Fra barnegospel til The Voice

På kafeen på Litteraturhuset i Oslo møter vi Ole Henrik Risøy Solheim (23). Han har vandret ned fra et kontor i fjerde etasje, der han sitter og skriver på en musikal om Norges første dragqueens. Mellom slagene som frilans-dramatiker, -skuespiller og -sanger, har han tatt seg tid til å delta på The Voice. Og skal vi tro dommernes tilbakemeldinger etter første sending, kan han nå langt.

Det hele startet i en liten bygd i Rogaland.

På bedehuset på Gilja, med 366 innbyggere, sang Ole Henrik i barnegospelkor.

– Jeg husker at korlederen spurte om jeg ville synge solo på en sang som heter «Det er gøy, gøy, gøy», sier han.

Ole Henrik var nervøs, men det viste seg at å synge var nettopp gøy, gøy, gøy.

Fra Gilja til London

Som alle andre i bygda, spilte Ole Henrik også fotball. Men i niende klasse ville han ta sangtimer, noe som kun var mulig på samme ukedag som fotballtreningene.

– Da valgte jeg sang. Så det var der det begynte.

Da han skulle velge videregående skole, var det også sang som var det viktige. Men for å gå på musikklinje, måtte han ha kjørt buss i en time hver vei. Eller så kunne han flytte til NLM-skolen Kongshaug musikkgymnas i Os i Bergen. Det mest praktiske ble den kristne internatskolen.

På en skoletur til London, der klassen så Phantom of the Opera, ble kursen staket enda mer ut. Ole Henrik hadde null erfaring med skuespill, men skjønte at musikal var noe han ville prøve seg på.

Dermed søkte han seg til Musikkteaterhøyskolen i Oslo rett etter videregående. Det var det eneste studiet han søkte om å komme inn på.

– Jeg var jo litt naiv og burde kanskje sikret meg med flere skoler. Men det gikk fint, sier Ole Henrik.

[ Leif Haaland brast i gråt da han fant sine gamle lovsanger i kjelleren.  ]

Følte på skam

Internatskole-boblen ble sprukket og flyttelasset kjørt til Oslo. Gjennom oppveksten, og på den kristne videregående skolen, hadde homofili vært lite snakket om. I storbyen kom Ole Henrik ut av skapet som homofil.

– Det var ingen andre jeg kjente som var skeive, så da eksisterte det på en måte ikke. Men da jeg flyttet til Oslo og fikk se et mangfold av mennesker, gjorde det at jeg aksepterte litt mer, at det var greit. Jeg hadde kanskje fortrengt hele den delen av meg.

Det var ingen andre jeg kjente som var skeive, så da eksisterte det på en måte ikke

—  Ole Henrik Risøy Solheim

Likevel lå det fortsatt noe og ulmet inni ham. Tanker som måtte tenkes, utforskes. Religionen og legningen. Hjembygda, oppveksten og konservative stemmer som mener det er et problem å være skeiv. At «Gud har en annen, bedre plan for deg».

– Jeg har nok hatt mye innebygd skam som jeg ikke har vært så bevisst på før ganske nylig.

Ole Henrik opplever at når man snakker om legning i kristne sammenhenger, kommer ikke det menneskelige perspektivet inn. At det blir mer enn skrift på et papir.

– La oss heller fokusere på å vise kjærlighet for vår neste. Er det ikke det vi som kristne er kalt til?

[ Vil ikke kreve morgensang i norsk skole ]

Vil være en stemme

Etter Oslo-terroren i fjor skrev han et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad om skammen, og hva homofobiske kommentarer og holdninger har å si. I etterkant har flere takket ham for det han skrev.

– Jeg har jo lyst til å være et slags forbilde. Det finnes flere kristne skeive som kan kjenne seg igjen i det og få vite at det går fint.

Da en venninne kom ut av skapet, så han hva det betød å vise andre at han kunne være seg selv. Hun hadde også kristen bakgrunn.

– Det at hun ønsket å komme til meg og si at hun er skeiv, viser at hun har tillit til meg. At jeg er en trygg person å komme ut til.

Trygge personer og fellesskap tror Ole Henrik er utrolig viktig. For ham blir det unaturlig å være i en organisasjon eller menighet som ikke allerede aksepterer den han er.

– Det er en kamp som jeg nesten ikke kan ta, for det er så sterke syn på det.

For mange skeive kan det også være vanskelig å gå i menigheter som forholder seg tause til homofili, forteller Ole Henrik. Eller steder der man vet at man ikke kan være lovsangsleder eller pastor på grunn av egen legning.

[ The Voice-finalist: Debuterte på scenen i menigheten ]

En menneskelig diskusjon

Aksepten fant han i Kraftverket menighet mens han bodde i Oslo.

– Jeg opplevde en stor omtanke for skeive. Sist gang jeg var der, sa de også at de har prøvd å ha et ekstra fokus på de skeive som er i menigheten sin. Det fokuset der synes jeg er så utrolig fint.

Det er en liten hjertesak, at det er mennesker og kjærlighet til andre mennesker det er snakk om

—  Ole Henrik Risøy Solheim

Det er ikke bare de som har relatert seg til Ole Henrik som har takket ham for å snakke ut om skammen og legningen.

– Jeg har selv opplevd å få høre fra kristne etter at jeg kom ut, at de nå skjønner at det å være homofil ikke er et valg, det er noe man er, sier han.

Ole Henrik tror det er nødvendig for mange å få høre personlige historier og se ansikter. Han tror det medmenneskelige ofte forsvinner ut i en litt distansert debatt.

– Så det er en liten hjertesak, at det er mennesker og kjærlighet til andre mennesker det er snakk om.

Stjernestart

Etter mye mas fra særlig én venninne, meldte Ole Henrik seg omsider på The Voice.

Og da var det bare én sang som gjaldt – ellers kunne det vært det samme med hele konkurransen. Kristian Kristensens «Du som snakke», om en stemme som holder deg igjen, som bestemmer og tar over roret. Den har hatt forskjellige betydninger for Ole Henrik de siste årene.

– Jeg slet mye med perfeksjonisme på videregående.

Da handlet sangen om indre stemmer som pirket og aldri var fornøyde.

– Den senere tida har det vært en sang som betyr mer: La meg få snakke med min egen stemme og være den jeg er.

Og stemmen imponerte dommerne. Under første sending med blind-auditioner, var det Ole Henrik som åpnet showet. Her sitter de fire dommerne med ryggen til scenen. Hvis de vil ha sangeren med videre på sitt lag, trykker de på en knapp som samtidig snur stolen.

– Alle dommerne snudde seg?

– Ja, det er jo helt surrealistisk!

Ole Henrik valgte Jarle Bernhoft som sin mentor. Artisten kalte ham for selveste «The Voice» og var full av begeistring.

– Skal du vinne The Voice?

– Vinne The Voice?

Ole Henrik drar på det.

– Oi! Nei. Altså, jeg vet ikke?

[ Prester mener norsk salme inneholder orientalisme ]

Skriver om skeive liv

Ett steg av gangen. Ole Henrik har nylig flyttet til Bergen og jobber frilans med dramatikk, skuespill og sang. I skrivingen utforsker han blant annet temaer som religion, skeivhet og utfordring av det heteronormative.

Og veien videre?

– Jeg har lyst til å fortsette å synge. Og jeg elsker å skrive og å uttrykke meg på ulike måter.

Han håper også at han kan fortsette å røre folk med det han gjør.

– Det er det hyggeligste jeg får høre, at det treffer folk og at det når inn gjennom skjermen.