Stein Bondevik (57) nektet å bli med på den digitale bølgen. Han holder seg unna smarttelefonen «i protest», og er heller ikke å finne på sosiale medier.
William Grosås (35) kom tilbake fra en mer avlogget gårdstilværelse da smarttelefonene hadde fått mobildata. Mens andre fikk muligheten til å være tilgjengelig når som helst, valgte han å styre unna.
Ane Dahl Torp (48) nyter smarttelefonen, men unngår sosiale medier som Facebook og Instagram. Selv om det til tider har fristet å bli med, er hun nå trygg på at det er riktig å holde seg unna.
Busskluss uten app
Stein Bondevik er geolog og professor ved Høgskulen på Vestlandet. Da smarttelefonene dukket opp, valgte han aktivt å takke nei.
– Jeg er ikke interessert i å bruke tid på det, forteller Bondevik.
Han kommer med beskrivelser av unge mennesker på vei til jobb eller studier, med nesa ned i mobilen.
– Når du skal gå til jobb, er det fint å se på naturen eller høre på fuglesangen.
Men et avlogget liv kan by på vanskelige situasjoner. Dersom Bondevik skal reise, kan noe så enkelt som en buss- eller togbillett sette kjepper i hjulene.
– Jeg bestiller på PC og skriver ut.
En gang han skulle hjem fra Bergen, hadde han imidlertid ikke tilgang til printer. På togstasjonen var billetten blitt noen hundre kroner dyrere.
Bondevik nevner et eksempel til:
– En gang jeg var i Tromsø, trodde jeg det gikk an å kjøpe billett på bussen.
Det kunne han visstnok ikke. Enten måtte han ha en app, eller så måtte han kjøpe fra en automat. Dermed ble det en spasertur til automaten, som ikke lå rett ved busstasjonen.
– Jeg rakk selvfølgelig ikke bussen. Jeg har tenkt at jeg bare skulle gått inn på bussen og sagt at: «Jeg har ikke billett, men jeg setter meg ned. Jeg har penger, jeg kan kjøpe, men du vil ikke selge billett. Jeg protesterer».
Jeg er ikke interessert i å bruke tid på det
— Stein Bondevik, geolog
Professor i protest
For det er nettopp i protest at Bondevik holder seg langt unna touch-skjermer og mobilapper. Han mener det er et samfunnsproblem når vi blir avhengige av smarttelefonene.
Da mister vi også konsentrasjonsevnen, og tar sjeldnere del i ekte, gode samtaler, mener han.
På Høgskulen på Vestlandet merker Bondevik at studentene er blitt dårligere på å løse selv enkle oppgaver.
Mobilen dukker stadig opp som forstyrrelseselement.
– Når jeg begynner med en ny klasse, må jeg si at det er helt uaktuelt med mobiltelefon når jeg har undervisning.
Er det noe som haster, får studentene heller gå ut av timen.
[ Thomas Hylland Eriksen fikk kreft i 2018. Da lærte han noe verdifullt ]
Ut i det digitale samfunn
William Grosås forteller at han bodde to år på en retreatgård i Sverige, akkurat i den perioden da smarttelefonene fikk bedre tilgang på mobildata. Han så hvordan folk brukte mobilen da det plutselig ble mulig å være tilgjengelig på nett til enhver tid. Det han så, gjorde at han bestemte seg for å holde seg unna.
– Jeg bruker internett aktivt, til nettavis og sosiale medier, forteller Grosås.
For ham er det likevel viktig å redusere skjermtiden til når han sitter på PC-en på jobb eller hjemme. Han bruker også en app på datamaskinen for å begrense Facebook.
Fordi han bruker den såkalte «dumtelefonen», får han mulighet til å skape rom der han ikke er tilgjengelig på nett, og dermed kan fokusere på andre ting.
– Det er viktig for meg å si at når jeg går på et bibliotek, så er det bare meg og denne boken.
På Bybanen i Bergen er han også glad for å kunne trekke frem en bok fra lomma, fremfor å skrolle på en skjerm.
– Det gir meg flere muligheter til å lese flere bøker, og til å ikke la bønn forstyrres av distraksjoner.
Google Maps for å levere dødsbudskap
Jobb har likevel gjort at Grosås på et tidspunkt måtte forholde seg til smarttelefonen. Da han jobbet som prest, trengte han den da han skulle gå med dødsbudskap. Dette var først og fremst for å bruke digitale kart til å finne fram.
