Kultur

Når mål ikke er mål

SPRÅK: Er det et mål å øke verdens utslipp av klimagasser? Og har vi som mål å holde utrydningstruede arter på rødlista?

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Noen ganger skifter begrepene mening og begynner å bety det motsatte av det som var intensjonen.

Mange vil mene at dette ikke er så farlig, det er jo bare ord. Men språket skaper den virkeligheten vi bor i. Språk kan både klargjøre og tilsløre.

Her er to eksempler:

• I klimapolitikken snakkes det konstant om at vi må prøve å nå 1,5-gradersmålet. Men er dette et mål? Det er en maksimalgrense for temperaturøkning i verden, definert på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Grensen ble trukket, ikke som et mål, mens som et rødlys med tanke på skadebegrensning.

• I rovdyrpolitikken hører vi ofte om bestandsmål. Dette er en tallfesting av hva som er et kritisk minimum av hvor mange individer vi må ha av en art for at den ikke skal dø ut. Men mange politikere bruker dette tallet som om det var et maksimumsmål. Dermed dømmes de rødlistede artene til et evig liv som utrydningstruede.

Hvor står målet?

I store deler av min yrkeskarriere har jeg jobbet som sportsjournalist. Det var på mange måter en enkel verden. Man kunne ha heftige diskusjoner om ballen var i mål eller om hvilken skisko som var først da Brå og Savjalov knivet i Holmenkollen.

Men det var aldri noen diskusjon om hvor målet og mållinjen var.

Ord er viktige virkemidler til å nå eller underminere mål

Hadde fotballspillerne eller skiløperne vært i tvil om det, ville det blitt en forvirrende kamp å følge med på. Og jeg vil tro at innsatsen hos de involverte ville fått seg en kraftig knekk.

Verden er selvfølgelig ikke like enkel utenfor sportsarenaen. Her er det en evig kamp om mål og midler – og ord er viktige virkemidler for å nå eller underminere mål.

Minke mest mulig

Når vi snakker om klimautslipp og artsmangfold later det offisielt til å være en bred enighet om målene. Desto mer alvorlig er det at begrepene som brukes tilslører hva målet egentlig er.

Selv om det vil være bra om vi klarer å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så betyr ikke det at det er et mål å øke temperaturen i verden.

Målet er å minke temperaturøkningen. Mest mulig.

De to siste setningene kan leses en gang til, om noen tror det er lett å finne språk for veien vi skal gå.

Bjørnetjeneste

Litt lettere er det når det gjelder bestandsmål for utrydningstruede dyr. FNs naturpanel anslår at en million arter er truet av utryddelse, og i Norge utgjør dette 2300 arter. Ulv er i kategorien kritisk truet, bjørn er i kategorien sterkt truet.

Biologiske bestandsmål som angir et minimumsantall for å unngå utryddelse har underveis blitt gjort til politiske maksimumstall for hvor mange rovdyr vi skal ha. Bjørn og ulv dømmes dermed til en evig rødlistestatus, noe som ikke var intensjonen med bestandsmål.

Og når vi snakker om bjørn: Kanskje gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å bruke ord som er mest egnet til å forvirre? Begrepet bjørnetjeneste betyr som kjent en tjeneste som er mer til skade enn til hjelp, etter fabelen om bjørnen som knuste sin herres hode da den ville jage bort fluer fra ansiktet hans mens han sov.

Blant flere unge i dag er det for øvrig vanlig å bruke ordet i motsatt betydning. Bjørnetjeneste er for mange blitt et synonym for en stor tjeneste, slik bamseklem er en stor klem.

Da er det fort gjort å snakke forbi hverandre. Og metaforen blir meningsløs å bruke.

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur