Kirken har mottatt 129 varsler –tror tallet vil stige

Nye krav til å håndtere varsler og avvik gjør at Den norske kirke har opprettet en digital varslingsportal. På nettadressen kirken.no/varsling kan både ansatte, frivillige og publikum si fra om kritikkverdige forhold.

Hittil har 129 saker vært meldt inn digitalt.

– Vi forventer at tallet vil stige. Vi jobber med at kanalen skal bli kjent, slik at ting blir tatt tak i når de oppstår, sier Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør for digitalisering, HR og utvikling i Kirkerådet.

Virksomheten har en aktivitetsplikt. Det vil si at du ikke bare kan motta et varsel og si «det tror jeg ikke på»

—  Jan Rune Fagermoen, Kirkerådet

Tusenvis kontaktpunkt

Den norske kirke er en av landets største virksomheter, med totalt mellom 6.000 og 7.000 ansatte, og over 70.000 frivillige. I fjor ble det registrert 2,36 millioner gudstjenstebesøk, og det ble holdt over 35. 000 gravferder.

Det betyr at det er mange kontaktpunkt som oppstår i løpet av et år.

For ett år siden opprettet kirken en egen varslingsportal på nett. Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet, understreker at statistikken herfra foreløpig må brukes med forsiktighet. Varsler meldes fortsatt via andre kanaler, og systemene kan ha feilmarginer fordi de fortsatt er i en implementeringsfase. Men målet på sikt er å skaffe en mest mulig komplett oversikt nasjonalt.

Frivillig ordning

Av de innmeldte sakene, er hittil 46 saker ferdigbehandlet. Av disse igjen er 13 avvist som «ikke-kritikkverdige forhold».

Så langt har Kirkerådet, samtlige bispedømmer og 134 av til sammen 348 fellesråd valgt å ta løsningen i bruk.

Fellesråd er den juridiske enheten som menighetene sorterer under. De er selvstendige fra bispedømmerådene og Kirkerådet. Det er derfor frivillig for fellesrådene å slutte seg til den digitale varslings-løsningen.

[ Pinsebevegelsen: Vi har hatt for dårlige rutiner ]

Ukjent struktur

Det er alltid nivået over det nivået som det varsles om, som skal håndtere varslet, understreker Fagermoen.

Det betyr for eksempel at hvis det varsles mot en sogneprest, er det prosten som håndterer saken. Varsles det mot en ansatt i en menighet, håndteres varslet av fellesrådet. Hvis det er daglig leder i fellesrådet som er den omvarslede, vil det være den valgte fellesrådslederen som håndterer saken.

– Utfordringen her er at mange ikke kjenner den kirkelige organiseringen så godt, sier Fagermoen, og forteller at Kirkerådets HR-avdeling i så fall vil kunne ta imot varslet og formidle det til riktig instans.

Kan varsle anonymt

Portalen åpner også for å sende varsler anonymt. Av de 129 sakene som til nå er innmeldt, er det 33 anonyme varsler og 96 hvor varsler har oppgitt navn.

Fagermoen sier muligheten til å varsle helt anonymt er viktig, men oppfordrer til å si fra med navn, og mener dette vil si noe om at ytringsklimaet oppfattes trygt. Også når det gjelder anonyme varsler, legger den digitale portalen til rette for at saksbehandler ved behov kan stille spørsmål tilbake til varsler.

– Hvordan tar systemet vare på varsler og den omvarslede?

– Arbeidsmiljøloven setter opp noen krav her. Virksomheten har en aktivitetsplikt. Det vil si at du ikke bare kan motta et varsel og si «det tror jeg ikke på». Saksbehandler er nødt til å gjøre undersøkelser med tanke på å forstå situasjonen så godt som mulig, forklarer Fagermoen.

– Det er også krav til kontradiksjon, det vil si at den omvarslede må få en mulighet til å uttale seg når det gjelder det som saksbehandler tror kan ha skjedd. På bakgrunn av undersøkelsene, blir det så laget et forslag til tiltak og eventuelle reaksjoner. Handler det om en arbeidsgiverreaksjon, må dette selvsagt forankres hos den som har arbeidsgiveransvaret, sier Fagermoen.

Når saken er avsluttet, skal varsler motta en tilbakemelding.

[ Mener metoo aldri kom til psykiatrien ]

Tillitens risiko

Nylig fortalte forfatter Hilde Rød Larsen at hennes roman Diamantkvelder, som blant annet handler om en ung, syk kvinne som blir seksuelt utnyttet av en psykiater, bygger på personlige erfaringer.

I kjølvannet av saken sa psykolog Jørgen Flor, forfatter av Skadelige samtaler, at terapirommet hadde en høy risiko ved seg:

«De færreste er nok i stand til å gjennomføre seksuelle overgrep, men det betyr ikke at det ikke foreligger grenseoverskridelser, i form av krenkelser, eller det at terapeuten i perioder kan opptre lite empatisk, ja antiterapeutisk», sa Flor til Vårt Land, og mente hans egen bransje måtte være flinkere til å snakke om at psykologer i perioder av livet kunne oppleve utfordringer som gjorde det vanskeligere å møte andre på en god måte.

Samme risiko finnes i kirken, bekrefter Fagermoen.

– Slik er det alle steder der det finnes personer som nyter en type tillit i den rollen de har, og der det gjennomføres én til én-samtaler av personlig karakter. Og i en religiøs setting finnes det nok også en risiko med tanke på hvordan man bruker religion eller åndelighet inn i samhandlingen med andre.

Slik er det alle steder der det finnes personer som nyter en type tillit i den rollen de har, og der det gjennomføres én til én-samtaler av personlig karakter

—  Jan Rune Fagermoen, Kirkerådet

Bredt spekter

Varslingssakene har likevel en stor bredde. De omfatter alt fra mobbing og diskriminering til uetisk oppførsel og tyveri. De juridiske kravene til hvordan varsler skal håndteres, er nedfelt i arbeidsmiljøloven, og gjelder derfor fortrinnsvis de ansatte. Men kirkens digitale varslingskanal kan også brukes av frivillige og vanlige kirkegjengere.

Dette betyr at alt fra dåpsforeldre og ungdomsledere, til korsangere og kirkegjengere nå har en mulighet til å si fra om kritikkverdige forhold.

Til høsten vil også varslingssystemet suppleres av en digital løsning for å rapportere avvik. Et avvik er en uønsket hendelse som inntreffer, og som har ført til skade på mennesker, miljø og utstyr.

Loven sier at alle arbeidstakere har plikt til å melde fra om avvik eller mangler på arbeidsplassen, og arbeidsgiver har på sin side et lovfestet ansvar for at det finnes et system for å registrere og håndtere avvik.

Som organisasjon blir kirken klart best av å ta i mot tilbakemeldinger på hvordan vi blir oppfattet i møte med folk

—  Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør i Kirkerådet.

Også folkeskikk

– Vi håper disse to virkemidlene vil gi alle som jobber i kirken, men også frivillige og brukere av kirkens tjenester, en mulighet til å melde inn ting som kan være brudd på lover, retningslinjer eller folkeskikk.

– Hvorfor er «folkeskikk» omfattet?

– Det er knyttet til dette med avvik. Som organisasjon blir kirken helt klart best av å ta imot tilbakemeldinger på hvordan vi blir oppfattet i møte med folk, og av å se om det er grunn til å endre måten vi opptrer på, avslutter Fagermoen.

[ Politisk nestor ber om at partiets varslingsrutiner endres ]