Kultur

– Staten bør matche spleisene

SPLEIS: Rødt-politiker Mímir Kristjánsson klapper for innsamlingsaksjoner til fattige i jula, men er skuffet over at regjeringen ikke drar lasset selv.

Givergleden er stor blant nordmenn i jula i år. En snau uke før jul melder pengeinnsamlingstjenesten Spleis at de har fått inn over 14 millioner kroner i kategorien «julespleis». Det er nesten en tredobling fra i fjor.

Mange har iverksatt private initiativ for å hjelpe vanskeligstilte familier i Norge med mat på bordet i jula.

Du kan ikke lenger regne med at staten har ryggen din

—  Mímir Kristjánsson, Rødt

Veldedighet på Instagram

Programleder og sosiale medier-personlighet Mads Hansen er en av dem som har samlet inn penger til barnefamilier som gruer seg til jul. Per 23. desember har han fått inn nesten 5,5 millioner kroner. Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, hyller Hansens initiativ, men mener det er et sykdomstegn for velferdsstaten at fattige i Norge er avhengig av en influenser for å få mat på bordet.

– Det er bare å dra i gang en slow clap for Mads Hansen. At han bruker sin plattform til å hjelpe fattige, synes jeg er veldig flott. Men den norske velferdsstaten kan ikke være avhengig av hverken min eller Mads Hansens instastory (innlegg på Instagram, journ.anm.). Det vil alltid være behov for frivillighet og veldedighet, men denne vinteren har behovet eksplodert.

Kristjánsson, som selv har skrevet bok om sin egen uføretrygdede mor, mener situasjonen for trengende i Norge nå viser frem en manglende bunnplanke i den norske velferdsstaten.

– Velferdsstaten skal være et løfte til folk om at uansett hva som skjer, om du blir syk, narkoman eller om du så havner fengsel, så skal du klare deg. Det løftet blir brutt. Det er et sykdomstegn, og farlig for tilliten i samfunnet. Du kan ikke lenger regne med at staten har ryggen din.

Advarer mot «verdighetskrav» for fattige

Rødt-politikeren opprettet selv Facebook-gruppen «Redd jula for vanlige folk!» i starten av desember for å rette oppmerksomhet mot fattige nordmenn som sliter i høytiden. Målet med gruppa var å bruke folks personlige historier for politisk gjennomslag og oppmerksomhet i media.

Gruppa var ikke ment som en arena for innsamlingsaksjoner, men til Vårt Land forteller Kristjánsson at det likevel har flommet over av innlegg både fra hjelpetrengende og folk som ønsker å gi.

– Det ble et dilemma å ta stilling til om man skulle tillate at folk ber om økonomisk hjelp i gruppa. Samtidig er det mange hjerteskjærende historier fra desperate mennesker, og jeg klarte ikke å være så «Grinchen» at jeg stoppet innleggene. Det var også flere eksempler på at fattige ville hjelpe andre fattige med praktiske ting eller med å skaffe mat.

Kristjánsson advarer likevel mot en individualistisk, amerikanisert tendens, der situasjonen for fattige avhenger av velvillige enkeltmenneskers veldedighet.

Han mener også at det er problematisk at noen fattige kan oppleves som mer «verdige» enn andre.

– Hvis du er flink til å skrive en rørende tekst eller starte en spleis, kan du få mye oppmerksomhet og hjelp. Mens andre, som ikke er like språklig ressurssterke, får ingenting.

– Bør la seg inspirere

– Hvordan bør regjeringa reagere på den private givergleden i jula?

– Regjeringa bør la seg inspirere av det norske folks tydelige ønske om å hjelpe. De er fint i stand til å matche nordmenns private giverglade ved å heve ytelsene til dem med laveste inntekt, sier Kristjánsson.

Vårt Land har spurt arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen om regjeringen kommer til å heve ytelsene for de fattigste:

«Vi justerer hvert år de ulike statlige ytelsene, som pensjon, AAP og uføretrygd, i takt med lønns- og prisvekst. Det vil også skje til våren. Fra 1. juli i år ble de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp oppjustert ekstraordinært til 3,4 prosent, på grunn av økte levekostnader. Det er imidlertid viktig å understreke at utmålingen av sosialhjelp skal være basert på individuelle og skjønnsmessige vurderinger», skriver Persen.

Filosof og statsviter Aksel Braanen Sterri har i likhet med Hansen samlet inn penger til jul. Dette går imidlertid til såkalt «effektiv bistand» til fattige land, og ikke til lokal julehjelp.

«At alle i Norge skal kunne ha en verdig jul, er en statlig oppgave som det ser ut som den nåværende regjering, overraskende nok, feiler i. Det er jo en skam», har Sterri uttalt til Vårt Land.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen sier Norge må hjelpe flyktningene som kommer med å ta aktiv del i det norske samfunnet. Foto: Alf Simensen / NTB

Vil stramme inn

Til Sterris kritikk svarer Marte Mjøs Persen følgende:

«Jeg er enig i at grunnleggende velferd er en statlig oppgave. Derfor er det et prinsipp for denne regjeringen alltid å skjerme dem som har minst. Vi har i statsbudsjetter for neste år prioritert å stramme inn for de rikeste, og vil at de som har mest også skal bidra mest», skriver Persen.

Hun nevner økning av bostøtte og barnetrygd for enslige, samt strømstøtte, gratis kjernetid i SFO og feriepenger på dagpenger.

«Frivillige organisasjoner har også fått 20 millioner kroner til å hjelpe folk i den vanskelige situasjonen vi står i nå. Alt dette har størst betydning for de som har minst», skriver Persen til Vårt Land.

Blant annet har Frelsesarmeen, Blå Kors, Røde Kors og Kirkens Bymisjon fått to millioner kroner hver før jul.

Hvis vi ender som en erstatning for det offentlige, så er det jo ingen av oss som får vært oss selv på vårt beste

—  Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er takknemlige

50 prosent flere trenger matkasser fra Frelsesarmeen i år enn i fjor. Kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg forteller at de er glade for bidrag fra det private inn i en vanskelig periode for mange.

– Jeg tenker at det er noe veldig vakkert i at nordmenn trår til for hverandre i Norge, selv i det som begynner å ligne på en krisetid. Det så vi under finanskrisen i 2008, og vi ser det nå under dyrtiden. Tenk at det har blitt et ord igjen.

OSLO 20081205: Tross finanskrise var det stor giverglede i Frelsesarmeens julegryte på Egertorget i Oslo fredag kveld. 
Foto: Heiko Junge / NTB

Frelsesarmeen driver med barnevern, rusomsorg og arbeidsformidling på oppdrag fra det offentlige, men nesten alt grasrotarbeid og nybrottsarbeid er finansiert av private givere, forteller Smith-Solevåg. Han tror samspillet mellom velferdsstaten sin stabilitet og handlekraften og mobiliseringen i ideell og frivillig sektor, er viktig.

– Hvis vi ender som en erstatning for det offentlige, så er det jo ingen av oss som får vært oss selv på vårt beste, sier Smith-Solevåg.

Marte Mjøs Persen skriver til Vårt Land at det er positivt at privatpersoner og frivillige organisasjoner gjør en innsats.

«Men det er et supplement. Vi har et sikkerhetsnett for de som trenger hjelp og jeg vil oppfordre de som sliter økonomisk til å ta kontakt med NAV så raskt som mulig. De møter mennesker som står i vanskelige situasjoner. Frivilligheten er også i mer normale tider et viktig supplement til offentlige tjenester».

Sigurd Lamark

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur