Kultur

En reise gjennom tid og vann

TEATER: Når det unike scenerommet får virke av full kraft, innlemmer «Ubåt» publikum i en magisk undervannsverden med et sterkt fremtidshåp.

Kan teater spilles under vann eller inne i en buss? Med «Ubåt» føles det som grensene for hvor man kan se teater har forduftet.

Forestillingen hadde urpremiere på Haugesund Teater i 2020, før den dykket ned i Tigerbussen. Et teater på hjul som spiller oppsøkende og gratis for barn. Under Heddadagene står den plassert rett utenfor Nationaltheatret. Her er det som om den store kunstinstitusjonen utkonkurreres. For mitt medbrakte teaterfølge på syv og ti år, er det tydelig at en buss fremstår mer spennende enn et «traust» teaterbygg.

Lett klaustrofobisk

Forestillingen starter før vi går inn i Tigerbussen, med gjøglere og morsomme arketyper som snakker med publikum. Her er klovnen, cowboyen, sjongløren, damen med skjegg, den sterke mannen. Barna får utdelt kritt for å gjøre den kjedelige asfalten mer fargerik. Slik bygger det seg opp en forventning og spenning, som når nye høyder når bussen viser seg å være en ubåt.

Å bokstavelig talt få være en del av denne oppfinnsomme scenografien, er en opplevelse i seg selv. Det dunkle og lett klaustrofobiske rommet blir lyst opp av maskinelle duppeditter og små vinduer, der det blå havet utenfor lyser mot oss. De tekniske anakronismene florerer – noe er veldig analogt og manuelt, andre ting er høyteknologiske.

En buss fremstår mer spennende enn et «traust» teaterbygg

—  Kjersti Juul

Kapteinen selv sitter og synger og spiller på et pumpeorgel. Med et blikk for hva som skaper magisk stemning, innlemmer scenograf Signe Gerda Landfald og lysdesigner Simon Alvsvaag oss i en unik undervannsverden, der assosiasjonene til Kaptein Nemo er nærliggende. Barna er fremoverlent, noen litt redde, men likevel dypt fascinert allerede før handlingen har startet.

Sci-fi dystopi

Med «Ubåt» har Gunnar Eirikssons skrevet en historie der vi befinner oss et uvisst antall år frem i tid. Lufta er for giftig for menneskene å puste inn. All isen har smeltet og verden er dekket av hav. Her bor ti år gamle Argentina og pappaen hennes i en ubåt, fullt utstyrt med ferskvannsproduserende pumpeorgel, oksygenmaskin, tangmelkstasjon og maskoten Lugar – en elektrisk ål som produserer strøm.

I miksen av fremtidsdystopi og sci-fi skjuler det seg et hjerteskjærende dilemma de forsøker å løse; Mammaen til Argentina har forsvunnet på mystisk vis. Nå gjelder det å finne den siste «reiseklumpen» som trengs for å ferdigstille tidsmaskinen, som kanskje kan hjelpe til å finne mamma.

«Ubåt» av Gunnar Eiriksson ved Haugesunds teater 2023. Foto: Henriette Lien.

Innfløkt handling

Der det kreative og medrivende fungerer så det suser i så mange ledd av denne forestillingen, skorter det mer på manussiden: Før den noe innfløkte handlingen i det hele tatt har startet, får vi servert omstendelig informasjon om hvordan ubåten virker. Her er også en egen terminologi ombord. Det blir vel mye å sette seg inn.

Når ubåtens luke åpner seg er det som om vi ser verden utenfor i et litt nytt lys

—  Kjersti Juul

Prosessen med å få ulike passasjerer ombord blir også noe uklar. Vikingen som blir tint opp fra fortiden og den empatiske, omsorgsfulle roboten er likevel artige og spennende karakterer som supplerer handlingen med godt skuespillerarbeid.

Løsningsorientert

Ifølge programmet handler «Ubåt» om å flyte og synke samtidig. På sitt beste er det en følelse stykket klarer å formidle på forbilledlig vis. Når tekstmengden kuttes og det unike scenerommet får virke av full kraft, kommer også karakterene og historiens budskap tydelig frem; Pappaens pågangsmot for å skape en lys tilværelse for datteren, tross det dype mørket de befinner seg i, er rørende.

Håpet om en bedre fremtid, om man så må reise tilbake i tid, rommer en vilje til å se løsninger. Når ubåtens luke åpner seg etter en time i dette underlige universet, er det som om vi ser verden utenfor i et litt nytt lys.

---

Teater

  • «Ubåt» av Gunnar Eiriksson.
  • Regissør og musikalsk ansvarlig: Gunnar Eiriksson.
  • Scenografi: Signe Gerda Landfald.
  • Lysdesign: Simon Alvsvaag.
  • Dramaturg: Kristofer Grønskag.
  • Maskører: Unni Gjerne Jørgensen og Sigrid Teige.
  • Produsert av Tigerstadsteatret, Haugesund Teater og Riksteatret.

---

Kjersti Juul

Kjersti Juul

Kjersti Juul er scenekunstanmelder i Vårt Land. Har du tips eller innspill til Kjersti, send en e-post til post@kjerstijuul.no.

Mer fra: Kultur