Sommerferien er bare en måned unna og Senja Sjøkvist Karlsbakk holder opp boka hun vurderer å begynne på straks de lange fridagene setter inn: Grealish ruler. Hun har allerede lest flere av de andre i Simon Mugfords populære serie for unge om de grønne slettenes helter, om hvorfor slike som Haaland, Salah, Mbappé, Messi og De Breuyne har nådd toppen i fotballens verden.
For en 11-åring som spiller for Bjørnevatn, det suksessrike fotballaget i den gamle gruvebygda utenfor Kirkenes, er dette alt man kan ønske seg av en bok:
– Man lærer om fotballspillerne, også kan man kanskje lære litt nye teknikker, forklarer Senja.
Du blir smartere, det er beroligende, og man lærer mye.
— Thorstein D. Fordelsen (10) om lesing
Vant i fjor
Sammen med resten av 5. trinn på Bjørnevatn og Sandnes skole er hun nå på plass på skolebiblioteket. Det er mandag femte time og Sommerles står på dagsorden. Janne Sjøkvist Karlsbakk, skolebibliotekar, spesialpedagog og for øvrig moren til Senja, har med en seg en bunke med bøker som hun vil vise fram til ungene.
Håpet er å gi noen tips til hva de kan sette nesene ned i når skoleferien melder seg.
Ungene vet allerede godt hva Sommerles er, lesekampanjen som barn fra 1.- 7. trinn fra hele landet deltar i. I fjor gikk akkurat denne klassen av med førstepremien i den lokale Sommerles-konkurransen. De fikk komme på biblioteket, se film og spise pizza.
---
Sommerles
- Sommerles er en digital lesekampanje for 1.-7. klasse som varer fra 1. juni til 31. august.
- Barna leser bøker og registrerer dem leser på nettsiden sommerles.no eller på det lokale biblioteket. Da samler de XP (poeng). I det de når bestemte levels (nivå) kan de hente ut premier på biblioteket.
- Kampanjen begynte i 2012 i Vestfold, og har i dag spredt seg til biblioteker over hele landet. I fjor deltok 166.000 barn.
---
Suksess fra Vestfold
Sommerles er kort fortalt en kampanje som pågår hver sommer, der målet er å få flest mulig barn til å lese mest mulig i løpet av ferien. Startskuddet går 1. juni hvert år, og kampanjen avsluttes 31. august. Siden den spede starten i 2012, har dette spredt seg til store deler av landet.
Sommeren 2023, hittil et rekordår, deltok 166.000 barn, og som takk for innsatsen kunne de hente ut nips som krystaller og haitenner, i tillegg til digitale trofeer.
Men lærerne vet at det er selve lesingen som er den store verdien i dette:
– Lesing er ferskvare, og det merkes godt på de elevene som har lest mye i løpet av sommeren, sier Janne Sjøkvist Karlsbakk.
Sommerferieeffekten
På Bjørnevatn og Sandnes skole finnes det også en lærer som har forsket på Sommerles.
Han heter Knut Olav Sommernes, har skrevet masteroppgave om kampanjen, og forklarer at mange skoleelever opplever det som kalles «sommerferieeffekten». Det går ut på at leseferdighetene deres svekkes i løpet av to måneder med sommerferie. For noen barn går det så langt som at lesingen går tilbake til påskenivå, forklarer han.
– Sommerles er i seg selv helt fantastisk, men likevel kan vi spørre om den treffer de som trenger det mest, sier Sommernes og mener to ting kunne vært gjort for å nå elever med svakere leserferdigheter:
For det første kunne man tatt utgangspunkt i leseferdigheter fremfor alder ved poengberegningen, slik at det ble lettere for svake lesere å samle poeng og vinne premier:
– Det sies jo at det er den indre motivasjonen og lesegleden som er viktig i lengden. Men premiene er også en motivasjon, og bidrar til å trekke ungene med. Derfor burde det vært tilrettelagt slik at en tiåring som er en svak leser kunne premieres på lik måte som en tiåring som leser 1000-siders bøker. For kanskje har de gjort samme prestasjon etter sitt nivå, sier Sommernes.
