Denne kirken er nominert til årets vakreste nybygg

Arkitekturopprøret er kanskje mest kjent for sin kritikk av nye bygninger og byggeprosjekter. I fjor delte de for første gang ut sin grøss-medalje – som går til «et nybygg som skjemmer sine omgivelser».

Det var Munchmuseet som fikk den tvilsomme æren av å gå til topps i kåringen av Norges styggeste nybygg. Av vel 10.000 stemmer, fikk det grå museumsbygget like foran Barcode i Oslo 35 prosent av stemmene.

Men den arkitekturinteresserte bevegelsen er ikke bare opptatt av det de mener er stygt. For i tillegg til grøss-medaljen, deles også Arkitekturopprørets hederspris ut. Prisen skal gå til «vakre og veltilpassede nybygg som innbyggerne verdsetter» – og Håpets katedral i Fredrikstad er blant årets elleve nominerte.

– Det er veldig fint. Det er gøy at vi som et flerreligiøst byggverk blir lagt merke til. De andre nominerte er veldig gode og fine bygg, sier kunstnerisk og visjonær leder Solveig Egeland, som tidligere har jobbet som bygningsantikvariat.

[ «Thomas Seltzer med sterk analyse av et USA i krise» ]

Kan inspirere

«Det er mye som kalles bærekraftig arkitektur, men dette prosjektet fortjener et slikt begrep. Det kombinerer høye sosiale og miljømessige ambisjoner med byggeteknikk fra stavkirker og trebåter. Den lille katedralen kan tjene som eksempel for kirker i større skala fremover», lyder juryens begrunnelse.

Solveig Egeland forteller at FNs bærekraftsmål har vært bærende for prosjektet og at 12.000 dugnadstimer ligger bak. Hun håper dette kan være til inspirasjon for fremtidige kirkebygg.

– Før bygget man kirker i fellesskap, mens nå er det entreprenører. Med Håpets katedral brukte vi den gamle filosofien, og når man gjør ting sammen på den måten oppnår man større kjærlighet og eierskap til byggverket.

[ Dømt til to års fengsel og millionbot etter kirke-hærverk og likskjending ]

Arkitekturopprøret vil blokker og høyhus til livs, er opptatt av det de beskriver som «tradisjonsorientert arkitektur». De har vokst frem på Instagram, og de siste årene har det folkelige engasjement for byplanlegging og arkitektur vokst. I dag har kontoen som ble opprettet av Erik Holm og Saher Sourouri, 68.000 følgere.

Egeland tror noe av grunnen til det voksende engasjement, er manglende medvirkning. Hun trekker frem Agenda 21, en FN-handlingsplan for økt innsats for miljø- og utviklingsspørsmål fra 1992.

– Det har vært snakket mye om lokal medvirkning helt siden da, men jeg føler ikke at man har fått være med å påvirke verken Nasjonalmuseet, Munchmuseet eller noen av disse store signalbyggene. Skal vi snakke om medvirkning, men det gjennomføres også. Jeg kan se for meg at det er noe som opprører folk.

[ Nye funn om misjonærbarn: – Vår tids gave å høre barnas stemme ]