– Da hadde jeg en liggende på kontoret. Hvor den er nå, det vet jeg ikke, sier Grosås, som nå jobber som høyskolelektor ved NLA Høgskolen.
– Motivasjonen med å ikke ha smarttelefon er ikke først og fremst hva jeg skal bli fri fra, men heller hva jeg skal få tid til. Udistrahert tid med lesing og bønn er et verdifullt gode.
Det gir meg flere muligheter til å lese flere bøker
— William Grosås, høyskolelektor
Fra klosteret har Grosås tatt med seg fokuset på å knytte ulike aktiviteter til ulike fysiske rom. Mat skal spises på ett sted, mens TV skal tittes på et annet. Biblioteket er for lesing, og arbeidsplassen er for jobbing.
– Vi lever i en verden der vi blander alle verdener. Det man risikerer med smarttelefonen, er at den utvisker skillet mellom aktiviteter.
[ Sæle-ekteparet om konflikten: – Det var som enhver mor som mister en sønn ]
Holdt seg selv i skinnet
Da Facebook dukket opp og etablerte seg, måtte Ane Dahl Torp holde seg selv i nakken.
– Jeg tenkte at dette er det kuleste jeg har hørt om, sier skuespilleren.
Torp beskriver seg selv som utrolig nysgjerrig. Hun synes det er spennende å følge med på det folk gjør, enten det er feriebilder eller snikskøyt av matlaging og husvask.
Hvis jeg begynner med dette, så får jeg ikke tid til noe annet
— Ane Dahl Torp, skuespiller
– Jeg tenkte at hvis jeg begynner med dette, så får jeg ikke tid til noe annet. Og jeg så for meg hvordan gamle ferieflørter og spøkelser fra fortiden skulle dukke opp
Instagram var enda mer fristende. Ane Dahl Torp tror hun hadde kost seg med appen. Men nettopp derfor satte hun begrensninger for seg selv også her.
– Der hadde jeg helt sikkert funnet en del positiv inspirasjon også. Men det mangler heller ikke på steder hvor jeg kan finne det.
En stund var skuespilleren sniktitter på Instagram.
– Det jeg merket da, er at jeg ble sjalu og misunnelig med en gang. Sjalusi og misunnelse er ikke følelser som er så tilgjengelig for meg i hverdagslivet.
Torp foretrekker å høre historier om hva folk har opplevd når hun møter dem.
– Så kan jeg jo tenke at «der skulle jeg vært», men da er jeg også med hele mennesket og får gleden ved det.
Hun har vært på nippet til å skaffe seg Facebook flere ganger. Nå har hun likevel holdt seg unna lenge nok til at hun ikke er redd for å falle for fristelsen.
Skjerm for de små
Som mor kan det være utfordrende at bursdagsinvitasjoner til barna kommer via Facebook, forteller Torp. Hun har også satt klare rammer for barna sine når det kommer til smarttelefon. Sønnen fikk smarttelefon siste halvår før ungdomsskolen. For datteren på 11 er det også uaktuelt før hun nærmer seg ungdomsskolealder.
– Hold igjen på det, det er kjempeviktig, tror jeg, er hennes råd til andre foreldre.
Fra første foreldremøte på første trinn har Ane Dahl Torp vært tydelig på at hun holder igjen på smarttelefonen for barna. Det hjelper, for da er det også andre foreldre som slenger seg på. Da blir argumentet om at «alle andre får jo lov» svakere.
Alle skoler har masse problemer og konflikter som oppstår på sosiale medier
— Ane Dahl Torp, skuespiller
– Alle skoler har masse problemer og konflikter som oppstår på sosiale medier. Så det er virkelig i skolens interesse at elevene ikke er der, sier Torp, som gjerne skulle sett at flere skoler kom med anbefalinger til foreldre om å holde igjen på barnas tilstedeværelse digitalt.
I mai var skuespilleren med på et foreldreopprop for mindre skjermbruk i barneskolen, nærmere bestemt 1.–4. trinn. Da var Ane Dahl Torp glad for å være utilgjengelig. Hun så nemlig hvordan forfatter Maja Lunde, som også var en del av oppropet, måtte svare på uhorvelige mengder ris og ros gjennom meldinger og kommentarer på Facebook.
– Tror du flere burde vært mer avlogget?
– Definitivt. Jeg tror særlig barn og unge ikke burde vært der så lenge det er helt uregulert, som det nå er i praksis.
[ Aktivist-prest Ellen Hageman får ikke leie kirke ]
