Retten til å strebe etter lykke er et av de helt sentrale begrepene i den amerikanske selvforståelsen. Det står nedfelt som en gudegitt rett i det andre avsnittet av den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776.
Men lykke er slett ikke hva det en gang var.
Det konkluderer den amerikanske grunnlovseksperten Jeffrey Rosen med, som brukte tiden under koronanedstengingen til å sette seg grundig inn i hva mennene bak de tre viktigste dokumentene i det amerikanske demokratiet - uavhengighetserklæringen, grunnloven, og rettighetserklæringen - egentlig selv leste og lot seg inspirere av.
Og det har vært litt av en øyeåpner for Rosen som er direktør for National Constitution Center i Philadelphia.
Grådighet og nytelse
Han skjønte blant annet at retten til streben etter lykke betydde noe helt annet da lærde menn som Benjamin Franklin, John Adams og Thomas Jefferson på 1770- og 80-tallet formulerte tekstene som stadig guider nåtidens USA. Lykkebegrepet slik klassiske filosofer og intellektuelle som Cicero, Xenofon, Montesquieu og Adam Smith definerte det, er nesten stikk motsatt av det amerikanere dyrker i dag.
---
Jeffrey Rosen
- jussprofessor ved George Washington University som skriver om juss, høyesterett og grunnloven i tidsskrifter som The Atlantic og The New Yorker.
- aktuell med boka The Pursuit of Happiness: How Classical Writers on Virtue Inspired the Lives of the Founders and Defined America som kom ut i USA den 13. februar i år
---
– I en stor del av menneskehetens historie har lykke ikke vært uttrykk for det å ha det godt, men for å være god. Det handler ikke om å forfølge den umiddelbare nytelse, men snarere om å etterleve mere langsiktige dyder. Men vi har siden 1960-årene fulgt en moderne forståelse der man hegner om seg og sitt, og hyller grådighet og umiddelbar nytelse, forklarer Rosen.
Meningen med livet
Etter å ha lest og lest, slår han fast at USAs grunnleggere tok utgangspunkt i de langsiktige dydene og at de la vekt på produktivitet og meningsfylte aktiviteter med mål om å bli bedre mennesker.
Som hjelp til alle som ikke har mot eller ork til selv å dykke ned i de gamle tekstene, har Rosen nå laget en slags håndbok: The Pursuit of Happiness: How Classical Writers on Virtue Inspired the Lives of the Founders and Defined America.
Rosen sier selv at det handler om meningen med livet.
– Selvbeherskelse, selvutvikling, å bygge karakter, det å være den beste utgaven av seg selv og å moderere og temme sine uproduktive følelser og lidenskap for å kunne utfolde våre talent på best mulig vis, forklarer han.
Nytt perspektiv
Det sterke bånd grunnleggerne så mellom personlig og politisk selvkontroll, gir for forfatteren også et nytt perspektiv på nåtidens amerikanske samfunn.
– I den klassiske definisjonen var det ingen motsetning mellom selvutvikling og samfunnet for øvrig. Tvertimot. De hang sammen, og selvkontroll var en forutsetning for det politiske styresettet. Hvis ikke vi kunne temme og moderere våres egne egoistiske impulser, ville vi heller ikke være i stand til å leve som produktive medlemmer av et samfunn, sier Rosen.
Republikkens overlevelse
Han trekker også fram grunnleggernes hyppige advarsler om sammenhengen mellem dyder og republikkens overlevelse.
De fryktet at det kunne komme en fremtidig Cæsar som med smiger og løfter om billig luksus kunne overtale folket til å oppgi sin frihet.
– De var grunnleggende utrygge for demagoger. De fryktet at det kunne komme en fremtidig Cæsar som med smiger og løfter om billig luksus kunne overtale folket til å oppgi sin frihet. Det er jo en stor utfordring for det amerikanske demokratiet, og våres grunnleggeres advarsler virker mer forutseende i dag enn noen gang før, sier Rosen.
Eide slaver
Han peker også på at grunnleggerne var ærlige på at de selv kom til kort. Spesielt med tanke på slaveriet. Politiker og plantasjeeier Patrick Henry fra Virginia beskrev for eksempel slaveri som «en praksis like så frastøtende for menneskeheten, som den er uforenelig med Bibelen og destruksjon for friheten.»
Men samme Henry erkjente også:
«Tenk bare at jeg er herre over slaver som jeg selv har kjøpt. Jeg er drevet av det generelle besvær av å leve uten dem. Jeg vil ikke og jeg kan heller ikke rettferdiggjøre det.»
Nåtidens moral
Den selverkjennelsen rommer også en viktig lærdom for Rosen.
– Grunnleggerne hadde - som alle mennesker - feil. De siktet etter intet mindre enn moralsk perfeksjon. Men på mange punkter kunne de ikke levere. Det er slående å se hvordan de alle erkjente eget hykleri omkring slaveri. Det er en god påminnelse i lyset af nåtidens moralske selvtilfredshet.
– Det ligger på mange måter i menneskets natur å rettferdiggjøre seg selv og å hykle i situasjoner der det er vanskelig å endre sin egen oppførsel, sier Rosen og viser blant annet til hvordan mange i dag svikter sine egne idealer med tanke på klimapolitikken.
Stat og kirke
Rosens lesning rommer også interessante blikk på skillet mellom stat og kirke, som amerikanske politikere ofte snakker mye om i et land der religion paradoksalt nok ofte spiller en stor rolle i den politiske debatten.
Men det er ifølge grunnlovsseksperten ikke så mye et paradoks som det høres ut som. Rosen viser til uavhengighetserklæringens ord om at alle mennesker er skapt like, og at de omtalte rettigheter er gitt dem av Skaperen. Men han minner om at første grunnlovstillegg spesifikt hyller pluralismen, og at det ikke står noen steder at det skal være en kristen gud.
– De trodde på at vår rett til liv, frihet og streben etter lykke kom fra Gud eller naturen, ikke fra regjeringen. Men man kan også lese det som at de følte seg sterkt forpliktet til det ikkesekteriske og var dypt skeptiske overfor alle slags religiøse fraksjoner, sier Rosen.
Et meningsfult liv
Så nøkkelbudskapet var at USA ikke skulle ha en statsreligion. Det skulle heller ikke være en antireligiøs nasjon, men en nasjon med plass til religiøs mangfold.
USA er ifølge grunnlovseksperten ikke en perfekt nasjon, og Jeffrey Rosen selv er - som grunnleggerne - ikke et perfekt menneske. Men han mener faktisk at han er blitt et bedre menneske av all sin lesing og nye innsikt.
– Det har gjort meg mer arbeidsom, og det var en av definisjonene på et dydig liv. Jeg har endret måten jeg bruker tiden min på og bruker for eksempel to timer hver morgen til å lese. Det har jeg fra Thomas Jefferson. Jeg føler meg mest tilfreds når jeg er produktiv og står imot fristelsen til at google eller tvitre og i stedet finner meningsfull nytelse og tilfredsstillelse i livslang læring.
