Kultur

Et svart dyr tusler bak komponisten

PASJON: Torbjørn Dyrud ser lyst på livet selv om påskeuka starter med cellegift. Nå framføres hans store pasjonsverk «Out of darkness» i domkirkene i Bergen og Oslo.

Tidlig i mars ledet kapellmester Torbjørn Dyrud (49) siste show med revyforestillingen Urbane Totninger på Chat Noir. By-versjonen av det elleville sommershowet solgte 18.000 billetter. Helga før hadde han vært med på å framføre vennen Stian Carstensens Musical Sanatorium på Victoria nasjonale jazzscene.

Denne uka er Dyrud blant publikum når hans pasjonsverk Out of Darkness framføres i Oslo domkirke. Søndag blir samme verk framført i Bergen domkirke.

Mandag skal den kreftrammede komponisten på ny kur.

Stolt komponist

Pasjonsmusikken er skrevet ti år før diagnosen innhentet ham. At musikken nå framføres igjen, synes han er stas.

– Ønsket er at musikken viser seg å ha kvaliteter slik at den kan leve og brukes. Det er jeg glad og stolt over, sier han.

Verket ble bestilt for femten år siden av Vivianne Sydnes da hun var domkantor i Nidarosdomen. Få år etter urframføringen ble verket også spilt inn på ei plate som ga Nidaros domkor en Grammy-nominasjon. Nå dirigerer Sydnes musikken på nytt som domkantor i Oslo. I Bergen er det domkantor Ketil Almenning som dirigerer.

– Selv om verket er fra vår tid og kan kjennes ny og ukjent, er det musikk som treffer umiddelbart. Samtidig som det taler direkte, vokser det på oss. Det merker jeg på domkoristene, sier Almenning.

Torbjørn Dyrud

– Skal tiltale folk

Dyrud synes det er godt å høre ordene fra Almenning.

– Jeg etterstreber at noe i verket skal tiltale folk slik at man ikke faller av og lurer på hva er dette er, sier Dyrud.

Nylig fikk han den danske komponisten Bent Sørensens Matteuspasjon «rett i fleisen».

– For et fantastisk verk, og for en innspilling med Solistkoret! Sørensen snakker også om at det må være noe kjent inne i musikken som folk kan hekte øret på. Det er ord jeg identifiserer jeg meg med, sier Dyrud.

Da han komponerte Out of darkness i 2007, valgte han selv å fortelle Jesu lidelseshistorie. På albumet skrev han: «Dette er mitt håp og min tro, og det er det jeg forsøker å formidle: Livet er menneskenes lys, og vi kan stige ut av mørket.»

Under arbeidet publiserte han en videoblog fra komponistverkstedet der vi kunne se ham danse av glede: «Se på dette! Alle disse notene. Dette er jeg så fornøyd med!» Verket varer en time og koret gestalter alle roller. Besetningen er kor, to trompeter, slagverk og forteller.

---

Torbjørn Dyrud

  • Komponist, musiker, tekstforfatter og artist.
  • Aktuell med pasjonen Out of darkness.
  • Den framføres i Oslo domkirke 30. mars og 1. april med Oslo Domkor.
  • I Bergen domkirke framføres pasjonen søndag 2. april.
  • Dyrud er også aktuell med podkasten «Mer enn hjerne».

---

Hematt

Samme høst valgte han også å slutte etter to år som kantor i Kampen kirke. Han dirigerte dessuten elitekorene Ginnungagap og Oslo Kammerkor. Etter hvert opplevde han noe han i et intervju med Vårt Land beskrev som «en stigende uro» over at han spilte så lite. «Jeg kommer ‘hematt’ hver gang jeg setter meg på en pianokrakk», sa han da.

Fra pianokrakken har det siden strømmet viser som «Detti er heme» og «Tenk at vi er her». Samtidig som han etablerte seg som visesanger, ble han også med i det kreative Toten-miljøet som har vokst til landets største sommershow.

Da han en og samme helg i mars både kunne spille med i Stian Carstensens sjangeroverskridende ensemble og forberede revypremiere på Chat Noir, kjente han på en glede.

– Jeg føler meg heldig som får lov å være på sånt som jeg er interessert og glad i. Det kjennes helt riktig at min skapende virksomhet har utviklet seg slik, forteller han.

Mer enn hjerne

Gjennom telefonen høres skrittene hans. Dyrud er ute og går en rundtur hjemme på Toten, stedet han vokste opp.

– Været veksler på himmelen, og det veksler inni meg. Den ene veien sol, den andre veien svarte, dype skyer. Min egen horisont er mørk etter en telefon fra Radiumhospitalet.

Beskjeden fra hospitalet handler om spredning og mer behandling. «Jeg må venne meg til at det tusler et svart dyr bakom meg hvorhen jeg går.»

Med utsikt til hjemstedet dukker minnet opp om faren. Han så den samme utsikten og sa at det er for galt å skulle dø fra alt dette. Han døde av svulst våren 2009. Samme vår skrives det ei bok i USA med tittelen «Proof of Heaven». Der skriver nevrokirurgen Eben Alexander om sin nær-døden-opplevelse som skulle endre hans verdensbilde. Dyrud fikk boka av søstera si da faren døde.

Etter at han selv fikk kreftdiagnosen, leste han boka om igjen og kjente mørket vike for en nysgjerrighet. Der startet hans jakt på hva det er vi snakker om når vi snakker om bevissthet.

Ikke oppgitt

– I podkasten «Mer enn hjerne» leiter du etter språk for det du er gjennom. Har sykdommen gitt farger til musikken?

– Pasjonsmusikken er laget ti år før det ble alvor. I podkasten prater jeg om sommeren 2020. Det året fikk jeg en bestilling fra Ensemble 96 til et verk som skulle inngå i deres fredsserie. Jeg endte med å skrive egne tekster med et klimaperspektiv til verket som fikk tittelen While We War Against Ourselves.

– Forløsningen jeg opplevde rundt oppdagelsen av alt podkasten handler om, avspeiles nok i titler som «Forest», «Food» og «Seabird». Det tar for seg det jeg opplever som å være tett på naturen. Det kan godt hende det er beslektet med den enhetsfølelsen mystikere snakker om når de i dyp meditasjon føler seg ett med alt. Jeg tror jeg var i nærheten av det i skriveprosessen, svarer han.

Han leiter videre etter ord for hvordan vendingen i livet har påvirket språk og tone.

– Det handler nesten utelukkende om – ikke om sinne, fortvilelse, mørke, oppgitthet, avmakt – ingenting av det. Det handler bare om å se mot lyset, se mot naturen, løfte blikket, om takknemlighet og ydmyket, en slag inderlighet overfor livet (hehe) som jeg nok ikke hadde den samme dybden av før dette skjedde.

Paradoksalt

– Du får det nesten til å høres fint ut å få en alvorlig diagnose?

– Det er det som er det store paradokset. Jeg hadde nok ikke laget den podkasten hvis jeg hadde vært pigg som en mort, som svensken sier, hvis jeg ikke hadde trusselen ruslende bak meg. Jeg har lært en hel masse som jeg ikke hadde lært uten. Jeg vil selvfølgelig at dette skal ta slutt. Å bli kreftfri er mitt største ønske, men det er et stort paradoks at noe så dramatisk og på mange måter ubehagelig også kan gi sånn vekst, sier han.

– Hva vet du om mørket nå som du ikke visste da?

Skrittene stanser før han svarer:

– Jeg har erfart hvor smal, trang og liten horisonten kan bli. Selv for meg, som er optimist av natur og velger å se lyst på livet, er det vanskelig å løfte blikket på tunge dager. Det veit jeg noe om nå. Bare det å be folk tenke positivt er en hån mot dem som ikke får det til. Det er det som er kjernen, sier Dyrud.

Han har stor respekt for dem som bare har det mørkt.

– Jeg har hatt min porsjon av det, men det perspektivet om at det er mange i verden som strir, har aldri forlatt meg Det er ikke en tom floskel, men et trøstende perspektiv. Jeg kan selvfølgelig ikke glede meg over andres sykdom, men jeg finner trøst i at det er andre som baler med det.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur