– Vi som forsker på barnebøker kan ikke sitte på hver vår tue

– Barnelitteratur er et relativt nytt forskningsfelt i Norge. Det er viktig at vi som jobber med denne litteraturen samarbeider og snakker sammen, og ikke blir sittende på hver vår tue, sier professor og barnebokforsker, Åse Marie Ommundsen ved OsloMet.

Forrige uke skrev Vårt Land at barne- og ungdomsbokforfattere har reagert negativt på at Norsk barnebokinstitutt (NBI) sendte egne ansatte forfattere til bokmessen i Kairo, der de også hadde ansvar for de barnelitterære postene.

NBI-direktør Nisrin Maktabi-Barkouki forklarte at de hadde begrensede økonomiske rammer og kort tid på å sette sammen et bredt program. Hun la vekt på at NBI har mye kompetanse, og at de også hadde invitert med forfatterne utenfor instituttet.

Ommundsen mener saken speiler uklarhet knyttet til hva som er NBIs rolle.

– Spørsmålet er kanskje hva samfunnsoppdraget deres består i. Det vet jeg egentlig ikke svaret på, sier hun.

– Lite samlende

NBI får størsteparten av sine økonomiske midler over statsbudsjettet. På stiftelsens nettsider står det at mandatet deres «baserer seg på utdanning av barne- og ungdomsbokforfattere og formidlere, forskning og viktigst av alt – kunnskapsformidling både ut mot lesefeltet og samfunnet generelt.»

Stiftelsen har også tatt på seg prestisjefylte oppgaver. Den utnevner blant annet juryen til Kulturdepartementets priser, som regnes som de største i Norge for barnelitteratur.

---

Norsk barnebokinstitutt

• Et nasjonalt utdannings- og kunnskapssenter for barne- og ungdomslitteratur i Norge. Stiftet i 1979.
• Utdanner barne- og ungdomsbokforfattere og formidlere på bachelor- og masternivå.
• Formidler barne- og ungdomslitteratur gjennom kurs, seminarer, podkast osv.

---

Ommundsen peker på at NBI har innflytelse og makt. Hun etterlyser derfor mer åpenhet og større vilje til å synliggjøre aktuell barnelitteraturforskning fra universiteter og høgskoler. Professoren sammenligner NBI med Svenska barnboksinstitutet og Center for børns litteratur og medier i Danmark, som hun er tettere knyttet til.

– Dette er steder som samler forskere og løfter ny forskning, og som arrangerer konferanser og seminarer åpne for alle. Forskningsmiljøet for barnelitteratur er så lite, og jeg skulle ønske NBI hadde en lignende rolle som disse to. Det er gjennom forskningen at ny kunnskap utvikles, sier hun.

Institusjonene i Danmark og Sverige har derimot ikke egne utdanningsløp, slik NBI har.

Forskningsmiljøet for barnelitteratur er så lite

—  Åse Marie Ommundsen, professor ved OsloMet

Ommundsen forteller at det i hennes forskningsgruppe på OsloMet er 17 personer som forsker på barne- og ungdomslitteratur.

– Kanskje våre funn kan være interessante for NBI?

– Har dere invitert NBI til å samarbeide mer?

– Jeg har sendt e-post til ny direktør med håp om å møtes og snakke om mer samarbeid, og det var hun positiv til, svarer Ommundsen.

– Et bredere kulturelt ansvar

Elise Seip Tønnessen er professor emerita ved Universitetet i Agder og har også barnelitteratur som sitt forskningsområde. Hun opplever NBIs rolle som tydelig.

– Men rollen har ikke alltid vært den samme. Med tiden har NBI lagt mer vekt på forskning og på å fylle hull i den undervisningen som har eksistert. Jeg ser på NBI som supplement til universitetene, og som nettverksbygger.

– Har NBI fungert som nettverksbygger inn mot forskningen?

– Jeg vet ikke så mye om hvordan det fungerer nå. I det siste har NBI hatt en særlig satsing på det flerkulturelle Norge. Om det har gått på bekostning av de som forsker, tør jeg ikke svare på, sier Tønnessen.

Jeg ser på NBI som supplement til universitetene, og som nettverksbygger

—  Elise Seip Tønnessen, professor emerita

Hun peker på at NBI har et bredere kulturelt ansvar enn akademia.

– Min største bekymring har vært at NBI skulle overta undervisningen som universitetene har drevet inn mot læreryrker. Men de har rettet seg mot å utdanne barnebokforfattere.

Tønnessen hadde for ti år siden en professor II-stilling ved NBI, og har også deltatt i et toårig prosjekt i litteraturformidling der fra 2016 til 2018.

– To sider av Kairo-saken

Tønnessen reagerer ikke på at NBI inviterte med seg egne ansatte til bokmessen i Kairo, siden oppgaven var å lage et faglig program. Hun minner om at forfatterne ved NBI er ansatt der på grunn av sitt kunstneriske arbeid, og at fagligheten deres blir målt etter kunstneriske kriterier.

– Men jeg forstår også dem som advarer med tanke på hvem som slipper til. Det handler om hvor bredt norsk litteratur blir presentert i utlandet.

Ønsker samarbeid

Nisrin Maktabi-Barkouki gikk inn i stillingen som direktør i NBI i starten av 2023. Hun skriver i en e-post til Vårt Land at NBI fremover kommer til å styrke arbeidet for å være en samlende arena for det barne- og ungdomslitterære feltet.

– Da vil det være naturlig å i enda større grad invitere til samarbeid rundt ulike seminarer, arrangement og forskning.

Maktabi-Barkouki sier forskning innen barne- og ungdomslitteratur er helt vesentlig for NBI, siden utdanningene de tilbyr er forskningsbaserte.

– Våre utdanningers behov vil alltid være avgjørende for valg av forskningstema, siden vi må prioritere ressursbruken. Men vi er åpne for både å invitere inn til samarbeid rundt forskning og å bidra inn i andres forskningsarbeid, skriver hun.

Maktabi-Barkouki sier NBI opplever at det er et godt samarbeid på det feltet, og at det er ulike og interessante innfallsvinkler til forskningen.