Kultur

«Kvit, norsk mann» nominert til høythengende pris

NOMINERT: Brynjulf Jung Tjønn trodde lenge at han bare måtte tolerere rasismen han ble utsatt for. Så skrev han en diktsamling om opplevelsene. Nå er boka nominert til Kritikerprisen.

Tjønn er en av fire nominerte til den prestisjetunge Kritikerprisen. De tre andre i voksenbok-klassen er romanforfattere: Ingeborg Arvola for Kniven i ilden, Matias Faldbakken for Stakkar og Mazdak Shafieian for Skinnende døde.

– Det er første gang jeg er nominert for ei voksenbok. For meg er det inspirerende og stort å bli nominert til kritikernes egen pris, en pris jeg ikke regner med å bli nominert til. Siden nåløyet er trangt, og det utgis så mange gode bøker, gjør det meg både overrasket og veldig glad, sier forfatteren til Vårt Land.

Personlig

At det er diktsamlingen Kvit, norsk mann som er nominert til den gjeve prisen, betyr ekstra mye for forfatteren. Han forteller at det er en svært personlig bok.

Kvit norsk mann er den boka jeg har fått mest oppmerksomhet rundt. At den blir anerkjent og verdsatt blant profesjonelle og kritiske lesere betyr ekstra mye.

Brynjulf Jung Tjønn (42) er oppvokst i Feios i Sogn og Fjordane. Han debuterte med romanen Eg kom for å elske i 2002, og har senere utgitt bøker for både barn og voksne. Ungdomsromanen Så vakker du er ga ham Brageprisen 2013, mens Ungdomsromanen Smadra (2018) ble nominert til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok.

I diktene som nå kan gi forfatteren en ny pris, forteller Tjønn om hvordan det er for et adoptivbarn å komme til Norge. Som «en reserveløsning» eller «et gjenbruksbarn» som ikke duger som odelsgutt. Første diktet setter tone og tittel: «kva vil du bli / når du blir stor? / eg vil bli / ein kvit, norsk mann»

– Hvilke tanker gjør du deg om at Kvit, norsk mann også ble fjorårets mest solgte lyrikksamling?

– Det kom også overraskende på meg. Det kom mange gode diktbøker, og flere med et kommersielt potensial.

---

Kritikerprisen

  • Kritikerlaget deler årlig ut fem kritikerpriser: Kritikerprisen for beste voksenbok, Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok, Kritikerprisen for beste oversettelse, Årets kritiker og Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne.
  • Kritikerprisene blir støttet av: Den norske Forfatterforening, Den norske Forleggerforening, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Norsk Journalistlag og Norsk Oversetterforening.

---

– Få adopterte forteller

Interessen har vært stor i forbindelse med formidlingen av diktene på festivaler og andre anledninger. Det har vist Tjønn at tematikken har interesse.

– Jeg opplever at diktene treffer veldig mange. Mange er overrasket over at adopterte kan oppleve fordommer og episoder som kan tolkes som rasistiske. Derfor er det enda viktigere for meg å formidle denne boka. At så få kjenner til dette, skyldes kanskje at det er få adopterte som har snakket om det i offentligheten, tror Tjønn.

Han minner om at det har vært adopterte i Norge i 60 år og at det finnes 20 000 adopterte i dag.

Drapet på Johanne

I diktene identifiserer forfatteren seg med Benjamin Hermansen, Arve Beheim Karlsen og Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, som alle ble drept eller drevet i døden på grunn av hudfarge.

– Er det ei bok du har båret i deg lenge?

– Jeg forteller om ting jeg har opplevd hele tida gjennom livet. Men jeg har ikke tenkt det har vært noe å skrive om, bare noe jeg må tolerere som adoptert. Det var drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og koronaepidemien, der vi opplevde flere ubehagelige episoder, som utløste diktsamlingen. Så måtte jeg bli 40 år for å skjønne at ting jeg opplevde ikke er greit.

Jeg har ikke tenkt det har vært noe å skrive om, bare noe jeg må tolerere som adoptert

—  Brynjulf Jung Tjønn

– Hvordan har reaksjonene vært fra dine nærmeste?

