Vil sprenge kristenbobla med nye julefortellinger

Fortellingen om Jesu fødsel er, slik Lukas forteller den, på 361 ord. Den forunderlig rike teksten er ikke større enn at den fyller én spalte her på denne avissida.

– Det er ikke til å komme fra at juleevangeliet er en grunnfortelling i vår kultur. Etter nesten to tusen år, er det fremdeles noe av det vakreste som er skrevet, sier forlagsredaktør Gabriel Michael Vosgraff Moro.

Da han begynte i Verbum forlag i vår, var juleboka noe av det første han tok fatt i. Sju år tidligere hadde forlaget gitt ut boka I de dager med 24 fortellinger skrevet på oppdrag for Den norske kirke året før. Tekstene utgjorde kirkas julekalender, med forfatteren Brynjulf Jung Tjønn som redaktør.

Lette å be

I sommer kontaktet Moro rundt 40 forfattere med spørsmålet om de ville skrive en tekst inspirert av juleevangeliet. Noen måtte si nei fordi de var travle med å sluttføre egne bøker innfor bokhøsten. Mange av dem ville gjerne bli spurt igjen. Andre innvendte at de var ateister. Etter at Moro hadde understreket at det ikke var noen hindring, var det enkelte som likevel sa ja.

– Målet er ei bok som det ikke skal føles vanskelig å plukke opp også for en som ikke feirer en kristen jul. Vi vil at den skal åpne opp for mennesker med ulike forhold til kristendommen og nå utenfor kristenbobla, sier Verbum-redaktøren.

Beskjeden fra forlaget var klar: Skriv hva du vil, enten du er troende, vaklende eller nyfrelst ateist.

Jul i juli

Å skrive om jul i juli, har ikke vært noen hindring. Fristen de fikk var kort. Når Moro svarer på telefonen, er han travel med å bestille flere bøker fra trykkeriet etter at en av bokkjedene har valgt å kjøre en kampanje på boka.

– Det har gått fort. Jeg var spent på responsen, med den har vært svært positiv. Få har takket nei med den begrunnelse at de ikke vil gå inn i en bibeltekst. Mange har vært glade for å bli spurt. Jeg har ikke tenkt på trostilhørighet, selv om jeg ante noe om interessen for religion hos enkelte, forteller Moro.

Antagelig er det slik Jonny Halberg skriver i sitt korte essay at Jesu fødsel også̊ er et indre sted: «Dette indre stedet deles på naivt og fredsommelig vis hver jul.»

Forfatteren Lars Elling var den som leverte først. Det er neppe derfor at hans lille novelle Bebudelse innleder boka. Lesningen skyter fart når vi møter den travle taxisjåføren. Han har tatt en fertilitetstest på vei hjem til kona, som har prøvd å nå ham med en stor beskjed.

Bensinstasjon

Bibelens Maria fikk også en beskjed, slik gjeterne på jordet fikk det av engelen. Og det var i englenes jubelsang, Moro fant bokas tittel: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som Gud har glede i.»

– Vi var veldig fornøyde da vi fant den tittelen, forteller redaktøren.

Selv om tekstene er sprikende både i form og innhold, er det blant mennesker fortellingene utspiller seg. Karoline Brændjord forteller: «Jeg ble født som den nye pakten mellom foreldrene mine og livet. Jeg skulle være som nysnø, dekke over alt som hadde rammet før.»

---

Aktuell bok

• Blant mennesker inneholder tekster inspirert av juleevangeliet, skrevet av 22 forfattere
• Verbum forlag 2023

---

Carl Frode Tillers tekst er like hard som det er kaldt i de kjempekristne besteforeldrenes mursteinshus: «Eg likte meg ikkje heime hos dei. Bestefar forsøkte å la nærmast einkvar samtale gli over til å handle om kristendom og Gud». Juleevangeliet blir lest med varmende effekt i mursteinskulda også.

I Håkon Øvreås fortelling Miraklet i Røldal skjer det i de dager på en bensinstasjon: «Yosef hjalp dama på bensinstasjonen med å rigge til et leie for Maria. En gammel sofa fikk være seng. Maria la seg og hvilte med barnet på brystet. Med ett sto barna i døråpningen.»

[ Intervju: Kjell Arild Pollestad nekter å «pynte» på bibelteksten  ]

Noe av det vakreste

– Oppbyggelig litteratur er kanskje et gammelmodig begrep, men i hvilken grad vil du si at tekstene er oppbyggelige?

– Noen av dem har elementer av klassisk oppbyggelighet, tekstene til Knut Ødegård og Håkon Øvreås kan nevnes. Men jeg har ikke tenkt at bidragene behøver å være oppbyggelige i tradisjonell forstand. Det viktigste har vært at det skal være gode litterære tekster.

Juleevangeliet er en tekst som berører alle på en eller annen måte

—  Gabriel Michael Vosgraff Moro, redaktør i Verbum

Kristian Klausens novelle Verdens håp kommer på trykk i Vårt Lands adventbilag 1. desember.

– Det er en hardkokt novelle, men det er et slags håp i den også. Det som er ens favoritt, kan være noe en annen ikke tar til seg. Håpet er at de fleste vil finne mer enn en tekst som berører, sier Moro.

Juleevangeliet er en svært slitesterk liten fortelling, fremhever han.

– Uavhengig av historisk nøyaktighet eller leserens tro, har den noe helt grunnleggende menneskelig over seg. Den har gitt oss bilder som har gått inn som en grunnfortelling i vår vestlige kultur. Selv er jeg vokst opp med den som Jakob Weidemann har illustrert. Det er en tekst som berører alle på en eller annen måte.

– Hvilken rolle har dere tiltenkt humoren i denne samlingen?

– Vi visste at spør vi Knut Nærum, så får vi en frekk tekst med humor. Noen vil kanskje reagere på det, jeg synes den er innenfor på sin måte. Og jeg tror han er kry over å bli spurt av Bibelselskapet, svarer Moro.

[ Fra «flaut» til «forrykende» – dette er dommen over 12 barnebibler ]