Det var fullt på Lillehammer bibliotek da kulturminister Lubna Jaffrey og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun lanserte den nye nasjonale leselyststrategien på Norsk litteraturfestival onsdag. Men etterpå var både direktør i Forleggerforeningen, Trine Skei Grande, og leder i Norsk bibliotekforening, Helene Voldner, skuffet.
– Jeg hadde forventet at det skulle være mer penger her, annet enn til papirbøker i skolen, sier Grande.
Hun har tidligere etterlyst et krafttak på linje med Sveriges milliardsatsing på skolebibliotekene. Nå synes hun regjeringen hadde få friske midler å komme med under lanseringen av leselyststrategien på Lillehammer.
– Regjeringen bevilget 115 millioner kroner til fysiske skolebøker i fjor, og kommer med nye 300 millioner nå. Men i fjor førte bevilgningen til nedgang i kjøpet av papirbøker ute i kommunene.
Hun etterlyser også tematisering av utenforskap, unge uføre, ekstremisme og undergraving av demokratiet, som hun mener er knyttet til voksne og lesing.
– Strategien tar ikke innover seg at vi er i en krise, også når det gjelder voksne, sier Skei Grande.
For lite til folkebibliotekene
– Det er veldig bra at det kommer en nasjonal leselyststrategi, men vi er skuffa over innholdet, sier Helene Voldner, leder i Norsk bibliotekforening.
Hun sier det er uklart hvordan den nye nasjonale leselyststrategien skal gjennomføres.
– Her er det mange store lovnader, men det er uklart om det er nok penger. Snakker vi om skolebibliotek, men glemmer resten av biblioteksektoren? Har du ikke med folkebibliotekene, mister du hele befolkningen.
Hun mener at dersom barn og unge skal lese, så må også voksne lese.
– Og hvor når vi de voksne? De når vi på folkebibliotekene.
Mangler helhet
Voldner er skuffa over at det hun kaller en fullstendig manglende helhet.
– Det er som om regjeringen ikke tar dette på alvor. De snakker om skolebibliotek og kompetanse og ressurser. Og så hopper de rett til lærerne.
Det trengs kompetanse og ressurser på skolebibliotekene, mener Voldner.
– Lærerne er viktige, men de kan ikke løse alt. Har du skolebibliotekarer som samarbeider med lærerne, har vi et helt annet læringsmiljø. Dette nekter regjeringen å forplikte seg til.
– Det er som om regjeringen ikke tar dette på alvor
— Helene Voldner, leder Norsk bibliotekforening
Vil være lydhøre og åpne
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery innrømmer at en leselyststrategi rettet mot barn fra 0 til 19 år, som de nå har lagt fram, ikke er tilstrekkelig til å skape nok leselyst i samfunnet.
– Strategien peker ut en retning, men alle må ta ansvar. Det er mange gode initiativ og tiltak ute i samfunnet som er nevnt her, men også mange som ikke er nevnt. Vi kommer til å være lydhøre og åpne for å utvikle strategien og sørge for at vi får på plass gode tiltak, sier Jaffery.
Rammene for den ekstra satsningen på leselyst beløper seg til godt over en halv milliard kroner fra Kunnskapsdepartementet og et foreløpig usikkert antall millioner fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Blant annet vil kulturministeren styrke innkjøpsordningen til bibliotekene, men summen må hun komme tilbake til senere.
Vil bruke penger på mangfold
– Vi må ha et mangfold av litteratur tilgjengelig, og mulighet til å formidle den litteraturen. Det er noe vi skal bruke penger på framover, sier Jaffery, som selv opplevde å få poser med biblioteksbøker fra tilsatte på bokbussen da hun var barn.
– Jeg er barn av innvandrere og ble tatt ut av klassen min i skolen så jeg skulle lære å lese. Jeg fikk en gul bok med en brun jente på forsiden. Men det varte ikke så lenge. Jeg ble tatt tilbake til klassen min og knekte lesekoden ganske raskt. Vi hadde ingen bøker hjemme, men jeg fikk muligheten til å lese gjennom bokbussen. Bibliotekarene fant fram bøker til meg som de trodde jeg ville like.
– Dette var helt avgjørende for at jeg har fått den sjansen jeg har fått i samfunnet, delta i politikken og faktisk bli kultur- og likestillingsminister, sier Jaffery.
Barnehage og skole i fokus
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker på viktigheten av å ta grep før det er for sent, i en situasjon der nesten fire av ti gutter på ungdomsskolen leser på det laveste nivået.
Hun trekker fram skolen som en svært viktig arena for å nå ut både til barn, som strategien retter seg mot, og foreldre, og å formidle til foreldrene hvor viktig det er å lese høyt sammen med barna sine.
– Barnehage og skole er svært viktig for å nå foreldrene også, sier Nordtun.
Skoler bør ha bibliotek
Hun erkjenner at kommunene også er nødt til å prioritere tiltakene som lanseres i leselyststrategien, men mener at staten med strategien gir et svært tydelig signal om å satse på lesing.
– I forskriften til den nye opplæringsloven vil vi også understreke viktigheten av at alle elever har tilgang til skolebibliotek, sier Nordtun.
I forskriften skal det stå at skolebibliotekene blant annet skal bidra til å utvikle elevenes leseferdigheter og til å utjevne sosiale forskjeller.
---
Ny nasjonal leselyststrategi
- Lansert på Norsk litteraturfestival på Lillehammer av kulturminister Lubna Jaffrey og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
- Har som mål å snu den lave leselysten og de dårlige leseferdighetene blant norske barn og unge.
- Strategien legger opp til å bygge en sterkere kultur for lesing, legge til rette for at barn og unge skal få god tilgang til variert litteratur, satsing på skolebibliotek, og styrke litteraturformidling. I tillegg legger den vekt på økt prioritering av trykte lærebøker i skolen.
Kilde: Sammen om lesning - Leselyststrategien 2024-2030
---
