Kultur

Klager på banning i NRK

BANNING: Flere klager på bruken av banneord i «Norges tøffeste» og noen andre av NRKs største og mest populære fjernsynsprogrammer. NRK følger ikke sitt eget språklige regelverk, mener kritikere.

Nylig var det finale i NRK-programmet «Noregs tøffeste». Her fulgte seerne en rekke unge mennesker som konkurrerte mot hverandre i ulike øvelser, før det til slutt ble kåret en vinner. Nå viser det seg at flere har latt seg sjenere over det som muligens kan karakteriseres som «Norges tøffeste språk» blant en del av deltakerne. Da Kringkastingsrådet hadde møte torsdag, lå det på bordet en rekke innsendte klager på banningen i programmet.

– For en dårlig påvirkning NRK bedriver med å lage/sende program med alle de bannord som finnes. Kveldens «Norges tøffeste» var enda et bevis på dårlig etikk og dømmekraft, skriver en av klagerne.

– Et flott program for hele familien, men det er så mye banning og stygg ordbruk at det er plagsomt å se på programmet, skriver en annen og spør om det ikke er mulig å redusere bannskapen og ihvertfall droppe banning i tekstingen:

– Ikke særlig gøy å se med barna. Satan, fy fan, helvete og fette i hver eneste setning.

En annen klager skriver følgende om programmet Nytt på nytt:

– Jeg er mektig lei av banningen på TV, og i dag på NRK, fysj! Er det ikke noen retningslinjer lenger!?

Det er så mye banning og stygg ordbruk at det er plagsomt å se på programmet

—  Klage til NRK på «Norges tøffeste»

Krever språklig rengjøring

Klagene føyer seg inn i en rekke av klager på bannskap i noen av NRKs mest populære programmer de seneste månedene. Nytt på nytt er blant programmene det reageres mest på, ikke minst etter at Ingalill Kolpus i fjor høst kalte energiminister Terje Aasland for en «feig fitte». Også Stjernekamp og Helt Ramme Sporter, som har en ekstra appell yngre seere, er av flere blitt innklaget til Kringkastingsrådet for dårlig språk.

Arnfinn Løyning, som til daglig er pastor i Oslo Østre Frikirke, er blant dem som i fjor høst klaget på programmet Stjernekamp:

– Er det et slikt mangfold av bannord dere ønsker å ha i et slikt familieprogram? Hva hørte vi gjentatte ganger: «Herre Gud», «Faen», «Helvete», pluss pluss. Her må dere foreta en språklig rengjøring, skrev Løyning.

Overfor Vårt Land utdyper han at han synes det er en svært negativ utvikling når det kommer til banning i NRKs fjernsynsprogrammer. Ikke minst synes han det er uheldig at det bannes i familieprogrammer som blir sett av mange barn og unge.

Skolen har iallfall tidligere jobbet bevisst for å unngå banning i timene. NRK må spille på lag med de som ønsker å fremme et godt og kultivert språk i samfunnet vårt, sier Løyning.

– Bør NRK utvise et større ansvar for språket?

– Ja, det tenker jeg absolutt.

NRK må spille på lag med de som ønsker å fremme et godt og kultivert språk i samfunnet vårt

—  Arnfinn Løyning

– NRK tar for lett på banning

Også professor emerita i leksikografi, Ruth Vatvedt Fjeld, mener at NRK tar for lett på banning på skjermen. Fjeld er blant Norges fremste eksperter på fenomenet banning og satt for over et tiår tilbake som språkkonsulent i statskanalen. Hun mener at det er mer banning på NRK nå enn tidligere.

– Det handler blant annet om at en del banneord har mistet sin kraft. Et ord som «jævlig» er nesten blitt en vanlig forsterkning. Men det er likevel ikke noe som bør sies på radio og fjernsyn. Ordet henviser til djevelen og var tidligere svært tabu. Det er unødvendig å bruke det, mener Fjeld.

Hun mener at det er viljen og ikke evnen det står på når NRK ikke tar større grep for å få bukt med banningen på skjermen. Heller ikke da hun selv jobbet i NRK syntes hun at problemene ble adressert kraftig nok.

Isalill Kolpus overtok som lagleder etter Pernille Sørensen i "Nytt på nytt", som hadde sesongpremiere sist helg. Foto: Kjetil Solhøi / NRK

Har utviklet retningslinjer

Siden Fjeld jobbet i NRK, er det utarbeidet retningslinjer for banning i statskanalen. Disse fastslår at NRK skal unngå å bruke støtende ord med mindre det er gode redaksjonelle grunner til det, og at banning i NRK-innhold skal unngås med mindre det er viktig for historien som skal fortelles. Særlig skal NRK unngå banning i innhold for barn. «Både deltakere og programledere i interne og eksterne produksjoner skal gjøres kjent med språkreglene til NRK», heter det i retningslinjene.

– Synes du at NRK etterfølger sine egne retningslinjer?

