Fotavtrykket til diktere som publiserer sine litterære tekster på sosiale medier, er blitt hyppig diskutert i podkaster og populærvitenskapelige tidsskrifter.
Men poetene har ikke alene tråkket opp stien for den nye digitale diktsjangeren. I bresjen for utviklingen står nemlig algoritmene.
Det mener i alle fall professor i Nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, Hans Kristian Strandstuen Rustad.
Algoritmestyrt arbeidshverdag
I fagartikkelen «Instagramdikt og plattformlogikk» peker Rustad på Instagram-poetenes algoritmestyrte arbeidsforhold. I en verden styrt av algoritmer, vil også lyrikken måtte bøte med sjangerens mange tradisjoner, til fordel for den digitale tidsalderens hyppige vendinger, ifølge ham.
Algoritmen forteller deg hva du skal lese, hva du skal like og i ytterste konsekvens hva poesi er
— Hans Kristian Strandstuen Rustad, litteraturprofessor ved UiO
– Når du er på Instagram, bør du være bevisst på at det som dukker opp på skjermen din, dukker opp fordi en eller annen algoritme har bestemt det, sier Rustad, og legger til:
– Dette vil jo også gjelde Instagram-poesien. For det finnes en algoritme som forteller deg hva du skal lese, hva du skal like og i ytterste konsekvens hva poesi er
---
Algoritme
- Algoritmer innen sosiale medier er utviklet for å tilpasse målgruppens preferanser for å treffe best mulige med innholdet.
- På sosiale medier legger brukere igjen data og informasjon om hva de pleier å se og trykke på, og da tilpasses innholdet og reklamen deretter.
---
Rustad mener at algoritmene dikterer hvordan denne formen for poesi utvikler seg, og at poetene kun får en birolle i sitt eget arbeid: Selv om sosiale medier som Instagram er med på å gjøre dikt tilgjengelige for flere, må vi ta stilling til det algoritmestyrte dukketeateret, der man drar i alle tråder for å få mer oppmerksomhet, flere likerklikk og flere delinger.
– Instagram forsøker stadig å omsette oppmerksomheten din til økonomisk gevinst. Samtidig som appen er en plattform for å koble mennesker sammen, er det også et sted for å koble mennesker til maskin, og maskin til maskin, mener Rustad.
– Instagram-poetene må føye seg etter algoritmene om skal de nå ut. Algoritmene virker på mange forskjellige måter, men det som er sikkert, er at de påvirker hvordan poetene skriver og hva de skriver om.
[ – Hans Olav Brenner står i veien for diktene i NRKs nye podkast ]
Ti år med digital poesi
Alexander Fallo har publisert dikt på sosiale medier i over ti år og har i nyere tid også beveget seg over til det fysiske bokformat. Han er forfatteren bak diktbøkene Du fucker med hjertet mitt nå (2020), Håper det var verdt det (2021) og Dopamin (2023). Forfatteren og Instagram-poeten må innrømme at han har føyet seg etter algoritmenes mange vilkår.
– Jeg har nok tilpasset meg, uten at jeg vil innrømme det. Skulle jeg drevet med vanskeligere greier, hadde det ikke vært det samme.
– Hva legger du i «vanskelige greier»?
– Altså lyrikk på Instagram kan være komplisert, men alt jeg har publisert der er nok ikke det. Noe av det er bra, og noe av det er ikke så bra. Hadde jeg vært nøye på det, kunne jeg ikke produsert så mye som jeg gjorde. Før la jeg ut dikt på Instagram hver eneste dag.
– Lagde en karakter algoritmene likte
Rustad hevder algoritmenes belønningssystem er med på å innskrenke dikterens kreative handlingsrom. Her belønnes ikke bare hyppigheten i publisering av innhold, også en rekke andre kriterier skal innfris for å gjøre algoritmen glad og fornøyd.
Har du kanskje lurt på hvorfor det er så mye trist poesi, eller så mange dikt som henvender seg direkte til jeget? Dette er ikke tilfeldig, ifølge litteraturprofessoren. Dikt om identitet, forelskelse og følelse av sårbarhet tiltrekker seg mange lesere.
Fallo forteller at han en periode bare publiserte dikt om kjærlighetssorg:
– Det var til og med folk som sendte meg melding og sa at de ikke kunne følge meg lenger – det ble for grusomt, mens andre fant det trøstende. Folk vil veldig gjerne at du skal trøste dem på sosiale medier.
Jeg har nok tilpasset meg algoritmen, uten at jeg vil innrømme det
— Alexander Fallo, Instagram-poet
Poeten sier at han tidligere følte at han måtte «gå inn i karakter» for å tilpasse etterspørselen fra Instagrams tilbakemeldingssystem.
– Jeg syntes det kan være litt vanskelig å snakke om det jeg la ut på Instagram før. Jeg lagde jo en slags karakter som skulle være en avsender for disse diktene.
[ Kommentar: Poesien måtte vike for klikk på nrk.no ]
Påtvungen politisk agenda
Algoritmen har forstått at den kortfattede og følelsesladede formen til Fallo fenger. Selv sier han at plattformen vender ham ryggen hvis han publiserer noe som er lenger enn et par ord. Det skal ikke mer til enn en dobling av verselinjer, før han går fra over hundre likes til usle tretti, ifølge ham.
En slik laber respons mener Rustad kan føre til at man plutselig bestemmer seg for å forandre den kreative kursen for sin diktning.
– Skal du få mange følgere, må du skrive på en måte der meningen eller budskapet med diktet er lett tilgjengelig, ellers vil det ikke fungere. Dette er problematisk, da vi har fått en diktsjanger som er betinget av Instagrams måte å være på, og ikke dikteren selv, mener han.
[ Hva mener Ragnhild Brochmann er stygt og pent? ]
Sier Instagram «hopp», forventes det at poetene adlyder, hevder Fallo. I visse tilfeller mener han dette kan føre til at de dyttes ut på ukjente farvann og pålegges en politisk agenda som de ikke burde være talsperson for:
– Det var en periode det var mye Sylvi Listhaug i mediene og da kastet jeg meg på, siden jeg var så provosert. Etter det begynte jeg å tenke på hvor politisk jeg egentlig burde være på Instagram.
Fallo forteller at han fikk en melding av en på Instagram som ville at han skulle skrive noe om kvinnene i Syria.
– Jeg kunne jo egentlig gjort det, men hva kunne jeg skrive om det? Da kan jo diktet bli i enkleste laget, og dit vil ikke jeg gå. Kvinnene i Syria fortjener bedre enn det.
Er algoritmen farlig?
Rustad påpeker at Instagram-lyrikk er et ungt felt. Han mener det består av mange diktere som ser ukritisk på plattformen.
– Jeg tror ikke algoritmene er farlige, men de er med på å omstrukturere samfunnet og befolkningen. Dette vil ha konsekvenser for litteraturen og lyrikken. Så gjelder det å være bevisst konsekvensene, selv om man ikke helt vet hva de er, sier Rustad
Av og til vil jeg at diktene mine skal nå ut med en gang, men så holder algoritmene igjen!
— Alexander Fallo
Fallo lurer på om Instagram-poesiens storhetstid er over. Plattformen er i ferd med å vende poetene ryggen, og er, ifølge ham, på leting etter innhold som krever enda mindre oppmerksomhet fra leseren.
– Jeg opplever at algoritmene ikke liker oss like godt lenger. Det er ikke jeg som får bestemme hvilke dikt som skal nå hvem og når. Av og til vil jeg at diktene mine skal nå ut med en gang, men så holder algoritmene igjen!
– Jeg har ikke helt skjønt hvordan Instagram-algoritmene egentlig funker akkurat nå, og hvordan jeg skal nå ut. Kanskje poster jeg ikke nok? Kanskje jeg burde bli TikTok-poet?
Vårt Land har kontaktet Instagram angående denne saken, men har ikke fått svar.
[ Kristne fremstilles som manipulerende, hyklerske og kvinneundertrykkende i svenske bøker. ]
