– Det er mørket som fyller Moses, sier Helga Samset.
Hun er kommet dit i fortellingen om Moses der han ser en egypter slå en annen hebreer. Moses gjør seg til morder i raseriet mot egypteren og må rømme landet.
– Vold avler vold, mener Samset.
Det er det allment menneskelige, det rotløse og det drømmende Samset ønsker å formidle gjennom skoleforestillingenen hun setter opp sammen med jazzmusiker Jonas Kilmork Vemøy.
– Vårt prosjekt er å bygge bro
Tidligere har duoen vist frem fortellingen om Josef og brødrene hans, samt brødrespliden mellom Esau og Jakob gjennom den kulturelle skolesekken. Fortellingen om Moses skal nå settes opp i Strømsø kirke i Drammen før også den skal turnere med den kulturelle skolesekken.
– Vi fokuserer på fortellingene som forener de tre monoteistiske religionene. Vårt prosjekt er å bygge bro mellom elever med ulik bakgrunn. Vi ønsker å få frem fortellerkunsten i disse gamle fortellingene, sier Samset.
De abrahamittiske historiene samler verdensreligionene, samtidig som kristendom, islam og jødedom tidvis har nokså ulike vrier på fortellingene.
– Akkurat fortellingen om Moses skaper et vannskille mellom de tre verdensreligionene.
Først og fremst er Samset og kollega Vemøy opptatt av å gi elevene en god fortelling som kan åpne flere spørsmål enn de besvarer. Hun mener det er en unik mulighet når disse historiene kan inngå i skolenes kulturprogram. Da kan elevene ha et mer åpent sinn enn i klasserommets religionstimer.
Fortellingen om Moses skaper et vannskille mellom de tre verdensreligionene.
— Helga Samset, forteller og forfatter
Vann over hodet
Fortellingene reiser en rekke spørsmål som Samset mener er svært relevante i det 21. århundre, der norske elever kan stå mellom to kulturer; selv ha flyktet fra hjemlandet sitt; eller være preget av et nyhetsbilde bestående av krig i Europa, bomberegn i Midtøsten og flyktningkriser.
– Vi tar oss jo vann over hodet med historien om Moses. Men jeg tenker at den historien er et slående bilde på hvordan mange takler det å være tokulturell.
I et mangfoldig og flerkulturelt samfunn må man lære seg å leve godt sammen med forskjellene sine, mener Samset.
– Men det kan bare skje så lenge det ikke er for store klasseskiller.
I Moses’ og faraoens Egypt er det nettopp forskjell på folk. Hebreerne er undertrykt, og faraoen holder dem ytterligere nede i frykt for opprør.
– Her får vi et standardbilde på at det har gått galt. At herskerfolket utnytter og undertrykker det andre folket. Når det skjer, kommer det til å smelle før eller siden – uavhengig av hvem som var der først.
– Det mørket som fyller Moses der, kan gjelde for alle som har vært i en sånn situasjon. At man skjønner at man ikke er velkommen. At man prøver å tilpasse seg. Det er hardt å stå i det spennet.
Historier fra et folk på flukt
Når Samset og Vemøy tidligere har vært på skolebesøk, kommer det innimellom elever opp til dem etterpå for å spørre mer om fortellingene. Særlig opplever Samset at muslimske elever synes det er spennende at historier de selv kjenner igjen fra Koranen også dukker opp i Toraen og Det gamle testamente.
Kristne elever er nok litt mer sjenerte og blyge, opplever Samset. Hun understreker at hun kun står for selve forestillingen, og at eventuelle diskusjoner skjer med lærer i klasserommet etterpå. Slik introduserte de historien om Josef da denne turnerte på skolene:
– Vi sier at: «I Koranen står det at dette er den vakreste av alle fortellinger. For jøder og kristne over hele verden er historien om Josef en nøkkel. Men la oss nå se om en slik klassiker kan åpne seg for oss her og nå».
Det mørket som fyller Moses kan gjelde for alle som har vært i en sånn situasjon.
— Helga Samset, forteller og forfatter
– Hvordan legger dere det opp? Forteller dere det som en kristen fortelling?
– Vi legger vekt på at dette ble til muntlig før det ble skrevet ned under eksiltiden. Det ble skrevet ned av et folk på flukt som trengte å definere sitt eget ståsted.
Samset forteller at prosjektet ikke skal forkynne religion, men heller fortelle en urgammel historie som finnes i flere kulturer.
– Grunnen til at disse fortellingene har overlevd er i utgangspunktet at de var spennende fordi de angikk oss som mennesker. Og det er det vi prøver å komme tilbake til.
