I dette intervjuet om hans nye sangbok Uprøvde friheter snakker Erik Hillestad om låtskriving, om hvordan han ble kritisert for å skrive kjærlighet og elskov inn i kirkelige sanger, men også om følelsen av avmakt overfor norske politikere.
– Tekster skriver jeg nesten alltid under press. Tekstene kommer ikke plutselig ut fra det blå, forteller han i krypten under Jakobkirken.
Stille natt
De fleste tekstene er skrevet rett og slett fordi de trengtes eller fordi en artist ba ham gjøre det. Som den gangen i 1991 da Per Oddvar «Prots» Hildre nektet at SKRUK skulle synge «Glade jul» på korets juleplate. Med Prots på strupen, ble teksten «Stille natt» til ei nattestund dagen før innspilling.
– Det var et lykketreff at jeg klarte det. Originalen «Stille Nacht» er jo en perle av tekst i all sin enkelhet. Da jeg sank inn i den, og fikk fram nerven og stemningen, fikk jeg mye gratis, sier Hillestad.
Mange artister sender sine tekstløse melodier til Hillestad.
– Da kjenner jeg etter hvordan melodien tar tak i meg og hvilke assosiasjoner den gir. Noe kan bevege et følelsesregister som lokker fram ord.
---
Sangbok
- Erik Hillestad har samlet 86 sanger i sangboka Uprøvde friheter (Cantando forlag)
- Himlens uro (80 sanger) kom i 2004.
- Artister han har skrevet sanger for: Sigvart Dagsland, SKRUK, Oslo Kammerkor, Sondre Bratland, Karoline Krüger, Carola, Anita Skorgan, Anne Vada, Grethe Svensen, Inger Lise Rypdal, Mighty Sam McClain, Solfrid Molland og Maria Mohn.
- Sangboka vil bli fulgt av ei spilleliste.
---
Da Hillestad skulle lage tekster til «Messe i malstrømmen», hadde han ingen melodier, bare et tema. Han ville setter menneskets tilbedelse av Gud opp mot det han med et nikk til mobilen kaller «vår faktiske tilbedelse av alle duppedittene».
– Jeg måtte grave fram ideen en høstdag på fjellet med avstand til det altoppslukende arbeidet her i Jakob. Har jeg først et vers, refreng og en bro, kan vers to og tre komme til på et tog eller en buss eller hvor jeg er til enhver tid. Det å sette det i gang krever fordypning.
Den finner han lettest på familiehytta i Vinje der mer enn halvparten av sangene er blitt til i det han kaller en «ladet stillhet».
Lynnedslaget
«Uprøvde friheter» var også tittelen på konserten som feiret Hillestads 70-årsdag i 2021. Sangen med samme navn har melodi av Galib Mammadov.
– Akkurat da jeg fikk den vakre melodien, gikk to jenter fjelltur på Sunnmøre en sommerdag. Et lynnedslag drepte begge, en ufattelig meningsløs hendelse som setter troen min på prøve. Hva gjør at det kan tillates å skje? Det er større grad av rasjonalitet over ulykker forårsaket av mennesker, men det der var helt meningsløst.
Hillestad begynte å blande hendelsen inn i melodien, og arbeidet med spørsmålet om hvordan vi leter etter mening i alt sammen. Da kom uttrykket «uprøvde friheter».
– Et eller annet sted må det finnes rom som gjør at vi klarer å leve med det som er meningsløst. Det rommet må ha noe med frihet å gjøre. Frihet fra alle de logiske tankene våre, som presser oss inn i mønstre hvor alt skal forklares rasjonelt. Slik ble begrepet til, forklarer han.
– Du setter opp syv begreper bak frihet – forvandling, trass, tillit, flukt, galskap, aksept og hengivelse. Vil du utdype noen av dem?
– Har man en eller annen uforløst frihetstrang, går det å prøve de veiene ordene antyder. I noen situasjoner kan det være en uprøvd frihet å flykte. Det velger vi ikke uten videre, fordi det føles feigt. Men av og til kan det bli nødvendig, og av og til kan det ligge en frihet i det å flykte. Helt konkret er det klart for dem som må flykte fra hjemmet og landet sitt. Det er en uhyrlig ting å gjøre, men det er kanskje den eneste uprøvde friheten de har igjen.
– Det å flykte kan også gjelde på et metaforisk plan på andre områder i livet der du oppdager at du kan flykte. I andre situasjoner kan det være trassen som våkner. Den kan man stå for selv om det er andre verdier i en selv som sier at en skal være medgjørlig og ta motstand i beste mening. Men trass kan av og til være en sånn uprøvd frihet.
– I valget mellom fight or flight velger vel du oftest å kjempe?
– Ja, men det er fordi jeg er privilegert og har redskaper og krefter. Ikke alle har det. I mange situasjoner strekker ikke mine krefter til, og da har jeg tydd til flukten.
– Når har du opplevd det?
– I møte med avmakt. Jeg har for eksempel jobbet i noen land for å forsøke å være med folk å påvirke styresettet, slik at det kan bli lettere for dem å leve der. Det gjelder for eksempel Palestina og Iran. Men i begge de tilfellene er det med årene bare blitt verre og verre hva enn man har gjort. Da kjenner jeg på en avmakt, ikke minst i møte med norske politikere som etter min mening overhodet ikke evner å reagere adekvat overfor styresmaktene som har noe å si overfor de landene.
Følelsen av avmakt gjør at flukten kan kjennes som en løsning for ham.
– Å skrive om roser og sommerfugler i stedet kan være en fristelse, og det kan også være en frihet i det å ikke ta det ansvaret hele tiden.
[ Fra slakt til hyllest: Her kan du lese anmeldelser av åtte andaktsbøker ]
Bestefars språk
Sigvard Engeset var Hillestads bestefar. Tre av hans sanger er med i boka med ny tekst av barnebarnet. Siden den er stilt sammen med originalen, er det lett å merke endringen.
Engeset skriver: «Leid du meg fram til den nye stad. Og når min time er full, inn gjennom glitrande perlerad leid meg, til gater av gull!»
Hillestads tekst: «Vis oss det lovede fremtidsland, hvor vi skal samles en gang, venner og fiender som korn på strand, elsket, forenet i sang.»
– Hva er det du gjør med hans tekster?
– Både bekrefter og avkrefter. Bestefar var hele min barndom en gåte. Han framstod med et liv slik det skal leves. Han var en autoritet i livet mitt. Han var også streng mot seg selv, forteller Hillestad, og forklarer at mye av det han skrev handlet om at vi var syndige.
– Jeg kunne liksom ikke fatte det helt. Han virket veldig lite syndig på meg, men skrev likevel endeløse rekker med tekster om syndebøra han bar på – «ser du deg svart og urein». Jeg har prøvd å bekrefte det, men samtidig se på det med synd som noe mer kollektivt enn det veldig individuelle som han understreket med «slik som eg var». I min versjon lyder omkvedet «slik som vi er».
Kritisert for kjærlighet
– Det er også poesi fra Midtøsten. Og du går gjerne til Hafez. Er det lettere å gå til sufistene enn til bibelteksten?
– Mye av det jeg har skrevet etter at jeg begynte å jobbe med de hundre Hafez-diktene, er inspirert av det arbeidet. Det morsomme for meg var at jeg tidligere følte meg kritisert for miksen mellom kjærlighetslyrikk og åndelig lyrikk i måten jeg formulerte tekster på 70-, 80- og 90-tallet. Kortene måtte ikke blandes. Enten skriver du om Gud, eller så skriver du om en du er glad i som du vil hylle eller fortelle om lengslene til.
Hafez hadde ingen skrupler med å blande disse kortene, utdyper Hillestad.
– Det er litt i tråd med Salomos høysang, hvor det erotiske er sammenvevd med det åndelige og det erotiske blir tolket spirituelt. Det inspirerte meg til mange av de tekstene jeg har skrevet.
Jeg er kanskje litt for lat. Melodi er krevende for meg.
— Erik Hillestad
Erik Hillestad har grundig musikkutdannelse, og da han var ung, var lysten til å skrive melodier der. Men den trangen var det flere dyktige som hadde.
– Jeg er kanskje litt for lat. Melodi er krevende for meg. Det går lettere med tekst.
– Gnager det deg som en ambisjon?
– Der vil jeg si at flukt er en frihet som jeg har prøvd og lykkes med.
[ Belles hemmelighet har et viktig budskap til dagens USA ]
