– Uryddig norsk deltakelse på bokmessen i Kairo

– Jeg tenker at det er uryddig, og at det går ut over profesjonaliteten til hele feltet, sier forfatter og illustratør Lene Ask.

Hun er kritisk til at Norsk barnebokinstitutt (NBI), som hadde ansvar for det barnelitterære programmet under bokmessen i Kairo i vinter, valgte å ta med mange forfattere som også er tilknyttet stiftelsen.

Norge var gjesteland da bokmessen ble avholdt 25. januar til 6. februar. Det norske programmet ble åpnet av kronprinsesse Mette-Marit, med utenriksminister Espen Barth Eide til stede. Det var Senter for norsk litteratur i utlandet (NORLA) som ledet gjestelandsprosjektet, og som inviterte NBI med som samarbeidspartner.

Vårt Land kjenner til at flere har reagert på at NBI frontet forfattere som er tilknyttet instituttet. Det bekreftes blant annet av foreningen Norske barne- og ungdomsbokforfattere (se lenger ned i saken).

Mange med tilknytning

En opptelling viser at fire av ni barne- og ungdomsbokforfatterne som deltok på messen i regi av NBI, er ansatt der. I tillegg er én student på masterprogrammet. To har en mer uformell forbindelse, der én nylig har vært ansatt i en fireårig professorstilling og én er gift med og har skrevet bøker sammen med en ansatt som også deltok.

Ask peker på at det fremstår uklart om deltakerne var invitert i kraft av å være ansatte ved NBI eller forfattere, eller begge deler. Når hele det offisielle Norge er representert i Kairo, bør det også være klare regler og åpenhet omkring hvorfor folk blir valgt ut, fremhever hun.

Når NBI skriver om hva de har lagt vekt på i programmet, sier de ingenting om at de vil fronte egne ansatte

—  Lene Ask, forfatter og illustratør

– Det oppleves uoversiktlig, og det er dét jeg først og fremst synes er problematisk. Når NBI skriver om hva de har lagt vekt på i programmet, sier de ingenting om at de vil fronte egne ansatte.

– Ikke uryddig

NBI-direktør Nisrin Maktabi-Barkouki bekrefter at flere forfattere ansatt i stiftelsen deltok i programmet i Kairo. Hun svarer følgende på kritikken:

– Jeg kan forstå at mange har spørsmål knyttet til hvem som deltok, selve programmet og hvilken tanke som lå bak NBIs deltagelse som samarbeidspartner for NORLA, men at det er uoversiktlig og uryddig er jeg ikke enig i. At det skulle gå ut over profesjonaliteten til hele feltet, synes jeg er underlig. Det er tross alt ikke privatpersoner som har vært på bokmessen, men et nasjonalt utdannings- og kunnskapssenter.

Maktabi-Barkouki forklarer at henvendelsen fra NORLA kom i februar 2023, under ett år i forkant av messen. På det tidspunktet var budsjettet for 2024 allerede lagt, og dermed var det for sent å søke ekstra midler. NBI får mesteparten av driftsmidlene direkte fra Kulturdepartementet.

– Vi så oss dermed nødt til å planlegge ut ifra driftsmidlene vi har. For å få til et program vi kunne gjennomføre, landet vi på en ordning der vi brukte interne og nøye utvalgte eksterne forfattere med ulik kompetanse.

---

Bokmessen i Kairo

• Ble avholdt 24. januar–6. februar i år. Hadde nær 5 millioner besøkende.
• Norge var gjesteland på årets messe, og 20 norske forfattere, oversettere og formidlere deltok.
• Senter for norsk litteratur i utlandet (NORLA) ledet gjestelandsprosjektet. Norsk Barnebokinstitutt (NBI) var samarbeidspartner med ansvar for det barnelitterære programmet. Også MUNCH var samarbeidspartner.
• Det norske gjestelandsprogrammet omfattet 70 poster, og ble åpnet av H.K.H Kronprinsesse Mette-Marit.

---

Hun legger til at bokmessen i Kairo ønsket et bredt litterært program – altså noe mer enn bare enkeltstående bokpresentasjoner.

– Du har tidligere uttalt at målet i samtlige programposter har vært «å fremme det særegne i den norske barne- og ungdomslitteraturen». Ble dette godt nok ivaretatt når det i så stor grad var NBIs egne ansatte som var representert?

– Det vil jeg absolutt si. Kombinasjonen av våre ansatte og de eksterne forfatterne bidro til at vi fikk belyst det særegne, og ikke minst mangfoldet.

Det er bare bra at det stilles spørsmål, men det må ikke trekkes forhastede konklusjoner

—  Nisrin Maktabi-Barkouki, direktør ved NBI

Maktabi-Barkouki sier NBI kjenner til at det har kommet reaksjoner. Hun sier forfatterne fra NBI først og fremst var der som ansatte, men at de er ansatt også i kraft av å være forfattere, og at forfatterrollen var relevant når de skulle belyse sider ved den norske barnelitteraturen.

– Det er bare bra at det stilles spørsmål, men det må ikke trekkes forhastede konklusjoner. Vi ønsker full åpenhet, det er alle tjent med. Så langt har jeg ikke fått en eneste formell henvendelse på mitt bord om denne saken.

---

Norsk barnebokinstitutt

• Et nasjonalt utdannings- og kunnskapssenter for barne- og ungdomslitteratur i Norge. Stiftet i 1979.
• Utdanner barne- og ungdomsbokforfattere og formidlere på bachelor- og masternivå.
• Formidler barne- og ungdomslitteratur gjennom kurs, seminarer, podkast osv.

---

Venter på evaluering

NBU har imidlertid blitt kontaktet av forfattere som har reagert på andelen NBI-forfattere i Kairo, og som mener dette har fremstått som uryddig utad. Det forteller styreleder i foreningen, Alexander Løken.

– Er oppdraget å vise frem bredden i norsk litteratur, så er det jo det man må gjøre. Det blir veldig påfallende når så mange forfattere på messen er tilknyttet NBI, selv om det er kjempeflinke folk som jobber der, sier han.

Løken forteller at NORLA skal gjøre en evaluering av messen. Han sitter selv i styret til NORLA, men sier han ikke kjenner til hva som ligger til grunn for at bokmessen ble organisert slik den ble.

Løken understreker at mange av forfatterne som jobber i NBI også er medlem i NBU.

– For oss er det viktig å få fram at dette ikke handler om at forfattere blir satt opp mot hverandre. Dette må løses på et høyere nivå, etter en grundig evaluering. Målet må være å gå klokere inn i neste samarbeid, og å sørge for at alle føler seg ivaretatt.

Lite oversatt barnelitteratur

Direktør i NORLA, Margit Walsø, skriver i en e-post til Vårt Land at de har god erfaring med å samarbeide med ulike organisasjoner og institusjoner.

– Vanligvis vil NORLA invitere med forfattere som er utgitt på det aktuelle språket, for å promotere bøkene deres og gi leserne mulighet til å lese på sitt språk. I det arabiskspråklige bokmarkedet er det utgitt relativt få norske verk hittil. Det var derfor ikke veldig mange norske forfattere aktuelle med nye bøker på arabisk.

Hun legger til at NORLAs målsetting i Kairo er å styrke tilgangen av oversettere fra norsk til arabisk, bygge nettverk og styrke dialogen mellom norsk og arabisk offentlighet.

– Hvilket mandat ga dere NBI da de ble invitert med som samarbeidspartnere?

– Vi inviterte NBI til å lage et fagprogram om barnelitteratur som en del av gjestelandsprogrammet og et leseprogram rettet mot barn på messeområdet.

– Hva tenker NORLA om at NBI tok så mange egne ansatte inn i programmet?

– Våre organisasjoner har ulike mandat og oppgaver, og en del av samarbeidet er å gi hverandre frihet til å løse oppgaven. NBIs program, med både ansatte og eksterne forfattere, utfylte NORLAs, som hadde invitert med forfattere med bøker på arabisk; blant dem Hanne Ørstavik og Mohamad Al Mofty, svarer Walsø.

– Et underlig inntrykk

Forlagssjef for barn og ungdom i Aschehoug, Sverre Henmo, kjenner også godt til reaksjonene fra forfattere og forlagsfolk som ikke var med til Kairo. Han sier det var «et underlig inntrykk som ble sendt hjem til Norge».

– Det vi fikk se, var at NBI dro på tur med sine ansatte. Det føltes ikke helt som bredden i norsk litteratur, og heller ikke at det nødvendigvis alltid var den mest nyskapende og spennende litteraturen som ble presentert.

Norsk barnelitteratur har posisjonert seg som både litterær og nyskapende, fremhever Henmo. Han peker samtidig på at det i den arabiske konteksten kanskje ikke hadde vært riktig å presentere det aller mest eksperimentelle.

Det var en god del misnøye i bransjen

—  Sverre Henmo, forlagssjef i Aschehoug

– Det eneste jeg kan si noe om, er at det var en god del misnøye i bransjen.

Henmo kaller det barnelitterære feltet for ekstremt konsensuspreget, og trekker det frem som en grunn til at få vil stå åpent frem med kritikk.

– Sjangeren er litt under press fra alle kanter og alltid har slitt med å bli sett. Man er redde for at alt skal falle sammen, dersom man begynner å kritisere hverandre. Barnelitteraturen er en andedam hvor alle kjenner alle. Det er ingen kultur for å kritisere hverandre i offentligheten.