Kronprins med Jesus som forbilde

«Det var slik jeg lærte om Jesus, og det var nok på grunn av Berit at jeg fikk Jesus som forbilde. Jesus kunne prate med høy og lav, fattig og rik. Han spiste med tollere og syndere, som de blir kalt i Bibelen. Det likte jeg».

I kapittelet «Bøkene vi leste», som sitatet er hentet fra, forteller kronprins Haakon om Berit Tversland, som passet på ham og Märtha Louise da de var små. Hun leste bibelfortellinger for dem, mellom barnebøker og annen oppdragende litteratur.

I Haakon – historier om en tronarving lar forfatter Kjetil Østli kronprinsen snakke i jeg-person i en rekke kapitler. Her åpner han blant annet opp om barnetroen og gudstjenester som har gjort inntrykk, og han reflekterer rundt mennesket og Gud.

Barnetroen

Tversland var guvernante for Märtha Louise og kronprins Haakon i tolv år, fra 1977. Siden har hun hatt ulike roller i Det kongelige hoff frem til hun pensjonerte seg i 2012.

Det er utvilsomt interessant hvor langt kronprinsen går i å formidle en inderlighet i sitt forhold til kristendommen

—  Tore Rem, kongebiograf

At Jesus tidlig ble et forbilde for ham, er det altså hun som får æren for. Kronprinsen beskriver også en scene fra sin egen konfirmasjon. Her hadde han øvd inn første kapittel fra Johannesevangeliet, som han fremførte for gjestene.

«Da jeg var ferdig, ga bestefar et lite nikk til Berit, et kort, men anerkjennende nikk. Senere har Berit fortalt meg at dette var den eneste gangen hun så kong Olav rørt», står det i boken.

Litteraturviter og forfatter Tore Rem har tidligere skrevet et trebindsverk om kong Olav V. Han forklarer at kronprins Haakon i den nye boken kobler seg på kongehusets religiøse tradisjoner.

– Når kronprins Haakon Magnus uttaler seg som han gjør her, står han jo i en kongelig tradisjon. Kong Olav var enda tydeligere enn kong Harald på dette området, skriver han i en e-post til Vårt Land.

[ «Tronarvingen trer tydelig frem i Kjetil Østlis nye biografi» ]

Tore Rem har fått lese kapittelet «Bøkene vi leste», samt et par andre utdrag fra biografien når han kommenterer.

– Men også kong Harald går jo i kirken og var tilhenger av å beholde den såkalte bekjennelsesplikten da Grunnloven ble endret i 2008. Det er ingen tvil om at dette betyr noe for kongefamilien, at de finner støtte for gjerningen i troen.

Bekjennelsesplikten viser til at Norges monark, etter Grunnloven, skal slutte seg til den evangelisk-lutherske tro. Kong Harald uttrykte selv ønske om å beholde denne da spørsmål om å fjerne den ble bragt opp i Stortinget.

– Har vært viktig for kirken

Selv om den kristne troen ligger nær kongefamilien, mener Rem at kronprinsen velger å gå lenger i sine refleksjoner enn det han er pliktig til.

---

Ny biografi

• Haakon – historier om en tronarving er skrevet av Kjetil Stensvik Østli i samarbeid med Kronprins Haakon
• Biografien er utgitt på Cappelen Damm.

---

– Det er utvilsomt interessant hvor langt kronprins Haakon Magnus går i å formidle en inderlighet i sitt forhold til kristendommen, og at han så tydelig framhever Jesus som forbilde. Så langt behøvde han selvsagt ikke å gå i offentligheten, og det i et norsk samfunn som er atskillig mer sekulært og også livssynsmangfoldig enn det var på kong Olavs tid.

– Jeg vil tro at han er seg bevisst signalene han sender, og det er ingen tvil om at lignende signaler fra de kongelige tidligere har vært viktige for kirken, som en bekreftelse på kristendommens betydning i samfunnet, sier Rem.

Møtte natten med Gud i tankene

En annen betraktning man kan lese i biografien, er kronprinsens opplevelse av dronning Sonjas godnattvers fra barndommen. Hun pleide å sitere Henrik Wergeland:

«Moren min hadde noen rim hun sa. Dem hadde hun fra sin mor… Godnatt godnatt! Kryp under… vent litt… Godnatt godnatt. Kryp under ditt dekken, med nelliker stukket, med roser besatt, med sølvhvite blader fra bringebærhekken… Og så kom slutten. Den er skummel om man analyserer den… I morgen igjen, hvis Gud så vil, vekkes du opp til fuglenes spill. Det er altså en risiko for at du ikke våkner i morgen, det bestemmer Gud. Den analysen forholdt jeg meg ikke til. Jeg la til grunn at Gud ville at jeg skulle våkne neste morgen. For meg var det en fin måte å møte natten på», forteller kronprinsen.

[ Mener krigsårene styrket kong Olavs tro ]

Som voksen beskriver han flere møter med det kristne som har gått inn på ham. Blant annet gjorde det inntrykk da den sørafrikanske kirkelederen Desmond Tutu tok ham med på gudstjeneste på en reise med Kirkens Nødhjelp.

Tvetydig om skaperverket og døden

Egne betraktninger om Gud som skaper, er også inkludert i boken. I et kapittel om å ikke ta seg selv så høytidelig, siterer han filmen The Gladiator: «We are all shadows and dust». Kronprinsens tanker trekkes mot Bibelen.

«Vi er skygger og støv, vi er atomer, og det er helt greit. Samtidig har «støv» en bibelsk assosiasjon. Da Gud skapte mennesket, tok han støv fra marken og pustet ånd i det. Der er balansen, akkurat der. Vi kaster skygger – så lenge vi er her. Livet er skjørt og flyktig. Vi er ikke mer enn støv. Samtidig er vi pustet på av gudene».

Tore Rem mener at det er noe tvetydig i denne delen, mye grunnet det som kommer etterpå. Kronprinsen refererer til et foredrag med Per Fugelli, der sosialmedisineren snakker om at «livet er vanskelig, og vi vet jo hvor det ender».

[ Disse kan få Petter Dass-prisen  ]

«Hvis vi har flaks og unngår ulykker eller akutt sykdom, dør vi av at kroppen forvitrer. Vi er på en måte på vei mot avgrunnen uansett, i fritt fall, og det eneste vi kan gjøre, er å være god mot personen ved siden av oss i fallet», lyder kronprins Haakons betraktninger videre.

– Denne betraktningen leser jeg som litt tvetydig, må jeg innrømme. Kronprinsen assosierer «skygger og støv» med noe bibelsk, og med skapelsen og det guddommelige, men samtidig siterer han Per Fugelli på at vi «vet hvor det ender». Her synes ikke kronprinsen å se noen annen utgang enn «avgrunnen», og refererer til en mer allmenn humanistisk etikk, kommenterer Tore Rem.

Vårt Land har vært i kontakt med Berit Tversland og Gunnar Stålsett, som begge er nevnt i boken. De ønsker ikke å kommentere saken før de har fått lese boken.