Kultur

Reidar Aasgaard ble grepet av en 1600 år gammel selvbiografi

KLASSIKER: Som ung kjente Reidar Aasgaard seg igjen i Augustins søken etter mening på 300-tallets åpne livssynsmarked.

I dag jobber Reidar Aasgaard med en nyutgivelse av boka som han møtte som tenåring. På nytt blir han slått av hvordan Augustins Bekjennelser snakker til ham både nå og da.

– Det ble et viktig møte med et menneske som var på leit etter et ankerfeste i livet. Jeg fant en levende og sterk beretning som klang sammen med mitt egne spørsmål og undring, forteller Aasgaard.

Augustin (354–430) var rundt 45 år gammel da han skrev de 13 bøkene Bekjennelser består av. Han ser tilbake og forteller om sin oppvekst i det som i dag er Algerie og som den gang var en del av Romerriket. Som skolert retoriker møtte han sin tids lærde i Kartago, Milano og Roma. Han redegjør for brytninger med filosofiske og religiøse strømninger i det Aasgaard betegner som et pluralistisk livssynsmarked.

– Selv om sider av det han var i kontakt med kan virke fremmed i dag, er hans søken gjenkjennelig. Han forteller om en dannelsesreise og en trosvandring som jeg kjente meg igjen i. Hele verket er en dialog med Gud, og innledningsvis sier han at «min sjel er urolig inntil det finner hvile hos deg».

---

Religiøs klassiker

  • I denne spalten ber vi mennesker anbefale religiøse klassikere og fortelle hva møtet med tekstene har betydd.
  • I dag: Professor i idéhistorie og teolog Reidar Aasgaard om Augustins Bekjennelser. Han jobber med en ny utgave for Thorleif Dahls kulturbibliotek.

---

Ny sjanger

I sin undervisning i idehistorie ved Universitetet i Oslo kommer Aasgaard stadig tilbake til Augustin. Bekjennelser regnes som historiens første selvbiografi.

– Det finnes ikke noe sammenlignbart verk i verdenslitteraturen fra den tida hvor et menneske beskriver seg selv og sin utvikling så inngående. Han skaper en ny sjanger. Det er ikke et skryteverk, slik andre levnetsbeskrivelser fra perioden kan være. Det er selvkritisk oppgjør på mange måter.

Augustin skaper en ny sjanger. Det er selvkritisk oppgjør på mange måter

—  Reidar Aasgaard

– Han er blitt kalt det første moderne menneske. Hva ligger bak det?

– Moderne på den måten at han på dristig vis er opptatt av å se inn i seg selv med et kritisk blikk. Tittelen confessiones har flere lag – bekjenne troen på Gud og formidle den, men også bekjenne troen som en personlig bekjennelse og i betydningen å vedgå sine svakheter og skrøpeligheter.

Psykologisk

Augustins selvrefleksjon er markant psykologisk. Også det er helt usedvanlig i hans samtid så vel som ettertid, påpeker Aasgaard.

– Han gransker egne motiver og tenkemåter i forsøket på å forstå seg selv. Et annet særtrekk er måten han beskriver barndom og oppvekst på. Det gir et spennende bilde av hans samtid. Hans perspektiv er nedenfra. Jeg har jobbet mye med barndomshistorie, og ser hvor spesielt det er at han solidariserer seg med og ser verden fra barnets perspektiv og er kritisk overfor de voksne. Han sympatiserer med barn som en utsatt gruppe, forteller Aasgaard.

– Hva har gjort ham til en kirkefar og teolog for alle kirker?

– Han er så allsidig teologisk i en viktig periode i kirkens framvekst, da kristendommen ble en religion for Romerriket. Han tenkte teologien ut i mange retninger og var en stor bibeltolker. Han var en systematisk tenker som reflekterte over treenighetstanken, Gud i historien, forholdet mellom Gud og menneske og menneskesynet. Dessuten skrev han polemiske verk mot andre trosretninger. Det gjør at alle kan finne sin Augustin. Hans tanker fikk blant annet avgjørende betydning for reformasjonen.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur