Kultur

Dette mener anmelderne om Pollestads bibeloversettelse

BIBELEN: To bibelforskere og en forfatter anmelder Kjell Arild Pollestads nye bibeloversettelse.

Kjell Arild Pollestad har oversatt hele Bibelen egenhendig og gitt den ut på forlaget Press. Vi ba bibelviterne Ingunn Aadland og Morten Beckmann samt forfatter Kari Løvaas om å lese og vurdere tre utvalgte bøker: Første Mosebok, Jobs bok og Johannesevangeliet.

Oversetter og teolog Pollestad har forklart at hans rettesnor er det poetiske og billedrike språket i originalen. Han er også kritisk til ideologisk tilrettelegging av bibeltekstene. I et intervju med Vårt Land avviser han bruk av kjønnsinkluderende språk.

Ingunn Aadland mener derimot i at Pollestad selv leser bibelteksten med et ideologisk blikk, og at ingen oversetter kan fri seg fra det.

Kjønn og kropp

I sin anmeldelse av Første Mosebok, skriver Aadland at det ser ut til å være nettopp ideer om kjønn som er i spill og at «omsetjinga til Pollestad konstruerer eit skilje mellom «mannen» og «kvinna» som går utover det som finst i den hebraiske teksten».

Også Morten Beckmann peker på at Pollestad enkelte steder har valgt mannlig pronomen i tilfeller hvor kildeteksten åpner for det kjønnsnøytrale. I anmeldelsen av Johannesevangeliet gir han oversetteren ros for at kroppsnære uttrykk og intimitet er beholdt. Han konkluderer med at Pollestads tilnærming er tradisjonell og konservativ.

Poetisk rytme

Kari Løvaas har lest Jobs bok, en poetisk tekst fra Det gamle testamente. Hun skriver at hun er «sympatisk innstilt til Pollestads skepsis til Bibelen som en lettlest-utgave av seg selv, der en hel del rart og fremmed og paradoksalt og provoserende viskes ut for å gjøre teksten forståelig på et semantisk plan»

Samtidig minner hun om at også Pollestad står «midt i og på skuldrene til flere til dels overlappende tradisjoner».

Løvaas lar seg videre rive med av oversetterens sans for bibelspråklig stil og rytme – men stusser over enkelte ordvalg. Hvorfor har han – for eksempel – valgt egennavnet Satan i stedet for Anklageren?

Åpne anmeldelsene og les mer!

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur