forlegger kan vurdere, stilt overfor tekster som virker utdaterte med dagens blikk: Varsom språklig revisjon, kontekstualisering i form av et kommenterende forord eller lignende – eller å sensurere teksten ved å ta den bort.
– Det siste er et veldig stort inngrep, både med tanke på ytringsfrihet og på historien. Det kan være tilfeller der det kan være rett å fjerne en tekst, men som forlegger har du et stort ansvar. Det må finnes en grunnleggende respekt for opphavspersonen i bunn, sier Ericson.
Lære av historien
Også litteraturviter og Lagerlöf-forsker Anna Nordlund ved universitetet i Uppsala advarer mot å forkaste kunst og litteratur av moralske grunner.
– Å gjøre det, kan betraktes som overformynderi og sensur. La oss heller ydmykt diskutere hvordan moral og verdier blir uttrykt i kunsten og litteraturen, og utfordre oss selv på hvordan vi vil ha det. Slike diskusjoner er en viktig del av demokratiet, skriver hun i en e-post.
La oss heller ydmykt diskutere hvordan moral og verdier blir uttrykt i kunsten og litteraturen
— Anna Nordlund, dosent i litteraturvitenskap ved universitetet i Uppsala
Nordlund mener det er viktig å stole på menneskers egen evne til å tolke og ta stilling. Hun peker på at N-ordet forekommer i tre av Lagerlöfs «tidstypisk groteske, vestlige beskrivelser av utseende»
– Alle gangene blir det samtidig fremhevet at mennene det handler om, er vise menn. I «De vise menns brønn» blir det også lagt vekt på at det er folket rundt den vise svarte mannen som er rasister, ikke fortelleren.
Nordlund vektlegger at novellen kan tolkes som at veiledning om hva som er rett og riktig, sjelden finnes der vi tror, og slutter seg dermed til Løvaas lesning.
– Alle mennesker har vanskeligheter med å ta seg ut av sin tids forestillinger, det gjelder selv de vise menn. Novellen er en beretning om ydmykhet.
Berentsen i Verbum har tidligere uttalt til Vårt Land at novellen hører til en annen tid, og at de beklager at den ble trykket opp igjen. Forlaget har ikke ønsket å kommentere tilbaketrekningen av boken ytterligere på nåværende tidspunkt.
