Kultur

Dette mener de kristne aktørene om Ytringsfrihetskommisjonen

YTRINGSFRIHET: Brunstad Christian Church mener ytringsfrihetens kår blir trangere, mens Presteforeningen vil oppheve forbudet mot TV-reklame for livssyn. Dette sier trosaktørene om Ytringsfrihetskommisjonens rapport.

16. januar i år gikk høringsfristen ut for å kunne si sin mening om Ytringsfrihetskommisjonens rapport «En åpen og opplyst offentlig samtale». Over 225 privatpersoner og organisasjoner har latt høre fra seg i høringsrunden.

På lista finner man blant annet en håndfull aktører fra tros- og livssynsfeltet. Brunstad Christian Church (BCC) peker for eksempel på at forutsetningene for ytringsfrihet ikke er så gode som Ytringsfrihetskommisjonen skal ha det til.

«Basert på de erfaringer medlemmer av BCC gjør seg i andre land, er vår oppfatning at ytringsrommet for religiøse minoriteter i Norge er dårligere enn i en rekke andre europeiske land», heter det i høringssvaret signert daglig leder Morten Kristoffersen.

I forlengelsen av dette, etterlyser BCC at utredningen går nærmere etter i sømmene hvordan ytringsfriheten «faktisk fungerer for ulike grupperinger i samfunnet vårt». Kristoffersen fremhever at flere av kirkesamfunnets medlemmer har opplevd det som vanskelig å slippe til på flere plattformer, fremfor at ytringer blir møtt med saklige motargumenter.

«Skal også religiøse ytringer gis rom, trenger vi en bredere aksept for at også trosspråk aksepteres i det offentlige rom», står det i høringssvaret.

Mediekritikk

BCC har hatt sine uenigheter med NRK, og klaget i 2021 statskanalen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). I november samme år ble NRK dømt for brudd på god presseskikk på grunn av sin promotering av Brennpunkt-dokumentaren «Guds utvalde». Dokumentaren i seg selv ble «frifunnet». I det ferske høringssvaret er nettopp NRK en aktør BCC peker på.

Kirkesamfunnet er kritiske til hvordan pressen generelt og statskanalen spesielt blir kontrollert. BCC mener kommisjonen burde lagt mer vekt på hvilke mekanismer som trengs for å «sikre at NRK og andre medier faktisk etterlever sitt samfunnsansvar, og kanskje særlig hvordan NRK som allmennkringkaster behandler minoriteter og andre grupper som er særlig utsatt når det gjelder reell ytringsfrihet».

De underbygger dette behovet med å vise til deres egne uenigheter med NRK, og mener statskanalen spiller en nøkkelrolle i den frie meningsdannelsen. Konsekvensene av at NRK etterlever sitt samfunnsansvar eller ikke, skriver BCC, er store. «Samtidig finnes det etter BCCs syn svært få effektive verktøy for å kontrollere NRK og andre mediers makt».

Kjersti Løken Stavrum har leidd Ytringsfrihetskommisjonen som la fram rapporten sin under Arendalsuka 2022. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB / NPK

---

Ytringsfrihetskommisjonen

  • Kommisjon oppnevnt ved kongelig resolusjon 14. februar 2020. Med utgangspunkt i Grunnloven § 100 skulle kommisjonen utrede «de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i dagens samfunn».
  • Kommisjonen bestod av en rekke personer fra norsk samfunnsliv, deriblant Shabana Rehman, Kjetil Rolness, Sarah Zahid, Vebjørn Selbekk og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. Kjersti Løken Stavrum ledet kommisjonen.
  • 15. august i fjor presenterte kommisjonen sin rapport. 29. september i fjor sendte Kultur- og likestillingsdepartementet rapporten ut på høring. 16. januar i år gikk høringsfristen ut.

---

Trend-begreper

Kirkerådet og Norges Kristne Råd peker på flere av de samme tingene. «Uten å bagatellisere verbale krenkelser, og uten å parkere samtalen om ytringsansvar, er det viktig at vi som samfunn må lære oss å tåle det vi ikke liker å høre», skriver begge i sine høringssvar, og mener man må akseptere «å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom».

Kirkerådet mener kommisjonens bruk av begreper som «identitetspolitikk» og «kanselleringskultur» er verdt å diskutere, og sikter til at dette har blitt politisk brennbare begreper. De stiller seg bak kommisjonens konklusjon om at «identitetspolitiske kamper bør utvide det retoriske medborgerskapet for flere grupper, ikke innskrenke rommet for andre», og mener det er et problem med trender som «bidrar til å innskrenke ytringsrommet». Samtidig skriver Kirkerådet at ytringsfriheten ikke er absolutt, at «den trenger reguleringer» og den «misbrukes av aktører som bidrar til hat og polarisering».

Videre benytter Kirkerådet anledningen til å rette oppmerksomhet mot utfordringer urfolk og mennesker med minoritetsbakgrunn møter når de ytrer seg offentlig. De ber om at myndighetene ser kommisjonens tiltak rettet mot nasjonale minoriteter i sammenheng med den kommende rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, og løfter frem funksjonsnedsattes tilgang til ordskiftet. «Skal det offentlige ordskiftet være tilgjengelig for alle, må den være universelt utformet med reell tilgang til informasjon og muligheter for deltakelse», skriver rådet.

Norges kristne råd

Norges kristne råd er altså opptatt av at man må «tåle det vi ikke liker å høre». Den kristne paraplyorganisasjonen skriver at flere av deres kirkesamfunn opplever negative konsekvenser av å ytre seg. «Det å mene noe utenom det som er «mainstream» kan føre til sanksjoner, og i verste fall bortfall av støtte- og tilskuddsordninger», skriver generalsekretær Erhard Hermansen i høringsbrevet.

Rådet argumenterer for at «teologiske overbevisninger er på kollisjonskurs med den generelle samfunnsutviklingen». Rådet erfarer at mens det å snakke om sin religion tidligere ble ansatt som «kilde til noe godt», nå har blitt «mistenkelig».

Dialog er derfor noe Norges kristne råd trekker frem. «Det må jobbes aktivt for et åpent rom hvor tro, livssyn og meninger ytres», skriver organisasjonen, og understreker viktigheten av «å skape rom for møtet mellom mennesker, ansikt til ansikt».

Åpning av Kirkemøtet 2022.

Prester og reklame

I likhet med Kirkerådet er også Presteforeningen opptatt av ytringsfrihetens vilkår for mennesker med funksjonsnedsettelser. De stiller seg bak flere av kommisjonens tilhørende innspill, og trekker blant annet frem «universell utforming av mediebransjens tjenester» og «bredere representasjon av mennesker med funksjonsnedsettelser i norske redaksjoner».

Fagforeningen fester seg også ved kommisjonens omtale av Sannhets- og forsoningskommisjonen – som de mener er mangelfull. De reagerer på at rapporten «kun» fokuserer på granskingen av fornorskningspolitikk og urett overfor samer, og minner om at Sannhets- og forsoningskommisjonen også ser på behandlingen av kvener, norskfinner og skogfinner. De er klare på at også disse tre nasjonale minoritetene bør inkluderes i den foreslåtte handlingsplanen mot diskriminering av samer. «Det er også gode grunner for å inkludere de øvrige nasjonale minoritetene, romer og romani/tatere i framtidige handlingsplaner».

Presteforeningen benytter også anledningen til å stille seg bak forslaget om å oppheve forbudet mot reklame for livssyn i fjernsyn. Foreningen mener «det er lite som taler for å opprettholde et forbud» all den tid slik reklame kun er forbudt på lineært fjernsyn.





Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur