Kultur

Se oversikt: Disse sangene hører vi oftest i begravelser

MUSIKK: Salmene som preger norske begravelser, holder seg på stedet hvil. – Men etterlatte er ikke så låst i valgene sine som tidligere, sier gravferdskonsulent.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Alle ting i samfunnet er påvirket av trender. Det gjelder også de musikalske innslagene i begravelser. Bente Kaareng Johansen i Fonus begravelsesbyrå trekker frem «God morgen, min kjære», som fikk et nytt liv da Benny Borg deltok i «Hver gang vi møtes» i 2017, og Emma Steinbakkens «Jeg glemmer deg aldri», fra NRK-suksessen Rådebank.

Likevel er listene over de musikalske gjengangerne i norske begravelser ganske fastsatt.

– Men heldigvis gravlegger vi som oftest gamle mennesker, og da er det tradisjonelle valg. Ofte er det basert på noe den avdøde likte, eller ønsker fra de pårørende.

Samtidig bemerker Johansen at mange av de som nå skal gravlegge sine eldre, har et mindre nært forhold til kirken enn det generasjonen over har. Prestene vil i de fleste tilfeller ønske å tilpasse salmene til den avdødes liv og interesser, mens for mange pårørende er det viktig å kjenne igjen melodien, slik at flest mulig kan være med å synge.

– Mer enn før spør etterlatte om hva som er vanlig å bruke. De gangene vi blir spurt, er vår intensjon at de velger en salme som passer den avdøde. Men ofte er tilbakemeldingen at man ikke har hørt salmen. Og skal du gravlegge kona di, vil du gjerne kjenne igjen melodien.

.

Forretningssans

Ved hjelp av flere av landets begravelsesbyråer, har Vårt Land samlet statistikk over hvilke salmer og sanger som brukes aller mest i begravelser. Inmemory, som leverer materiell til hver tredje begravelse i Norge, har tall på salmene som er mest brukt i begravelser siden oktober 2021. «Så ta da mine hender» og «Fager kveldssol smiler» er ifølge deres tall klart mest i bruk.

– Når noen dør, kommer etterlatte i en situasjon der alt er kaotisk og ukjent. Da velger man det trygge og kjente fremfor det som er ukjent. For de fleste er det ikke rom for å eksperimentere så mye akkurat i en sånn fase.

Slik oppsummerer Jon Eide-Stubberud, byråleder i Verd Begravelse, sangene og salmene som går igjen i deres gravferder. De har selv samlet inn salmer og musikkinnslag fra rundt 2.000 seremonier – «Så ta da mine hender» går igjen i nesten 60 prosent av dem.

Det er riktignok ikke på Vårt Lands forespørsel at Verd har rasket sammen statistikken. Byrålederen forteller at slike analyser er essensielle for selskapet.

– Det er viktig å ha et godt datagrunnlag for å hjelpe oss i kommunikasjonen med markedet. Vi må være godt kjent med hva som beveger seg og hvilke trender som påvirker bransjen.

Verd er eid av Askeladden, et selskap som starter selskaper og som blant annet står bak frisørkjeden Cutters, massasjetilbudet Squeeze og legetjenesten Dr. Dropin. Eide-Stubberud forteller at listene over titlene som er aller mest i bruk, gjerne blir dratt frem når de etterlatte står litt fast.

– Det er et hjelpemiddel for å få folk inn i rett tankemodus, til å se hvilke muligheter de har. Hvis vi presenterer topplista, får det kanskje noen til å tenke på andre salmer og sanger de kjenner godt. Målet er ikke at de skal velge de som er mest brukt, men heller tvert om: at de etterlatte skal kjenne seg mest mulig igjen i valgene som tas.

.

Fått tid til å tenke

Ifølge Jon Eide-Stubberud har pandemien satt sitt preget på valgene som tas i forbindelse med begravelser. Han mener musikkvalgene under og etter nedstengningen er langt mer bevisst enn før Norge stoppet opp.

– Vi har i større grad hatt tid til å prate sammen og bli mer kjent med menneskene vi har rundt oss. Vi har et annet forhold til de valgene vi tar, også når det gjelder begravelser, sier byrålederen.

Han mener folk i større grad vet hva avdøde ønsket, og sikter til en tendens der flere går utenfor opptråkkede stier når det kommer til nettopp sang- og salmevalg. I tillegg blir livssynsnøytrale seremonier mer utbredt.

– Etterlatte er ikke så låst i valgene sine som tidligere, men beveger seg litt utenfor når det gjelder musikkvalg. Det skal riktignok mye til før man plutselig for en helomvending av topplista, men vi vil nok se mer variasjon fremover.

Selvforsterkende

Jan Willy Løken er daglig leder i Jølstad begravelsesbyrå. Han forteller at mange etterlatte er interessert i hvilke sanger og salmer som er mest i bruk.

– Tidligere gjorde vi tilsvarende undersøkelser med et par års mellomrom, og topplistene var relativt uendret. Jeg tror mange foretrekker det kjente og kjære, og sånn sett har disse listene nærmest en selvforsterkende effekt. Kanskje var det en sang i begravelsen til bestemor man gjerne vil ha når far skal begraves.

Løken forteller at de bruker listene slik at de etterlatte selv kan «spille litt gjennom» og finne frem til det de ønsker.

– Det er en del salmer og kirkemusikk som er fremmed for folk, men som man må forholde seg til dersom man skal ha en kirkelige seremoni. Så noen ganger støtter man seg bare til råd fra konsulenten.

– Hvilke råd gir konsulentene?

– Det er råd om å velge noe kjent og kjært rett og slett fordi i den situasjonen har de som er tettest på så mye å forholde seg til. Gravferden er kanskje ikke stedet der man skal lære nye salmer.

Når noen dør, kommer etterlatte i en situasjon der alt er kaotisk og ukjent. Da velger man det trygge og kjente fremfor det som er ukjent

—  Jon Eide-Stubberud, byråleder i Verd Begravelse

Individualistisk

Også Sveinung Thingbø, daglig leder i Krogedal Begravelsesbyrå, tror topplistene begravelsesbyråene serverer de etterlatte, har en selvforsterkende effekt.

– Hvis ikke familien selv kommer på noe, har vi et ark med forslag til salmer og solosanger. Når vi har et ark med 20 salmer plukket ut fra Norsk salmebok, så er det jo de som går igjen.

Men der det samme utvalget i stor grad gikk om igjen og om igjen for 20 år siden, sporer Thingbø endringer. Også han forteller at seremoniene blir mer og mer personlig tilpasset.

– I takt med at samfunnet har blitt mer individualistisk, blir gravferdsseremoniene mer individualistiske. Det handler også litt om hva man opplever at man får lov til og ikke.

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen

Elias Bakken Johansen er journalist i Vårt Lands kulturavdeling

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur