Borgny Svalastog fyller 80 år

Et stille rom for pilegrimer er 80 år gamle Borgny Svalastogs pågående arbeid. I løpet av neste år vil det stille rommet på Dale-Gudbrands gård stå ferdig til pilegrimssesongen. Da vil Borgny Svalastog ha satt sitt umiskjennelige preg på enda et rom for søkende mennesker. Hennes kunst former og fyller mange saler og rom. Hun har hatt store utstillinger i Santiago de Compostela, Meissen Dom, Erkebispegården og Läckö slott for å nevne noen. Hun har utsmykket Eina kirke, Lillehammer kirke, Petter Dass-museet på Alstahaug, og hennes arbeid med Gulset kirke er det mest omfattende kirkekunstarbeidet fra én norsk kunstner i vår tid.

Skriket

– Jeg jobber med det skriket det er å være menneske i dag, sa hun i et Vårt Land-intervju der hun tilføyde: – Jeg prøver alltid å bringe Guds ord videre i arbeidene mine, slik at de blir del av også meg.

Ord fra 2. Mosebok kan være én inngang til Svalastogs livsgjerning: «Han har fylt dei med visdom i hjartet til å gjera alt slag handverk og kunstnarleg arbeid, og til å veva i farga garn og fint lin – i purpurblått, purpurraudt og karmosinraudt. Dei skal tenkja ut og laga kunsthandverk av alle slag.»

---

Borgny Svalastog

• Borgny Farstad Svalastog, født 18. juli 1943, er en norsk billedkunstner.
• Utdannet ved Vestlandske Kunstakademi.
• Kunsten hennes har vært vist i separatutstillinger i en rekke land.
• Hennes utsmykninger og kirketekstiler preger et halvt hundre kirker.
• Svalastogs kunst er kjøpt inn av blant andre Lillehammer Kunstmuseum, Nasjonalmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Museet Erkebispegården og Norsk kulturråd
• Hun er ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden

---

Svalastog er ikke bare «fylt med visdom i hjartet», men også med en stålvilje til å sette egne hender i arbeid. Til en stor utstilling på Maihaugen i 2010 brukte hun 6000 timer på å brodere den store måneskinnskåpen. For oss andre utgjør det rundt regnet fire årsverk. Da hun fylte 70, sa hun her i avisa: «Jeg er samtidskunstner, og det er alltid noe jeg vil ha sagt inn i tiden. Om det er asfalt, stål eller sirlige broderte sting jeg arbeider med, jeg har sterk vilje og finner det formatet som må til for å få sagt det.»

[ – Gud trenger ikke estetikken ]

Livsvandring

Kunsthistoriker Ingrid Blekastad er direktør ved Kunstbanken. Hun er imponert over Svalastogs arbeidskapasitet og disiplin.

– Til tross for dårlig helse jobber hun så sant hun kan holde ei nål, sier Blekastad.

– Kunstverkene hennes har mange lag, de er personlige, med mange referanser til aktuelle hendinger i samtiden, gammel visdom og religion, og de er utført i et samtidig kunstuttrykk. Hun jobber med store formater som i Rød vegg – et bilde sammensatt av en mengde monotypier, og i små intime formater som broderiene i 14 + 1 historier. Dette arbeidet handler om hennes egen livsvandring med klare referanser til Jesu lidelseshistorie og feministisk kunst, sier Blekastad.

Da Lillehammer Museum for to år siden presenterte den første komplette utstillingen av hennes kirkekunst, lånte de inn verk fra hele landet, blant annet bispekåpene fra Hamar, Møre og Agder og Telemark. I Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst» fikk hennes kunstverk Draumkvedet en sentral plass. En kritiker kalte henne i den anledning «Norges kanskje fremste samtidskunstner». Museet omtalte Draumkvedet som et levende og rikt verk som skal minne om et kirkerom: «Når du går inn i installasjonen blir du truffet av den smertefulle, sanselige og levende verden til Borgny bestående av både hennes egen og diktets historie.»

Tilstedeværende i kunsten

Draumkvedet var også sentralt under den retrospektive utstillingen «Alt kjøtt er gress» på Telemark Museum. Utstillingen var kurert av Per Bjarne Boym. Han kaller henne en viktig bildekunstner i vår tid.

– Jeg legger vekt på at Borgny Svalastog i sin kunst er veldig tilstedeværende. Det er et sanselig og fysisk aspekt i det hun gjør som jeg oppfatter som viktig, sier han.

– Hvordan sanselig og fysisk?

– Det enkleste er å vise til hvordan hennes kunst er forbundet med kroppens bevegelser. I monotypiene ser vi hennes armbevegelser og rytmen i kroppen. I broderiene sanser vi rytmen i et mindre format som en følge av hvordan hun broderer. De er svært frie og levende. Hennes fulle tilstedeværelse både intellektuelt og fysisk i sin kunst, er et viktig bidrag i vår tid.

Boym ser henne også som en stor fargekunstner og opplever at fargene hennes er knyttet til kroppens erfaringer.

– Hun er en kunstner der hele kroppen er viktig for kunsten hennes. Det gir en helhetlig kunst. I vår tid trenges en slik erkjennelse av at vi hører hjemme i den fysiske verden. Tror vi at vi er hevet over den, går det galt.

Ny, modig og frisk

Boym registrerer at Nasjonalmuseet har oppdaget Svalastog og satt pris på henne ved å gå til innkjøp av flere av hennes viktige verk.

– Hun er først og fremst en billedkunstner som jobber med kunst på mange flater. Kirkekunsten hennes er ikke vesensforskjellig fra andre deler av det hun gjør, mener Boym.

Billedkunstner Barbro Raen Thomassen gratulerer Borgny Svalastog og ønsker henne lykke til med fortsettelsen. Thomassen omtaler henne som en av sin generasjons aller fineste kirkekunstnere.

– Dypt og respektfullt forankret i tradisjonen, har hun samtidig et helt nytt, modig og friskt samtidsblikk. Hos henne opptrer raffinement og subtile nyanser sammen med en enorm viljestyrke og usedvanlig hengivenhet – dedikert i de aller minste detaljer og uten frykt for store formater og rom. Slikt er det blitt markante resultater av, sier Barbro Raen Thomassen.

[ – Det er jo vandrere vi er, fra vi blir født til vi dør ]