– Nei, det synes jeg da slett ikke at de gjør! NRK bør gå opp rutinene sine på nytt og bli mer bevisste på at de skal unngå banning i programmene sine. Banning er nesten aldri viktig eller nødvendig. NRK har et stort ansvar i å forme dagligtalen, sier Fjeld.

Banneekspertens råd til NRK er å sette seg ned og notere ned forekomsten av banning i aktuelle programmer, så de får oversikt over omfanget.

– Noen av banneordene som brukes tråkker ikke bare på religionen, de utgjør ofte også en nedvurdering av kvinner. Viss NRK er for slepphendte med språket, er de selv med på den nedvurderingen, mener Fjeld.

– Men er det ikke vanskelig å hindre deltakere i realityprogrammer å banne, for eksempel?

– Nei, deltakerne kan få klar beskjed om språkreglene før de kommer. Og NRK kan selv klippe bort banningen som likevel skjer. Det burde ikke være vanskelig, sier Fjeld.

NRK bør gå opp rutinene sine på nytt og bli mer bevisste på at de skal unngå banning i programmene sine.

—  Ruth Vatvedt Fjeld, professor emerita

Skal være «gode grunner» for å banne

Så hvordan følges retningslinjene opp? Styreleder i NRKs språkstyre, Nina Birgitte Einem, sier at hovedregelen i NRK er at medarbeiderne deres skal ha «veldig gode grunner for å banne». Så hvorfor er det likevel en god del banning i programmer som «Norges tøffeste»?

– Det som skjer skal være så naturlig som mulig. Derfor er det i dette tilfelle ingen aktiv regi på det som skjer utenfor konkurransesituasjonene, for å få fram gode og naturlige mellommenneskelige relasjoner og samtaler, sier Einem til Kringkastingsrådet torsdag.

Einem viser til at redaksjonen for «Norges tøffeste» faktisk klipper bort en del banning i redigeringen, men at de hadde måttet klippe ut mange gode historier dersom de skulle fjernet alt av banning.

– Redaksjonen kommer til å fortsette å jobbe med å minske banning, men de er vel så opptatt av å jobbe med å skape gode forbilder, sier Einem.

NRK tar selvkritikk

Hun mener at det er en balansegang å vise fram ekte mennesker på fjernsyn og samtidig drive språkoppdragelse, ikke minst siden banning blir mye brukt blant unge som forsterkende adjektiv. Einem tar likevel selvkritikk på NRKs vegne på ett punkt:

– I Norges tøffeste er det også en programleder som banner en del. Der kunne og burde produksjonen ha styrt språkbruken bedre, sier hun.

– NRK skal fortsatt ha en restriktiv holdning og tydelige retningslinjer til temaet bannskap. Så vil nok håndhevingen av det variere innen sjanger, tiltenkt publikum og produksjon. Men alle valgene vi tar skal være gjennomtenkte.

NRK skal fortsatt ha en restriktiv holdning og tydelige retningslinjer til temaet bannskap

—  Nina Birgitte Einem, leder for NRKs språkstyre

– Et svært aktivt arbeid

Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier har merket seg den tiltakende banningen i NRK-programmer. Han opplever ikke at NRK ser det som en stor kamp å bli kvitt banningen på skjermen.

– Det er nok ikke et regelverk som strengt etterfølges. Dessverre, sier Haugland.

– Burde NRK stramme inn i forhold til vedtektene sine?

– Ja, det mener jeg. Det er jo et minimum for hva man kan forvente av et regelverk man vil holde seg til. Ellers må man ha en skikkelig debatt der man sier at «vi ønsker ikke å ha denne regelen». Ingenting er verre enn å ha en sovende paragraf som ingen etterlever, sier Haugland.

Nina Birgitte Einem sier til Vårt Land at NRK, i motsetning til det kritikerne mener, følger opp de språklige retningslinjene sine.

– Språkarbeidet i NRK er et svært aktivt arbeid. Så dette er ikke noen sovende regler som ligger og støver ned i en skuffe, sier Einem.

– Så dere tar banning på alvor og jobber for å følge retningslinjene deres?

– Absolutt! Vi er veldig bevisste på NRKs ansvar som en språklig forvalter av godt norsk språk.

---

NRKs retningslinjer for banning

  • NRK ønsker at medarbeiderne våre skal bruke et presist, relevant og inkluderende språk.
  • Vi skal unngå å bruke støtende ord med mindre det er gode redaksjonelle grunner til det.
  • Medarbeidere i NRK skal føre et godt språk, som viser respekt for publikum.
  • Vi skal unngå banning i NRK-innhold, med mindre det er viktig for historien som skal fortelles. Vi skal særlig unngå banning i innhold for barn.
  • Både deltakere og programledere i interne og eksterne produksjoner skal gjøres kjent med språkreglene til NRK

---

Les mer om mer disse temaene:

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur