– Jeg har kjent på et raseri i møte med hva nazistene og Vidkun Quisling sto for. Og jeg har kjent på det samme raseriet over hva jeg opplever i dag, omgitt av stadig flere antidemokratiske og autoritære politiske ledere, sier filmregissør Erik Poppe.
– Uten kunnskap om hva som var, er vi dømt til å misforstå det som er. Jeg opplever at det ikke var noen vei utenom å lage denne filmen.
Søndag har den nye spillefilmen hans, Quislings siste dager, urpremiere under Filmfestivalen i Haugesund. Filmen beskriver NS-lederen Vidkun Quisling fra arrestasjonen og frem til han blir henrettet.
– Filmen skildrer en dramatisk kamp om sannhet og løgn, tro og tvil. Ikke om krigen, men om den vanskelige freden, sier Poppe.
Tanken om å gå tettere på Quislings historie har den erfarne filmregissøren hatt med seg i over tjue år, og gjorde allerede den gangen researchintervjuer med folk som hadde stått nær ham.
– Nøkkelen inn til Quislings sinn var likevel dagboken til sjelesørgeren hans, Peder Olsen, som familien gav meg innsyn i. Stikkordene og bibelsitatene antydet hva de to mennene diskuterte og hvordan temperaturen i samtalene var. Peder OIsen var modig og utfordret Quisling, samtidig som han nesten ble trukket inn i nettet selv, sier Poppe.
Har prøvd å forstå gåten Quisling
Allerede under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig stod Quisling for mange fram som en gåte. Psykisk syk, eller gal, ble han ikke funnet å være. Samtidig hadde han stormannsgale visjoner av både politisk og religiøs art, og hevdet hele tiden at han hadde handlet til det beste for Norge.
– I dag kan vi si at han ble radikalisert, sier Poppe.
Quisling var en nær medarbeider av Fridtjov Nansen og hjalp svært mange mennesker i Ukraina og Russland ut av hungersnøden etter den russiske revolusjonen. Samtidig førte skuffelsen over Stalins nye Russland til at Quisling utviklet et sterkt hat til bolsjevismen, som han senere hevdet at han ville beskytte Norge mot. Hatet ledet ham rett i fascismens favn.
Med Quislings siste dager har Poppe laget et slags «heismøte» mellom den kristne humanisten Peder Olsen, spilt av Anders Danielsen Lie, og fascisten Quisling, spilt av Gard B. Eidsvold. Quisling er av europeiske historikere og samfunnsvitere regnet som en av de aller farligste politiske lederne fordi han ikke var ute etter personlig vinning, men utelukkende var ideologisk drevet.
– Jeg har forsøkt å skjønne Quisling, men er samtidig opptatt av at filmen ikke skal være et forsvarsskrift, sier filmregissøren.
– Hvorfor er det viktig å prøve å forstå Quisling?
– Etter min mening er det avgjørende å forstå hva som motiverer et menneske midt iblant oss til å svikte alle de verdier vårt samfunn står for. Den gangen og i dag.
Jeg har forsøkt å skjønne Quisling, men er samtidig opptatt av at filmen ikke skal være et forsvarsskrift
— Erik Poppe
Vil unngå forenklede bilder
Quislings siste dager er den første norske spillefilmen om Norges mest kjente landssviker. Poppe ønsker å unngå å havne i gamle og forenklede – han bruker også ordet «firkantede» – bilder av hvem Quisling var som person. Noe han synes kjennetegner en del av det som tidligere er blitt gjort om ham og som vi har lite å lære av:
– Quisling var farlig, men hverken dum, syk eller gal. Om det ikke dukker opp en ny slik person i Norge med det første, så dukker de allikevel opp i andre land hele tiden.
– Har det vært et ønske i den norske folkesjela om å avfeie Quisling som dum eller gal?
– Jeg vil argumentere for at vi har hatt behov for et entydig og enkelt bilde av han, for at vi skulle kunne komme videre. Rettssaken mot Quisling startet allerede i august 1945 og var det første store rettsoppgjøret i Europa etter krigen. Det gikk på rekordtid, sier Poppe.
Filmregissøren mener at den raske rettsprosessen og nasjonens ønske om å gå videre, er noe som dukket opp igjen også i etterkant av terroren den 22. juli 2011.
– Fra det skjedde og frem til rettssaken satt jo alle og lurte på hva slags person terroristen var. I likhet med Quisling hadde det vært lettere for oss dersom Breivik hadde angret. Om han sagt: Jeg har gjort noe helt utilgivelig. Men det gjorde han altså ikke, sier Poppe, som tidligere har laget spillefilmen Utøya 22. juli.
– Kollektivt behov for å legge Quisling bak oss
I arbeidet med filmen om Quisling har Poppe vært fullt klar over at prosjektet er komplekst, og man kan stille spørsmål ved hvorfor man i det hele gir Quisling en stemme. Samtidig mener han at det er vanskelig å gå videre uten å gå inn i «det enorme sviket som formet hele nasjonen vesentlig».
– Hvorfor tror du at den første spillefilmen om Quisling kommer først nå, så lenge krigen?
– Det er noe med nødvendigheten av å ha fått en distanse til historien. Samtidig mener jeg at denne filmen ville kunne ha blitt vist allerede på 1950-tallet og 1960-tallet. Langt på vei burde den ha vært laget før. Men jeg tror det norske samfunnet har hatt et sterkt kollektivt behov for å legge Quisling bak seg, sier Poppe, vel vitende om at ordet quisling tidlig gikk inn i flere språk som synonymt med landssviker.
– Har det vært berøringsangst for å ta fatt på Quisling også blant kunstnerne?
– Det er noen som har forsøkt å gå inn i problemorientert stoff rundt krigen, så jeg vil ikke påstå å være den første som tar tak i skyggesidene. Arne Skouens Kalde spor husker jeg for eksempel som et veldig modig prosjekt. Men tallene viser faktisk at vi i Norge har laget nokså få filmer om krigen, selv om det de siste årene har komme flere, sier Poppe, som likevel ikke ser på filmen som en «krigsfilm», men først og fremst som et «relevant prosjekt om verden i dag».
Jeg tror det norske samfunnet har hatt et sterkt kollektivt behov for å legge Quisling bak seg
— Erik Poppe
Film med mange kristne tråder
Den kristne tematikken om nåde og tilgivelse får mye plass i Quislings siste dager. En ting er at Quisling selv kom fra en slekt av prester og fremstår som ekstremt bibelsprengt. Samtidig får de religiøse visjonene hans noe stormannsgalt og skrudd over seg. Han plukket opp elementer fra kristendommen i byggingen av en slags ny fascistisk ideologi, og det er noe urovekkende både over ambisjonene hans om å realisere Guds rike på jorden og der han sammenligner seg selv med Jesus på vei mot retterstedet.
– Den siste kvelden før Quisling blir skutt, bryter han sammen og ber om nattverd. I neste øyeblikk er han igjen inne i fornektelsen, og det siste han sa før han døde var: «Dere skyter en uskyldig mann!»
I arbeidet med filmen har Poppe hatt et tett samarbeid blant annet med fengselsprestene Terje Auli og Odd-Cato Kristiansen, som har hjulpet ham til å gjøre sjelesorgsamtalene i filmen så sannferdige som mulig.
– Hva tenker du selv om presten Peder Olsen i filmen?
– Jeg synes han er klok. Reflektert, men sårbar. Jeg opplever ham som en utrolig god representant for Den norske kirke, sier Poppe.
Kan nåden romme Quisling?
Presten søker på mange måter å hjelpe Quisling til selverkjennelse og sjelefred før dødsdommen fullbyrdes. Det nye testamentets fortelling om tolleren og fariseeren spiller en viktig rolle, inkludert tollerens bønn: «Gud, vær meg synder nådig!»
– Hva slags blikk har du i filmen på den kristne nåden, noe du har tematisert også i tidligere filmer?
– Jeg opplever jo nåden som sterk. Peder Olsen fører Quisling inn i nådens rom. Men kanskje er det først og fremst prestens selverkjennelse som blir stående i etterkant, sier Poppe.
– Kan nåden også romme Quisling?
– Jeg vil omgå spørsmålet litt ved å si at dødsstraff er problematisk, noe de fleste i dag er enige om. Men rommet for tilgivelsen er enormt stort og skal også være det. Man kan nesten si at ja, den rommer også ham, sier Poppe, som likevel mener det ville vært problematisk om filmen hadde sluttet med nattverden.
Filmens slutt er dermed åpen for tolkning, som vi ikke skal røpe detaljene rundt i dette intervjuet. På den ene siden: Hva kan tilgis? Er det mulig å få tilgivelse for handlinger så alvorlige som dem Quisling gjorde seg skyldig i? Og på den andre: Angret egentlig Quisling? Ingen vet i realiteten sikkert.
Poppe er spent før premieren i Haugesund på søndag, men har en tydelig visjon om sitt virke som filmskaper:
– Film skal utfordre og jeg har alltid ønsket å utfordre, både våre forutinntatte holdninger og våre oppfatninger om verden. Det er kunstens samfunnsoppdrag og mitt kall, sier Erik Poppe.
---
Quislings siste dager
- Den første spillefilmen om Vidkun Quisling har urpremiere på Filmfestivalen i Haugesund søndag kveld
- Filmen beskriver NS-lederen Vidkun Quisling fra arrestasjonen den 9. mai 1945 og frem til han blir henrettet den 24. oktober 1945. Sentralt i filmen står samtalene hans på fengselscella med presten Peder Olsen
- Gard B. Eidsvold spiller rollen som Quisling, mens Anders Danielsen Lie spiller presten
- Regissør er Erik Poppe
- Ordinær kinopremiere er 13. september – da kommer filmen til kinoer over hele landet
---