Trenger forbilder
For det andre kunne utvalget av litteratur vært bredere. Per i dag gir ikke leksikon/oppslagsverk poeng, og kun et begrenset utvalg ukeblader (Aftenposten junior).
– Mange av de svake leserne liker nettopp de mer faktabaserte, leksikonaktige bøkene, påpeker Sommernes, og sier undersøkelser har vist at det gjerne er de barna som allerede er dyktige lesere, som deltar i kampanjen.
– Har de som leser mye noe til felles?
– Det som både annen forskning og informantene mine fortalte, er forbilder har mye å si for elevene. Læreren har selvfølgelig stor betydning, men hvis barna blir lest mye for hjemme og de ser at foreldrene sitter med en bok, så stimuleres de til å bruke litteratur selv.
Uten haitenner
I fjor var det 210 barn som deltok på kampanjen i Sør-Varanger, en kommune med omlag 10.000 innbyggere. Barna her leste til sammen 266.659 sider. Det er et snitt på 1270 sider per barn.
Fredrik K. Moldvær som er bibliotekar ved folkebiblioteket i Kirkenes, sier han støtter Sommernes i at det viktigste er at barna leser, ikke hva de leser.
– Det er ikke mye jeg ikke vil godkjenne. Selv om de leser et oppslagsverk eller et Donald Duck-blad, får de jo en leseglede ut av det, sier Moldvær og viser fram en glassmonter som han har rigget opp.
Den full av mobilmagneter, krystaller og vakre steiner, og står midt i biblioteket. Dette er det første du ser når du kommer opp den brede grønne trappa.
Alt er klappet og klart for at både lokale barn og barn som er på ferie kan komme for å få registret bøker og hentet ut premiene sine. Men det er en liten nyhet i år:
– Det var ingen haitenner blant premiene, sier Moldvær.
---
Bibliotekar Fredriks boktips for sommeren
- «En pingles dagbok: Bruk huet» av Jeff Kinney.
- «Amuletten: Bølgerytteren» av Kazu Kibuishi.
- «Historia om Erling Braut Haaland» av Zazzera Johansen
---
– Du blir smartere
Bibliotekaren i Sør-Varanger forteller at samarbeidet med skolene er kjempeviktig for lesekampanjen. Men det er bare Bjørnevatn og Sandnes som har et eget skolebibliotek. Her har de et godt utvalg nye titler, noe som skyldes at de har fått bøker til en verdi av 30.000 kroner årlig fra Kulturrådet, forklarer skolebibliotekar Janne Karlsbakk.
Nå samler hun 5. trinn rundt seg på puffer og saccosekker og begynner å vise fram forskjellige bøker. Fra Krypto-serien til Lappjævel.
– Den her er en fantastisk god bok, sier hun og holder opp Kathrine Nedrejords bok om å være samisk barn på internatskole.
Hun spør om barna har lest noen av bøkene fra før av. De som har det, forteller litt om hva de synes.
En av dem som forteller ivrig, er Thorstein Devold Fordelsen (10). Han var med i Sommerles i fjor, og har planlagt det samme i år. Og selv om han håper på å vinne krystaller, så er det helt andre grunner til at han synes det er kjekt å lese:
– Du blir smartere, det er beroligende, og man lærer mye.
– Hva slags bøker liker du?
– Ragnarok synes jeg er en veldig bra serie. Den er gøy og spennende, har kule tegninger og bra tekst.
Skolebibliotekar Karlsbakk har en time i uka med hvert trinn, og røper at det ikke er mange voksenbøker hun rekker å lese på fritida. Målet er å kjenne både barn og barnebøker godt til å vite hva hun skal anbefale til de forskjellige.
– Og det som jeg håper på, når jeg presenterer bøker, er at barna skal fortelle om sine leseopplevelser og anbefale bøkene til hverandre, slik at det blir sånn «Åh! Dette vil jeg lese», sier Karlsbakk.
