Kultur

Nå skal Ella lære mammas språk

SPRÅK: Familiene til hørselshemmede kommer hit til Ål for å lære tegnspråk. Men den nye opplæringsloven gir ikke barn av døve rett til opplæring i og på tegnspråk. Det vil SV ha endret.

– Det er viktig for meg, at Ella og jeg kan kommunisere på tegn, og at Erik også kan lære litt, sier Trude Raad.

Ni måneder gamle Ella sitter trygt i pappa Eriks armer. Enn så lenge går det i babyspråk, men i fremtiden kommer Ella til å bli tospråklig. I tillegg til norsk talespråk, skal hun nemlig lære tegnspråk, som er mammas språk.

Og et sted å starte er her på Ål folkehøyskole, hvor Vårt Land møter den lille familien. Mange kjenner plassen fra NRK-serien All in. Det er en folkehøyskole hvor alle snakker tegnspråk – men det er også et kurssted, hvor hørselshemmede og familiene deres samles.

Kun den døve har rett til opplæring

I juni i år leverte tegnspråkutvalget sin rapport, hvor det tas det til orde for å styrke rettighetene til barn som Ella. Men omtrent på samme tid ble ny opplæringslov vedtatt, og her står det at vilkåret for å få rett til opplæring i og på tegnspråk, er at man selv har en hørselshemning.

Dette gjelder både for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Dermed får ikke barn og voksne som er i nære relasjoner med døve noen slik rett – selv om de vokser opp i hjem med tegnspråk som førstespråk.

Nå vil SVs representant i familie- og kulturkomiteen, Kathy Lie, at Stortinget ser på saken på nytt. Hun mener det skjedde en glipp i forbindelse med at opplæringsloven ble vedtatt av Stortinget:

– Stortingskomiteen klarte nok ikke helt å fange opp dette, da de behandlet loven. Men når NOU-en om tegnspråk skal opp i Stortinget, må vi kjenne vår besøkelsestid og ta grep, sier Lie.

Saken er ventet til Stortinget i løpet av høsten 2023 eller våren 2024.

Mener språkloven setter ny kurs

Trude Raad er glad for å kunne ta med Ella og Erik til Ål. Plassen i Hallingdal har betydd mye for henne, helt siden hun første gang kom hit som barn sammen med mor, far og bror. De bodde i en av hyttene på folkehøyskoleområdet, og møtte andre familier i samme situasjon.

I dag er hun tilbake på et kurs for døve foreldre. Kurset går over til sammen 18 uker mens barnet vokser opp – fra det er 0 til det er blitt 16 år. Både partnere og barn er med, og kan få undervisning i tegnspråk.

Men utover kursene som tilbys her, og som finansieres gjennom NAV, har familiene til døve begrenset med rettigheter.

De har kun rett på tegnspråkopplæring som individuelt tilrettelagt opplæring, altså en type spesialundervisning. Lie mener det er paradoksalt i lys av den nye språkloven, som trådte i kraft i 2022. Av den må det avledes at tegnspråk er et selvstendig språk, ikke kun et hjelpemiddel for mennesker med funksjonshemning.

Trude Raad har ikke deltatt i en barselsgruppe. Selv om hun har cochlea implantat er det vanskelig å følge med på samtalene. Derfor er hun glad for å komme på foreldrekurset på Ål.

– Man kan ikke på den siden si at tegnspråk er et opplæringsspråk, og på den annen side ikke tilby undervisning på tegnspråk. Det henger jo ikke sammen. Og slik lovverket i dag er utformet, bidrar det til å undertrykke et språk og språkbrukerne, sier Kathy Lie.

Den gamle opplæringsloven satt ikke hørselshemning som vilkår for rett til tegnspråkopplæring, men det har vært vanlig å tolke dette inn i lovteksten. På den måten er den nye lovteksten bare en stadfesting av gjeldende rett. Men Lies poeng, er at Norge i mellomtiden har fått en ny språklov, hvor det offentlige gis en plikt til å verne og fremme norsk tegnspråk.

Det burde i neste omgang føre til en ny politikk på feltet, der rettighetene til Ella og andre som er i familie med døve, styrkes, mener stortingskvinnen fra Buskerud.

– Når rapporten kommer til Stortinget, må vi derfor være våkne, og benytte muligheten til å sikre disse menneskene deres grunnleggende rettigheter, sier Lie.

Vanskelig å være i barselgruppe

Mange med hørselshemning har de siste årene fått såkalt Cochlea Implantat (CI). Dette et lite apparat som gjør det mulig for hjernen å oppfatte lyd selv om hørselsorganet ikke fungerer som det skal. Trude Raad har dette, men forklarer at det aldri erstatter tegnspråket. På grunn av hørselshemningen, har hun for eksempel ikke gått i noen barselgruppe. Men her på foreldrekurset deler de erfaringer på tegnspråk.

– Det er mye lettere å kommunisere når ikke alt foregår via en tolk.

– Men når jeg snakker med deg, tenker jeg at du hører helt fint med cochleaene?

– Én til én går det fint, men blir vi flere, er det straks vanskelig. Og jeg er helt avhengig av å lese på munnen, sier Trude, og røper at det er derfor hun ikke går i en barselgruppe hjemme.

Hun får støtte fra samboeren Erik.

– Det er slitsomt å ha cochleaene på. Så målet er at vi alle skal kunne kommunisere på tegn. Slik at hun skal få det lettere, og at vi skal kommunisere bedre hjemme, sier han, og legger kjapt til:

– Men det er mye vanskeligere å lære i voksen alder enn som barn. Litt grunnleggende tegnspråk mener jeg alle burde lært i grunnskolen.

---

Dette er CI-teknologien

• CI står for Cochlea Implantant.

• Apparatet består av en elektrode som settes inn i sneglehuset (cochlea) i det indre øret, og et eksternt apparat som kobles til elektrodene.

• Det eksterne apparatet fungerer som et høreapparat som fanger opp lyd og sender dette videre til sneglehuset, hvorfra signalene sendes videre til hjernen som tolker lydbildet.

• Med CI kan man høre lyder i frekvensområdet 125 til 8000 Hz. Utbyttet av CI varierer fra person til person.

KILDE: Hørselshemmedes Landsforbund

---

Redd for ikke å høre datterens skrik

Enkelte har kanskje hørt navnet til Trude før. Hun er friidrettsutøver, og har hevdet seg i norgestoppen blant annet i diskos og sleggekast. Hun er også tatt dobbeltgull i deaflympics, en olympiade for hørselshemmede. Men å starte en familie er en kraftanstrengelse, selv for de topptrente.

– Hva er spesielt med å ha barn og være tegnspråkbruker?

– Fordi jeg ikke kan stole på at jeg hører hvis hun skriker, må jeg alltid sjekke. Jeg ser nok mer på henne enn hva mange andre gjør. Men det blir en vane, så jeg vil ikke tenke at det er en utfordring.

Det finnes også hjelpemidler. Blant annet en type babycall, og et armbåndsur som vibrerer hvis Ella skriker.

– Men jeg har opplevd at hjelpemidlene har sviktet. En morgen da Erik hadde gått på jobb, hadde batteriet på cochelaene gått ut, og av en eller annen grunn fungerte ikke hjelpemidlene. Hun skreik, men jeg hørte ingen ting. Jeg ble litt traumatisert av det. Det er min største frykt at det skal skje igjen, forteller Trude.

–--

Elisabeth Saxe Vinkler har mistet hørselen i voksen alder. Nå skal hun og sønnen Philip (10) lære tegnspråk.

‘Å lære tegnspråk, er å komme inn i et nytt miljø’

ÅL: Elisabeth Saxe Vinkler og Yihdega Aregay Gebremedihn har begge opplevd å miste hørselen i voksen alder.

Ål Folkehøyskole kjører kurs for mange ulike grupper av hørselshemmede i løpet av året. Her er også mennesker som har opplevd å miste hørselen i voksen alder.

Elisabeth Saxe Vinkler merket det for tre år siden. Nå har hun bestemt seg for å ta grep, slik at familien skal få det lettere.

– Jeg misforsto spesielt barna mine hele tiden, og bestemte meg da for at vi måtte lære oss et nytt språk, sånn at vi kan snakke sammen selv om hørselen min blir dårligere og dårligere.

– Hvordan oppleves det å miste hørselen i voksen alder?

– Det er et tap, en sorg. Og det er en prosess. Det snakket vi om på kurset i dag. Man må akseptere at man ikke kan trylle tilbake hørselen, men se hva man da kan gjøre, hvilke muligheter som finnes. Og å lære tegnspråk, er å komme inn i et nytt miljø. Det er som å flytte inn i en ny by, der jeg må lære språket for å kunne ta del i miljøet og bidra der.

Måtte stadig spørre

Det samme forteller Yihdega Aregay Gebremedihn. Hun er opprinnelig fra Eritrea, men bor i dag med familien i Norge. For fire år siden ble det oppdaget at hun hadde mistet hørselen. Hun merket det fordi hun stadig måtte spørre hva andre hadde sagt.

– Det var vanskelig å akseptere det i begynnelsen, sier hun.

Det var vanskelig å akseptere det i begynnelsen

—  Yihdega Aregay Gebremedihn

Nå er hun på Ål sammen med barna Kisanet (9), John (5) og Helen (2), og ektemannen Berhane Tinsae Nerayo. Mens ungene har fått leke med andre barn, og lært tegnspråk på sine premisser, har de to voksne blitt drillet i språket i et av seminarrommene på folkehøyskolen. Nå ser Berhane lyst på fremtiden:

– Det kommer til å bli mye lettere å kommunisere når vi lærer oss tegnspråk, sier han.

Kisanet (9) løper foran etter at de har hentet lillebor John (5) og lillesøster Helen (2) i barnehagen. Hun har nettopp lært seg å stave navnet sitt på tegnspråk. Mamma Yihdega Aregay Gebremedihn er i ferd med å miste hørselen, skal hele familien lære seg tegnspråk. – Det var vanskelig å akseptere det i begynnelsen, sier hun, og forteller at hun gikk til legen med det første gang for omkring fire år siden. – Det kommer til å bli mye lettere å kommunisere når vi lærer oss tegnspråk, sier ektemannen Berhane Tinsae Nerayo

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur