Mener radikal bibelrevisjon tar leseren på alvor

«Sentrale bibelvers om Jesus er oversatt for å passe inn i teologiske læresetninger.» Det hevdet Morten Beckmann, da han for fire år siden forsvarte sin doktorgradsavhandling om norske bibeloversettelser. Det førte til en langvarig debatt her i Vårt Lands spalter.

Radikale endringer

Nå har han sett utkastene til ny revisjon av tekster i Det nye testamentet og ser en ganske annen åpenhet.

– Dersom Bibelselskapet lander på de nye valgene, er det ingen tvil om at vi får en mer «åpen» bibel – en bibel som ikke sikrer tolkningen tydelig for leseren, men som heller tilrettelegger Bibelen for fortolkning, sier Beckmann.

Endringene som foreslås mener han at er «de mest radikale Bibelselskapet noensinne har gjort». I sitt arbeid har Beckmann vist hvor viktig verktøy en bibeloversettelse kan være i arbeidet med å utforme teologi. Det radikale er, slik Beckmann ser det, at nye forslag ikke legger samme dogmatiske føringer på enkelte tekster.

Det er spennende at leseren i større grad blir tatt på alvor.

—  Morten Beckmann

Beckmann mener leseren nå i større grad blir invitert med inn som fortolkere.

– Det er spennende at leseren i større grad blir tatt på alvor. Konsekvensen av at Bibelen nå kan bli mer åpen er at oversettelsen blir mindre tydelig på læremessige spørsmål – særlig gjelder dette i tekster om Jesus, såkalte kristologiske tekster, og i synet på fortapelsen, påpeker Beckmann.

Født eller skapt

Beckmann har bare hatt anledning til å se utvalgte forslag til revideringer. Et Paulus-vers har vært ett av de sentrale i Beckmanns kritikk av Bibel 2011. Verset er blant de viktige kristologiske tekstene. I Kolosserbrevet 1,15 heter det: «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.» Det kan nå bli endret til «Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte.»

[ Nå forandres den lille bibel ]

Beckmann mener den nye teksten ivaretar flertydigheten i kildeteksten på en bedre måte enn den forrige.

– Tendensen i den forrige var å tydeliggjøre at Jesus ikke skulle bli sett på som en del av skapningen. Teksten var derfor tilpasset det. Den nye teksten er mer åpen, ikke bare i forhold til om Jesus var født eller skapt, men også i forhold til andre mulige tolkninger, sier Beckmann.

– Hvilke spørsmål er det da endringen reiser for leseren?

– Gjennom kirkehistorien har det vært ulike svar på om den førstefødte er en del av skapningen på en eller annen måte. Det går på spørsmål om Jesu menneskelighet. Et dogme er at Jesus er et sant menneske, men hvor menneskelig? Det henger sammen med troslæren om at han er sann Gud. Noen tekster er åpne om det slik at leseren må tenke over dette.

---

Bibelrevisjon

• I januar 2024 kommer en revisjon av oversettelsen Bibel 2011.
• Bibelen 2011 er den nyeste bibelutgaven fra Bibelselskapet.
• I desember skal Bibelseskapets styre vedta den endelige teksten.
• Den nye revideringen er den fjerde revisjonen av 1978-utgaven.
• Flere av de foreslåtte grepene vil forandre bibeltekstene slik man kjenner dem.

---

Poesi eller dogme

Bildet med den førstefødte er kanskje ikke umiddelbart forståelig. I Bibel 2011 er det belyst med en fotnote som spesifiserer at det kan bety fremst i rang eller først i tid.

– Samtidig er dette en poetisk tekst. Utfordringen er å utlede en klar dogmatikk av en slik tekst, sier Beckmann.

I arbeidet med Bibel 2011 var de første forslagene til oversettelse av denne Paulus-formuleringen mer åpne.

– Det nye forslaget er mer likt et utkast fra den gangen – «hele skaperverkets førstefødte». Nå blir det «all skapnings førstefødte». Det sikrer ikke teksten teologisk verken den ene eller den andre veien, men ivaretar kildetekstens åpenhet.

Endret holdning

– Hvordan er kritikken du framførte i ditt doktorgradsarbeid blitt tatt til følge?

– Det er en holdningsendring hos Bibelselskapet. I den første debatten var det en avvisning av det meste av min kritikk. Seinere kom det signaler om at de ville lytte bedre til kritikk. I den videre prosessen har de gjort det. I stedet for å se på forskningen som trussel, har de sett på det som en ressurs for oversettelsesarbeidet, mener Beckmann.

– Du utfordret til åpenhet. Hva har du sett av det?

– Ut ifra teksteksempler jeg har sett, synes jeg å se en sterkere bevissthet om at teologi ikke skal overstyre bibelteksten. Det er gjenspeilet i endringer i kristologiske tekster. Også i tekster om det å gå fortapt er det tydelig at det er en mer historisk tilnærming til bibelteksten ved at man forstår teksten fra sin opphavssituasjon og at den sammenhengen skal være styrende.

[ Gjør kristne til Guds slaver ]

Jøde og judeer

Samtidig mener Beckmann å se at andre tekster går i en annen retning. Et eksempel er endringen av ‘jødene’ til ‘jødiske ledere’. Beckmann mener det er et brudd på prinsippet om en konkordant – ord-for-ord – oversettelse. Samtidig peker han på at Bibelselskapet har det gjort klart at ‘ledere’ er en tydeliggjøring av kildeteksten.

– Det står ikke ledere i tekstene, bare jødene. Det er en motsatt tendens til å tydeliggjøre en bestemt fortolkning. De tekstene har en problematisk tolkningshistorie. Hvis moderne lesere leser Johannes-evangeliet i sin kontekst om at de var redde for jødene, så kan det gi antisemittiske assosiasjoner. Men tenker man på at evangeliet er skrevet av en jøde eller i et jødisk samfunn, så fremstår jødene i en annen betydning og gir andre assosiasjoner.

I Norsk Bibel, en annen oversettelse, er ordet ‘jøde’ oversatt med ‘judeer’. Beckmann mener det også er et valg som er gjort av hensyn til den problematiske tolkningshistorien. Om oversetterne velger ordet ‘slave’ i stedet for ‘tjener’, følger man prinsippet om å oversette nær kildeteksten ut fra en historisk tilnærming.

– Hva vil du si leseren tjener på at oversetteren følger prinsippet?

– Mange leser Bibelen som at den er skrevet til dem, og det er greit. Men når du ser utfordrende elementer som dette, blir man klar over at det er en oversettelse av et verk som er blitt til for lenge siden.

Brødre og søstre

Et annet felt hvor oversettelse til vår tid er utfordrende, er kjønnsbetegnelser som brødre. Den nye revisjonen går lengre i å ha et kjønnsinkluderende språk. Oversetterne velger ‘bror og søster’ og ikke ‘bror’.

– Går man for langt i å bruke et kjønnsinkluderende språk, kan leseren kunne få inntrykk av at Bibelen er blitt til i vår tid, sier Beckmann.

Han mener Bibelselskapet er mer kjønnsinkluderende i revisjonen enn i Bibel 2011. I Bibel 2011 lyder Matt 5,22: «Men jeg sier dere: Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen…». I endringsforslaget heter det «Den som blir sint på sin bror eller søster …». I kildeteksten brukes adelfos, bror.

– Skulle oversetterne gjort den antikke kulturen synlig i disse tilfellene, kunne man beholdt de mannlige termene, men spesifisert i en fotnote at termene var kjønnsinkluderende i praksis den gangen det ble skrevet. Når grunnteksten påfallende ofte bruker mannlige termer når man henvender seg til begge kjønn, gjenspeiler det også patriarkalske strukturer i den antikke kulturen, sier Beckmann.

Går man for langt i å bruke et kjønnsinkluderende språk, kan leseren kunne få inntrykk av at Bibelen er blitt til i vår tid

—  Morten Beckmann

Adelfoi er allerede gjengitt som «søsken» i Bibel 2011. Det nye er nå at ordet i entall, adelfos, bror – også gjengis kjønnsinkluderende – «bror og søster» – eller «bror eller søster».

Kulturredaktør Thomas Espevik har familiebånd til ledelsen i Bibelselskapet og dets kontraktspartner for utgivelsen, og har ikke vært involvert i arbeidet med denne saken.

[ Tom Egeland: Den største klassikeren er jo Bibelen.  ]