Kultur

Lærer å spille på flere strenger

KIRKEMUSIKK: Masterstudent i kirkemusikk Per Anders Håvelsrud reagerer på karikerte forestillinger om utdannede kirkemusikere. Nå ber han ledelsen i Den norske kirke om å komme på banen.

– Mange tror kanskje at det er et ensporet studium. Det er det ikke, sier Per Anders Håvelsrud.

Forrige uke kastet Thor Henning Isachsen fra fagforeningen Creo en brannfakkel om kirkemusikkens posisjon i Den norske kirke. Isachsen kritiserte fellesråd for å velge bort søkere med kirkemusikkompetanse til fordel for ufaglærte «gutteromsmusikere» ved kirkemusiker-ansettelser.

Utspillet har møtt reaksjoner. Både fra dem som støtter Isachsen, og mener han endelig tar bladet fra munnen, til dem som mener kirken ikke får det den trenger gjennom tradisjonelle kirkemusikere. På sosiale medier kan man lese utsagn som «Orgel, salmer og klassisk som eneste uttrykk gjør vel at færre, ikke fler går i kirken.» eller «I dag er de aller fleste artister og musikere fra den øverste hylla ufaglærte».

Annen kompetanse i dag

Per Anders Håvelsrud har fullført det fireårige kandidatstudiet i kirkemusikk, og tar nå master på Norges musikkhøgskole (NMH). Han mener det er en karikatur at kirkemusikere med utdanning er galleriørner som ikke fikser å legge til rette for et mangfold av musikkuttrykk:

– Du møter en ganske annen kompetanse hos kirkemusiker som er utdannet i dag enn for flere tiår siden, sier han, og etterlyser et klart signal fra Den norske kirkes ledelse i møte med «menigheter som ansetter ufaglærte med «den rette smak» framfor søkere med kirkemusikerutdanning:

– Nå vil jeg vite hva KA og Den norske kirke sentralt har å si. Det er illevarslende for rekrutteringen hvis et kirkemusikkstudium på minst fire år ikke gir noen garanti for en stilling i Den norske kirke, sier Håvelsrud.

Det er Kirkerådet som har den øverste myndighet i Den norske kirke utenom kirkemøtene, mens KA er en arbeidsgiverorganisasjon som ikke har formell myndighet, men som gir råd til de kirkelige fellesrådene. Fellesråd er i sin tur en administrativ enhet som løser oppgaver på vegne av lokalkirken, dvs. sognet, og det er fellesrådene som ansetter kirkemusikere.

Per Anders Håvelsrud. Norges Musikkhøgskole. Orgel.

Gitarkomp og motetter

Håvelsrud mener kirkemusikerutdanningen ved NMH har gitt ham en solid bredde. I tillegg til undervisning på hovedinstrument, inneholder utdanningen fag som korledelse, liturgisk orgelspill, improvisasjon, liturgikk og hymnologi, digital kompetanse, satslære, arrangering og komposisjon.

– Det er fokus på kirkelig bruksmusikk, og du lærer å skrive alt fra bibelviser som kan kompes på gitar, til motetter i Palestrina-stil. Det vil i hvert fall jeg kalle bredde. Men det aller viktigste som jeg opplever at studiet har gitt meg, er en forståelse for kirkemusikkens egenart og verdi, sier han.

– Hva slags menighet vil du jobbe i i fremtiden?

– Jeg har lyst til å komme til et sted med et levende og pulserende menighetsliv – som har en kirkemusikalsk virksomhet som man kan bygge videre på og forme.

– Frykter du at du blir skuffet når du skal ut i virkeligheten?

