Kultur

Faktisk gjenopptar faktasatsing

MEDIER: Mandag startet verifiseringssamarbeidet i norsk presse opp igjen, aktualisert av situasjonen i Midtøsten. – Men det at et bilde blir verifisert, betyr ikke at det forteller sannheten om krigen, påpeker journalistprofessor Steen Steensen.

Faktisk Verifiserbar var et samarbeidsprosjekt som ble iverksatt etter den russiske invasjonen i Ukraina i 2022. Målet: Å verifisere bilder og videoer fra krigen, til bruk for en samlet norsk presse via en felles mediebank.

Prosjektet ble stanset i januar på grunn av manglende finansiering.

Men nå settes det i gang igjen, som følge av den kritiske situasjonen i Midtøsten. Journalisten.no var først til å omtale saken.

– Behovet er prekært. Bare erfaringene vi har gjort siden forrige lørdag, tilsier at dette er ekstremt viktig å få på plass, sier Olav Østrem, konstituert ansvarlig redaktør for Faktisk.no.

– Det kommer inn voldsomt mange inntrykk både fra utenlandske medier, de stridende partene og privatpersoner verden rundt. De norske mediene må sortere det og finne ut hva man kan stole på. Det er vanskelig å navigere for pressen nå, og det blir ekstra vanskelig siden det en konflikt der folk gjerne har mange investerte tanker og meninger i utgangspunktet, sier han.

– Unikt

Faktasjekkingsarbeidet er et samarbeid mellom NRK, NTB og Institutt for journalistikk. Det er Faktisk.no som fasiliteter det – en ideell organisasjon som jobber med faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.

Siden prosjektet knyttet til Ukraina-krigen ble lagt på is, har Faktisk.no forsøkt å få i gang et mer permanent prosjekt.

– Vi føler nok at behovet for en slik tjeneste er der hele tiden, og at det har vært viktig å videreføre den kompetansen som ble bygget opp i forbindelse med Ukraina, sier Østrem.

Kan kaller arbeidet unikt, fordi ulike presseorganer her samarbeider.

Internasjonal boom

Internasjonalt er imidlertid dette ikke enestående. Steen Steensen, som er professor i journalistikk ved OsloMet, konstaterer at det har skjedd en eksplosjon av faktasjekking og faktasjekkingsorganisasjoner det siste tiåret. Gjennom forskningsprosjektet Source Criticism and Mediated Disinformation, har Steensen og hans kolleger forsket på hvordan disse organisasjonene jobber.

– Har man ikke alltid drevet med faktasjekking i journalistikken?

– Jo, det har man. Men når vi tradisjonelt har snakket om faktasjekking, har dette vært som en profesjon og del av journalistikken. Det har handlet om at man sjekker at det man setter på trykk er faktuelt korrekt. Den typen faktasjekking vi her snakker om, er derimot en bevegelse utenom dette. Det er en egen sjanger, som leder til et eget sluttprodukt. Og dette har vokst fram som en logisk konsekvens av at det i dag finnes ufattelig mange plattformer som det publiseres informasjon på, forklarer Steensen.

Maner til forsiktighet

Faktisk Verifiserbar startet opp allerede mandag 23. oktober. Konkret skal journalister fra ulike redaksjoner gå sammen om sjekke bilder, videoer og andre opplysninger som kommer frem i Midtøstenkonflikten. De vil være organisert som en redaksjon under en reportasjeleder.

Det er opp til redaksjonene selv å tilby ressurser inn i prosjektet. Aftenposten, VG og Forsvarets forum er blant dem som allerede har signalisert at de etter hvert vil bidra til arbeidet. Tanken er at journalistene som deltar skal ta med seg kompetansen tilbake til egne redaksjoner.

Olav Østrem vil ikke si noe om varigheten enda, men bekrefter at det arbeides med finansieringen.

– Hvor har dere sett at pressen fort har trådt feil i dekning av konflikter?

– Jeg vil ikke peke på noe konkret, men generelt er det slik at mange hopper lett på den første informasjonen man får og melder dette videre.

Her må vi mane til forsiktighet og bevare roen, påpeker Østrem.

– Man må spørre: Hva er det som faktisk har skjedd? Hva har vi belegg for å si? Finnes det flere uavhengige kilder til denne opplysningen? Det må også understrekes at det pågår en stor informasjonsdugnad nå, både i redaktørstyrte og sosiale medier, der det å sjekke opplysninger har fått økt oppmerksomhet. Samtidig er det slik at det nå pøses på med videoer og inntrykk i et omfang vi ikke har kjent tidligere, sier Østrem.

Generelt er det slik at mange hopper lett på den første informasjonen man får og melder dette videre

—  Olav Østrem, konstituert ansvarlig redaktør for Faktisk.no

– Endrer kunnskapsforståelsen

Steensen mener imidlertid fremveksten av sjangeren reiser noen viktige kunnskapsteoretiske spørsmål. Faktasjekking er blitt en profesjon som er svært fokusert på å bruke teknologi for å kunne si noe om autentisiteten ved et bilde, en video, et lydklipp eller et dokument.

– Dette gjør noe med vår forståelse av hva som er sikker kunnskap. Eller rettere sagt: Det reduserer lett forståelsen, oftest til et tall eller en annen kvantifiserbar størrelse, sier Steensen, og tar et eksempel:

– Si at du faktasjekker et bilde fra Gaza eller Israel, og du finner ut at det er tatt der for to dager siden. Da har du verifisert bildet. Men du har fortsatt ikke sagt noe om hva bildet forteller, hvilken virkelighet det forteller om, og hvilke andre virkeligheter som finnes der. Det at bildet er verifisert, betyr derfor ikke at bildet forteller sannheten om krigen. Dette tror jeg at er lett å glemme, når man blir veldig opptatt av de tekniske aspektene ved et bilde eller dokument.

Meta setter agenda

Internasjonalt har faktasjekking som sjanger endret seg mye de siste årene, påpeker Steensen. Dette startet som politisk faktasjekking, som fikk vind i seilene blant annet på grunn av retorikken til politikere som Donald Trump og Jair Bolsonaro. Ambisjonen var her å finne ut om det politikerne sier er sant eller ikke.

I dag handler det derimot mer og mer om å redusere spredning av desinformasjon på sosiale medier, og da desinformasjon som ikke er av politisk karakter, påpeker Steensen.

– Dette er en ganske stor endring. Og for svært mange av faktasjekkingsorganisasjonene handler det i dag ikke om å publisere innhold selv, men om å stanse innhold som er produsert av andre.

– Sensur?

– Ja, på en måte. Og det skyldes i stor grad samarbeidet med Meta, som har vært med på å finansiere svært mange av faktasjekkingsorganisasjonene. Måten denne finansieringen skjer på, er ved stykkprisbetaling for å sjekke ting som Facebook ber om at blir undersøkt. Og samtidig betaler de ikke de samme aktørene for faktasjekking av politisk innhold.

For å komme inn i finansieringsordningen til Meta må man være medlem av USA-baserte International Fact-Checking Network. Steensen sier etableringen av en europeisk faktasjekkingsorganisasjon må dels tolkes som en kritikk av de tette båndene mellom IFCN, Meta og andre store plattformselskaper.

Også faktisk.no er medlem av IFCN og har et samarbeid med Meta. Steensen mer at de i liten grad rammes av kritikken fordi de i hovedsak er finansiert på annet vis, gjennom eierbedriftene VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.


Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur