Det kom fram torsdag morgen da Kirkerådet lanserte en ny rapport som viser den samfunnsøkonomiske verdien på kirkelig kultur og kulturarv. Det er konsulentbyrået Rambøll som har regnet ut at kirken årlig bidrar med rett under 4,3 milliarder kroner på kulturfeltet.
Hans Ole Rian, som var invitert til å holde et kort innlegg på vegne av Creo, musikernes fagorganisasjon, konstaterte at rapporten viste hvordan kirkemusikerne var selve navet i det kirkelige kulturarbeidet.
Og han mente at det lokale kulturlivet nå var truet av rekrutteringskrisen blant kirkemusikerne.
LES OGSÅ: Dette sier den nye rapporten
Over hele landet
Den norske kirke sysselsetter omkring 900 kirkemusikere, og dette gjør den til Norges største arbeidsplass for profesjonelle musikere, påpekte Creo-lederen i sitt innlegg. Han la til at arbeidet som denne yrkesgruppen gjorde, bidro til ytterligere sysselsetting. Fra solister og dirgenter til bandmusikere, teknikere og andre støttefunksjoner, som fikk oppdrag under aktiviteter i kirken.
– Rapporten viser at de fleste av verdiene skapes i samarbeid med kirkemusikerne. De er helt sentrale aktører i kulturlivet over hele landet. Og her kommer min bekymring: Om ikke alt for mange år vil vi ha et stort underskudd på profesjonelle kirkemusikere, sa Rian.
Han viste til at snittalderen på kirkemusikerne i dag er 50 år, og at rekrutteringen til yrket svikter.
– Trekk i nødbremsen
Til tross for enkelte tiltak, slik som at musikkhøyskolen tilbyr «en slags konverteringsterapi» for musikere som vil bli organister, sendte Rian en klar bestilling til regjeringen:
– Det er svært beklagelig at regjeringen ikke er med på å støtte opp om dette arbeidet. I høst skulle fire kirkemusikkstudenter ha startet opp på NTNU, men de fikk ikke begynne, sa Rian, og viste til at studieplassene deres ble lagt ned i siste liten.
– Det denne rapporten viser er at Den norske kirke gir et betydelig økonomisk bidrag til samfunnet, og at navet i kulturlivet er kirkemusikerne. Det vi må få svar på, er hvor disse kirkemusikerne skal utdannes, og hvor finansieringen skal komme fra i fremtiden? sa Rian, og ba regjeringen trekke i nødbremsen på vegne av kunstutdanningene, og sørge for at studieplassene kom tilbake.
«Mer enn et trossamfunn»
Kirkeminister Kjersti Toppe var også til stede. Hun holdt sitt innlegg før Rian, og kom ikke inn på rekrutteringsproblematikken.
Toppe understreket at Den norske kirke var «mer enn et trossamfunn», og snakket varmt om at regjeringen, da den vedtok bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg, satte seg som mål at investeringene i bygningsmassen måtte få ringvirkninger for hele lokalsamfunnet.
Hun oppfordret så de lokale fellesrådene og kommunepolitikerne til å ha en god dialog, da det meste av finansieringsansvaret for kirkebygg og kirkemusikk ligger på kommunalt nivå.
– Det er en god investering å bruke offentlige penger på Den norske kirke, sa Toppe til forsamlingen som var møtt fram i Fagerborg kirke i Oslo, der lanseringen fant sted.
Ber kirken åpne dørene
Kulturalliansen leder Marianne Ween utfordret på sin side kirken til å åpen dørene for resten av kulturlivet. Organisasjonen hun leder er en sammenslutning for frivillige kulturorganisasjoner, som jobber for å styrke det frivillige, organiserte kulturlivets posisjon og rammevilkår.
Ween påpekte at kirken de siste årene har «jobbet målrettet for å bli del av lokalsamfunnet», men hun etterlyste at man i enda større grad inkluderte andre aktører:
– For kulturfrivilligheten er det selvsagt kirkebyggene som er høyst interessante her. Kirkene er bygg som mange steder har mange ledige timer. Og utfordringen er hvordan de kan bli mer effektive bidragsytere til det frivillige kulturlivet, sa hun.
Et kulturhus
Hans Ole Rian sa etterpå til Vårt Land at han var enig i bestillingen fra Ween, om å åpne kirkene for flere aktører.
– Selvfølgelig. Mange kirker står mye tomme, og vi får også tilbakemelding om at det kan være vanskelig å få innpass. Da handler det ofte om praktiske ting som å få nøkkel, og at det må varmes opp.
– Bør kirka bli mer som et vanlig kulturhus?
– Ja, absolutt. Og mange kirker går i en slik retning. Vi heier på mer av det.
– Hvorfor må det være akkurat kirkemusikerne som fyller disse byggene med kulturliv?
– Det er jo de som kan kirkemusikken og tradisjonene, som kjenner orgelet og bygget. De har dessuten en stiling som setter dem i posisjon til å initiere aktivitet. Mye musikkaktivitet bygges nettopp rundt gudstjenester og høytider, og det er noe med den lange tradisjonen som denne yrkesgruppen ivaretar, som skal overleveres og utvikles videre.
– Men hvis kirka skal bli mer som et vanlig kulturhus, blir det ikke da en motsetning å ha egne ansatte som dyrker en bestemt sjanger?
– Nei, det tenker jeg at bare er berikende. Mye av musikken i vår kultur har røtter nettopp i kirkemusikken, mens kirkemusikken i dag finnes i alle sjangre.
Domkantor: Nå haster det!
På tilhørerbenken i Fagerborg kirke satt Vivianne Sydnes som er domkantor i Oslo. Hun er spent på hvordan rapporten vil bli brukt videre både i den politiske debatten og internt i Den norske kirkes styrende organer:
– Jeg håper kirka vil bruke rapporten politisk til å få økte midler, slik at kirka ikke bare regnes som et trossamfunn blant andre. Også innad håper jeg man ser at kirka er en viktig kulturinstitusjon, sier Sydnes, og er glad for at Rians løftet bekymringen på vegne av kirkemusikerne:
– Nå haster det. Vi må snu alle stener og få til en økt rekruttering.