– Gjennom studietida har jeg jobbet som vikar både på små steder i Gudbrandsdalen og større kirker på Østlandet, så jeg vil si at jeg har tatt pulsen på norsk kirkeliv. Skuffet vil man nok uansett bli på ett eller annet tidspunkt, men jeg velger å være optimistisk. Også tenker jeg at jeg også vil se an menighetens profil før jeg søker, sier han, og mener arbeidsgiver bør være oppmerksom på følgende faktorer dersom kirken skal bli en attraktiv arbeidsplass for nyutdannede kirkemusikere:

– Det trengs flere hele stillinger. Og i tillegg ser vi at vi lønnsmessig begynner å sakke akterut sammenlignet med andre yrker, ikke minst lærerstanden, som er et alternativt yrke for mange utdannede kirkemusikere.

Per Anders Håvelsrud har fullført det fireårige kandidatstudiet i kirkemusikk, og tar nå master på Norges Musikkhøgskole. På Norges Musikkhøgskole har søkertallene til kirkemusikkstudiet gått opp etter pandemien.

Foreslår svensk modell

Søkningen til kirkemusikkstudiet ved NMH har i år tatt seg opp, sier Karin Nelson, som er professor ved Norges musikkhøgskole.

– Hadde du spurt i fjor, hadde jeg sett mørkere på det. Men i år ser det lovende ut, sier Nelson.

NMH har i år 12 søkere som fordeler seg jevnt på den fireårig bachelor/kandidatutdanningen og masterprogrammet.

Første opptaksrunde er digital, og for øyeblikket er Nelson i ferd med å vurdere hvilke søkere som skal inviteres videre til neste runde.

Også Nelson mener utdanningen gir en god bredde, og hun viser til at kirkemusikkutdanningene i Norge har hatt samarbeid med Kirkerådet i form av en rekrutteringskonkurranse. Dette har gitt viktige innspill med tanke på revisjon av studieplaner, som gjøres med jevne mellomrom, sier hun.

Nelson er kjent med diskusjonen om at noen arbeidsgivere velger å ansette ufaglærte. Den samme debatten finnes i Sverige, sier Nelson, som mener man i Norge burde lære av svenskene på et punkt: Før Svenska kyrkan opphørte å være statskirke, hadde man nemlig en ordning der domkantorene ga sin innstilling i alle ansettelsessaker.

– En slik ordning kunne vært klok i Norge også i dag, og burde tatt tilbake i Sverige. Det kunne gitt en god støtte for menighetene i rekrutteringsarbeidet, mener Nelson.

---

Kirkemusikk

---

Pandemi-effekten

På de andre studiestedene er søkertallet lavere. Trondheim har i år tre søkere til lavere grad og to på masternivå, mens Stavanger har to søkere til lavere grad og en på masternivå. I tillegg tilbyr flere steder et årsstudium i kirkemusikk, i form av ettårig videreutdanning. Her er søkertallene ennå ikke klare.

Det som kalles Tjenesteordning for kantorer er vedtatt av Kirkerådet, som i tillegg til det fireårige løpet, åpner for kandidater med bachelor i utøvende musikk som 60 studiepoengs påbygning i kirkemusikk. I fjor begynte også NLA Høgskolen å tilby et slikt årsstudium. Gjennom avtaler med lokale lærere og samlingsbasert undervisning, tilbyr de undervisning spredt rundt i landet.

– Dette er et svar på et konkret behov om et utdanningsløp som kunne kombineres med det å være i jobb, sier Anders Fjeld Meyer som har ansvaret for tilbudet ved NLA.

To personer går i dag på programmet. Begge har bakgrunn fra klassisk musikk.

– Uansett om man kommer fra rytmisk eller klassisk, så er fellesnevneren at man trenger å lære seg språket for å spille til gudstjeneste. Utdanningen har fokus på det å lede menighetene, og ikke først og fremst at man selv er utøveren, forklarer Meyer.

Han tror pandemien kan ha gjort at flere musikere nå får øynene opp for det å jobbe som kirkemusiker:

– Mange frilansere ser nå at det kan være mange fordeler med en fast stilling, og da er kirken en viktig aktør, både når det gjelder hele stillinger og deltidsstillinger.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur