Kultur

Nå er det satt en pris på kirkens kulturarbeid

PENGER: Ny rapport dokumenterer kirkens samfunnsøkonomiske bidrag på kulturfeltet. Et viktig apropos i debatten om det offentlige skal finansiere trossamfunn, mener Kirkerådets leder Harald Hegstad.

Den nye rapporten var bestilt lenge før debatten om finansiering av trossamfunn seilet opp. Men den kan bli et viktig argument fremover.

Konsulentbyrået Rambøll har på oppdrag fra Kirkerådet beregnet verdien av Den norske kirkes kulturarbeid, fra kirkekor og frivillighet, til bygningsmasse og bidrag til å ta vare på språk og litteratur. Og svaret er dette: Rett under 4,3 milliarder kroner årlig.

Til sammenligning ble det satt av 9,8 milliarder kroner til kulturformål generelt i statsbudsjettet for 2022.

Konservativt anslag

– Er du fornøyd med kirkens samfunnsøkonomiske bidrag til norsk kultur og kulturarv, Harald Hegstad?

– Hehe. Jeg er i hvert fall fornøyd med å få gjort en beregning som viser at bidraget er stort. Vi har nok visst det, men det er interessant å få dokumentert det gjennom metoder som også brukes innen helt andre sektorer, sier Hegstad, som er leder for Kirkerådet.

I rapporten brukes ulike tallgrunnlag, og Rambøll understreker at anslagene er konservative. Blant de viktigste funnene er:

• Musikk- og kulturaktiviteter i kirken er beregnet til å ha en verdi på 627 millioner kroner årlig. Det omfatter alt fra babysang til konserter i regi av menighetene og andre aktører. Summen tar utgangspunkt i bl.a. beregnede billettinntekter og lønnskostnader til kirkemusikalsk personell.

• Bidraget til bygg og arkitektur er beregnet til 3,2 milliarder årlig. Dette omfatter verdier skapt gjennom bygging av nye kirker, drift av eksisterende bygg, samt sysselsetting av byggeteknisk personell.

• Det frivillige arbeidet knyttet til kulturaktiviteter i kirken er stipulert til 194 millioner kroner årlig, og tar utgangspunkt i forventet timebruk og antatt timelønn for 17.000 kultur-frivillige. Det tilsvarer 320 årsverk hvis de hadde vært ansatte. Rambøll skriver at frivillighetsarbeidet dessuten har en merverdi som er vanskelig å måle. Blant annet fordi den skaper «en såkalt «warm glow» for de som utfører arbeidet. Det betyr at frivillige selv vil kunne få en positiv følelse av å utføre noe gratis for noen som trenger det».

• Rapporten vurderer også felt som det vanskelig å sette en prislapp på, ved hjelp av en skala som viser samfunnspåvirkning. Kirkens påvirkning når det gjelder å ivareta samisk og kvensk kultur, regnes for eksempel som «middels positiv».

Drives ikke bare av ansatte

Hegstad, som nettopp deltok på lanseringen av den sørsamiske oversettelsen av Det nye testamentet, er glad for at rapporten viser at kirken bidrar til å styrke samisk og kvensk kultur og språk. Han merker seg også at forvaltningen av kirkebyggene har stor verdi, og at frivillighetens bidrag til å drive kulturarbeidet nå er tallfestet:

– Dette viser hvordan kirken ikke drives bare av ansatte, sier Hegstad og mener miksen mellom amatører og profesjonelle er et særmerke for det kirkelige kulturlivet.

– Det er mange musikere som har begynt som amatører og frivillige i kirken, og endt opp som profesjonelle.

Inspirert av svenskene

Han sier rapporten er et resultat av at kultur har stått på dagsorden i kirken, og at Kirkerådet bestilte den etter at Rambøll hadde utført et lignende oppdrag på vegne av Svenska Kyrkan.

– Det at rapporten kommer nå, har derfor ingen direkte kobling til finansieringsdebatten. Men jeg vil likevel mene at den er relevant for diskusjonen om hvorfor det offentlige skal støtte tros- og livssynssektoren, sier Hegstad med nikk til diskusjonen som oppsto da Høyres Nikolai Astrup tidligere i år gikk ut i VG, og ville strupe den offentlige finansieringen av tros- og livssynssamfunn, og i stedet innføre en frivillig kirkeskatt.

– Rapporten viser hvordan tros- og livssynssamfunn også har et allment samfunnsnyttig bidrag, og at det gjelder i særlig grad Den norske kirke, som har et landsdekkende, bredt tilbud, sier Hegstad.

Kommunene er viktig aktør

– Mye av lokalkirka er finansiert over kommunebudsjettene. Hvor mye kan Kirkerådet og Kirkemøtet da styre av kirkens samfunnsøkonomiske bidrag på kulturfeltet?

– Kirkemøtets oppgave er å legge planer og sette prioriteringer. Sånn sett har vi påvirkning, men det er klart at veldig mye her er avhengig av den lokale finansieringen, det gjelder både vedlikehold av bygningsmassen og ansatt-ressurser. Spesielt kirkemusikken er i stor grad et kommunalt finansieringsansvar, og da har det betydning for kulturlivet hvis det mangler finansiering.

– Kirkerådet fikk tidligere i år kritikk for ikke å prioritere kunst og kultur i forbindelse med budsjettarbeidet. Ville denne rapporten hatt dårligere tall hvis den kom ut om fem år?

– Nei, det tror jeg ikke. Denne rapporten minner oss om at kultur er en viktig del av kirkens arbeid. Og dette står høyt på agendaen til Kirkerådet, så jeg forventer at en tilsvarende rapport om fem år ikke vil vise dårligere tall.

– Er det noe du savner i rapporten?

– Jeg mener det er verdt å tenke over at rapporten har skilt ut aktiviteter som ikke direkte handler om trosutøvelse, slik som gudstjenester Jeg forstår at det er blitt gjort, ut fra metoden som er valgt. Men jeg vil mene at også trosutøvelse har en allmenn verdi, blant annet ved at gudstjenester gir eksistensiell forankring for den enkelte og bygger fellesskap.

– Ser du noen muligheter for kirka i det som kommer fram?

– Absolutt. Dette bevisstgjør oss. Det viser at kulturarbeid ikke bare er en bi-aktivitet, men derimot en viktig del av folkekirken.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Kultur