– Jeg får full støtte fra foreldrene mine, selv om vi snakker lite om det med adopsjon. Mye støtte får jeg også fra andre nære slektninger. At jeg også får så mange positive tilbakemeldinger fra hjembygda Feios og fra Sogn og Fjordane setter jeg ekstra pris på, sier Tjønn.

Åpner for samtaler

Fra andre adopterte har han fått mange sterke tilbakemeldinger. De opplever at det er som å lese boka om sitt eget liv, noen sier de skulle ønske de hadde denne boka da de var yngre.

– Noe annet som gjør inntrykk er adoptivforeldre som sier boka gjør at de forstår bedre. Den åpner for samtaler med barna, og de har kunnet snakke bedre etter at de har lest boka. Det er mer enn jeg hadde tenkt at boka kunne gjøre på forhånd. Den reaksjonen gjør det aleine verd å skrive boka, sier Tjønn.

Kvit, norsk mann

Kritikerjuryen framhever at diktene er uten føleri: «Med knappe, poetiske setninger blottet for føleri viser han hvordan tilværelsen som asiat i et helnorsk miljø er en nærmest bisarr opplevelse.»

– Jeg fant en form og skrev ut fra den. På den måten løsnet masse, og jeg holdt på lenge. Det var ikke et bevisst valg, men jeg kjente at det fungerte, kommenterer Tjønn.

Brynjulf Jung Tjønn jobber som forlagsredaktør i Samlaget og er innstilt som ny leder i Norsk Forfatterforening.

Fire nominerte

De andre som er nominert i samme klasse som Tjønn, er Ingeborg Arvola, Matias Faldbakken og Mazdak Shafieian. Arvola er nominert for Kniven i ilden, en historisk roman fra forfatterens kvenske bakgrunn. Juryen berømmer romanen for «et presist og vakkert språk, et bredt, variert og troverdig persongalleri og en overbevisende miljø- og naturskildring.»

Matias Faldbakken er nominert for Stakkar, en roman som tematiserer dannelse. Juryen sier romanen «viser hvordan ensomhet og relasjon, kultur og natur, brytes i prosessene der vi vekselvis avviser og omfavner sider i oss selv og andre.»

Mazdak Shafieians nominerte roman Skinnende døde følger en liten gutt som vokste opp i Iran under krigen mot Irak. Juryen mener forfatteren har er «et usedvanlig vakkert, sansenært språk» og at «teksten vier enhver detalj like stor oppmerksomhet; slik kommer verden til syne, grufull og prosaisk om hverandre.»


---

Andre nominasjoner

  • For beste voksenbok:
  • Ingeborg Arvola: Kniven i ilden, Cappelen Damm
  • Matias Faldbakken: Stakkar, Oktober
  • Mazdak Shafieian: Skinnende døde, Gyldendal
  • Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann, Cappelen Damm
  • Sakprosa for voksne:
  • Fredrik Fagertun, Bjørg Evjen, Stian Bones og Rune Rautio (red.): Andre verdenskrig i nord, ORKANA Akademisk
  • Tore Rem: Olav V. Ensom Majestet. 1946–1991, Cappelen Damm
  • Mathilde Sprovin: Kunstveversker og arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900,
  • Dreyer Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban: Jeg skulle si storm. Boka om Ways of Seeing, Oktober
  • For beste oversettelse:
  • Anne Elligers: Água Viva av Clarice Lispector, Solum Bokvennen
  • Ingrid Haug: Hjem av Marilynne Robinson, Cappelen Damm
  • Thomas Lundbo: Hvilken knallert med forkrommet styre innerst i gården av Georges Perec, Solum Bokvennen
  • Gøril Eldøen: Dyreriket av Jean-Baptiste Del Amo, Cappelen Damm
  • Beste barne- og ungdomsbok:
  • lia Kahrs: Familien Brattbakk, Gyldendal
  • Markus Lantto og Camilla Kuhn (ill.): Kåre og Marimba hjelper til, Samlaget
  • Ida Eva Neverdahl: Verdas ende, Samlaget
  • Ragnar Aalbu: Det suser i Sivert, Vigmostad & Bjørke

---

Rettelse: I en tidligere versjon skrev vi at Brynjulf Jung Tjønn er leder i Norsk Forfatterforening. Det korrekte er at han er innstilt som ny leder. Valget skjer på foreningens årsmøte 18.-19. mars.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur