Blir det oppstandelse med ny Jesus C. Superstar?

– Jeg har et avklart forhold til religion og anser meg selv som kristen. Jeg ser på religion som en livslære som handler om at smarte mennesker har satt sammen en del leveregler og tanker om det å være menneske, sier Aksel Hennie, som skal spille hovedrollen som Jesus.

Musikalen Jesus Christ Superstar settes nå opp av Scenekvelder på Folketeateret i Oslo, med premiere 30. august. Den ble først gitt ut på plate i 1970. Filmen kom i 1973.

Anklagene om blasfemi var sterke i begynnelsen, også i Norge. Det store ankepunktet var at oppstandelsen var utelatt i historien om Jesus. Hvor vidt oppstandelsen er med eller ikke i oppsetningen på Folketeatret, kjenner ikke Vårt Land til.

Kritisert på 70-tallet

«Rockeoperaen ‘Jesus Christ Superstar’ er ikke evangelisk», slo Arnold Børud fast i 1972, ifølge Ringsaker Blad, i desember dette året. «Den er en del av en strømning hvor Jesus blir kommersielt utnyttet», parafraserte avisen Børud videre.

Omtrent samtidig hadde 16 år gamle Harald Stanghelle vært på London-tur og sett musikalen. Da en norsk oppsetning ble vurdert, advarte han sterkt mot å vise frem det som i hans øyne var blasfemi. Ungdommens sensurholdninger har han senere tatt avstand til.

Aksel Hennie: – Anser meg selv som kristen

– Jeg opplever ikke at dette stykket er blasfemisk i det hele tatt, sier Aksel Hennie.

Fra oppveksten har han tatt med seg den kristne troa. Kristendommen har vært med ham fra barnsben av, gjennom høytider og kirketurer.

– Dette er ikke noe jeg tar lett på, sier Hennie om rollen som Jesus.

Som med alle karakterer han spiller, går han inn i Jesus-rollen med stor ærefrykt. Musikalsjangeren er dessuten helt ny for ham. Dette blir første gang skuespilleren skal synge på scenen.

– Religionsdelen er selvfølgelig en del av den ærefrykten.

Jeg har et avklart forhold til religion og anser meg selv som kristen

—  Aksel Hennie, skuespiller

Synes tilgivelse er vanskelig

For Hennie er ikke tilgivelse lett, sier han. Da er det fint å ha en religion, men også en kultur, som likevel kan lære ham noe om tematikken.

– Det nye testamente, eller historien om Jesus, er for meg historien om en mann, et individ. Det som gjør den boka så fascinerende er at det handler om et menneske i tvil, det handler om et menneske i problemer, som har utfordringer. I dette stykket så handler det også i stor grad om tvil og slit. Å endre seg og være sterk i troen, men likevel bli prøvet.

I dette stykket så handler det også i stor grad om tvil og slit

—  Aksel Hennie, skuespiller

Kaller Gud «god kraft»

Hennies inngang til religion er «minst mulig magi, mest mulig realisme».

– Det handler om å velge det rette, og eventuelt velge bort ting man ikke tror på. Man skal kunne sette spørsmål ved ting. Det er derfor religion ikke burde være politikk. Det burde heller være individuelt og nært.

Når Aksel Hennie leser i Bibelen, er det med et litt annerledes blikk:

– Hvis man bytter ut ordet Gud med god kraft, da kommer man langt. Da slipper man å tenke på Jesus som sønn av magi.

Fysiske mirakler, som å gå på vannet eller gjøre vann til vin, er Hennie mindre opptatt av. For ham ligger miraklene i hverdagsgleden.

Når Ingrid synger på en konsert, så føler jeg at hun kan gå på vann

—  Aksel Hennie, skuespiller

Vårt Land møter Hennie sammen med Ingrid Helene Håvik under presselanseringen av rollebesetningen. Håvik, som til vanlig er vokalist i bandet Highasakite, skal spille Maria Magdalena. I rockeoperaen er Maria Magdalena støttespiller for Jesus, og dessuten hemmelig, ulykkelig forelsket i ham.

– Når Ingrid synger på en konsert, så føler jeg at hun kan gå på vann. Det er symboler og forklaringer på fantastiske mennesker.

---

Bråket rundt Jesus Christ Superstar

• Jesus Christ Superstar ble først utgitt på plate i 1970, etter at tekstforfatter Tim Rice og komponist Andrew Lloyd Webber – henholdsvis 26 og 22 år gamle dette året – slo seg sammen om en rockeopera som skulle rokke ved tradisjonelle forestillinger av både Jesus og Judas.
• I USA gikk platen rett til hitlistene, og året etter var en oppsetning sceneklar i New York. Jesus som sammensatt karakter, dypt menneskelig og ikke minst superstjerne skapte debatt allerede da.

• Siden har filmversjonen fra 1973 blitt en kultklassiker blant musikalelskere. Da stereotypiske, hvite Jesus ble spilt av Ted Neeley, mens svarte Carl Anderson er Judas, kom rasismeanklager inn i debatten rundt rockeoperaen. Samtidig er Judas langt fra svartmalt i denne versjonen av lidelseshistorien.
• Dette er musikalens historie: En hippie-gjeng er på plass i ørkenen i Israel. En opprørsk gruppe kretser rundt Jesus, gruppas stjerne og erklærte Guds sønn. I mellomtiden har en av gruppas medlemmer, Judas Iskariot, begynt å se seg lei Jesus-svermeriet. Er det blitt for mye fokus på individet, fremfor saken og forkynnelsen av det gode? Og hva kan gruppa frykte dersom de blir for høylytte? Konflikten mellom Jesus og Judas er sentral i rockeoperaen, der begge karakterer har en kompleksitet som gjør det vanskelig å skulle vite hvem som egentlig har rett.
• Her er det ikke blodpenger Judas forræder Jesus for. Det er bekymringer for flokken og frykt for romerne som gjør at han oppgir Jesus – mest for å stoppe ham. Men: til slutt blir Jesus korsfestet av romerne, mens Judas henger seg selv – akkurat som i Bibelen. Ved korsfestelsen stopper også filmen. Her er ingen tid til oppstandelse.
• – Det er slik at vi ikke ser på Kristus som Gud, men simpelthen riktig mann til riktig til på riktig sted, sa tekstforfatter Tim Rice til Time Magazine da rockeoperaen først kom ut som album i 1970. Sitatet var med på å forsterke blasfemianklagene mot prosjektet.

---

Mye nytt for Ingrid fra Highasakite

Ingrid Helene Håvik har ikke noe særlig forhold til tro fra før av, forteller hun. Rollen som Maria Magdalena ble tildelt henne to dager før vi møter henne. Selv om Håvik er godt vant med å stå på en scene, er skuespill noe nytt.

– Det er ikke noen replikker, det er musikk og sikkert en del koreografi. Jeg har troen på at dette skal gå fint, men det blir en stretch for meg, sier Håvik.

Motspiller Hennie er overhodet ikke bekymret:

– Er det én utøvende kunstner som jeg kjenner til, som vet akkurat hva slags følelser hun uttrykker og hvilke ord hun bruker, så er det Ingrid. Hun har en helt egen tilstedeværelse i musikken.

Bjarte Tjøstheim går til den mørke siden

På Folketeateret møter vi også Judas, Peter og kong Herodes – eller Jeppe Beck Laursen, Jonas Oftebro og Bjarte Tjøstheim i rollene. Ingen av de tre mener stykket er særlig kontroversielt i dag.

For Tjøstheim er kong Herodes likevel den «største utfordringen» han har påtatt seg «noen gang».

– Å skulle stå på en scene og synge foran tusen i salen, har jeg jo aldri gjort før.

Det er mer spennende å se det fra Judas’ side

—  Bjarte Tjøstheim, skuespiller og komiker

– Vi møter en annen Judas-skikkelse i stykket enn mange er vant til. Hva tenker du om det?

– Musikalen var kjempekontroversiell da den ble satt opp i Norge for første gang, og noen vil kanskje synes den er kontroversiell den dag i dag. Selv synes jeg ikke det er så veldig kontroversielt. Det er mer spennende å se det fra Judas’ side og utforske mer av den karakteren, sier Tjøstheim.

Bjarte Tjøstheim er prestesønn, og tuller med at han nå «går over til den mørke siden» ved å spille kong Herodes.

– Det er jo alltid spennende å få lov til å spille skurkerolle.

Også Jonas Oftebros forhold til religion, er koblet til faren. Nils Ole Oftebro, også skuespiller, har tidligere snakket med Vårt Land om sin tro.

– Jeg har en far som er ganske kristen. Så jeg kjenner jo historien relativt godt, sier Oftebro, som går inn i rollen som Peter.

Han har forberedt seg ved å se filmen fra 1973

Kaller Judas sympatisk og sammensatt

Jeppe Beck Laursen spiller mannen som svek Jesus:

– For meg er dette en fantastisk mulighet til å portrettere en av historiens mest omtalte personer. Jeg vil prøve å gjøre et lite dypdykk i ham og finne ham som menneske. Finne grunnene til at han gjorde det han gjorde, og prøve å få det fram så godt som mulig, Laursen.

Selv om Laursen har respekt for at andre tror på historien han nå skal være med å spille, er han ikke troende selv.