Kultur

– Kan ikke være trygge for represalier

KULTUR: Både teaterstykket om «trans-Jesus» og Aschehougs opplesning av Sataniske vers måtte ha politibeskyttelse. – Deler av ytringsrommet er risikabelt, konstaterer Kjersti Løken Stavrum.

– Jeg vil vise solidaritet med Salman Rushdie og forfattere over hele verden. Det er fint å kunne gi et bidrag, i form av noe så uskyldig og ufarlig som å lese høyt fra en roman, sier Simon Stranger.

Han var en av mange kjente forfattere som tirsdag kveld leste høyt fra Sataniske vers av Salman Rushdie under et arrangement i regi av Rushdies norske forlegger, Aschehoug.

Men politiet regnet ikke arrangementet for ufarlig. Væpnet og uniformert politi trygget solidaritetsmarkeringen i Drammensveien i Oslo.

De tankene som folk har, de er som vann. De pipler fram uansett, og jo mer de stenges inne, jo større vil trykket bli

—  Simon Stranger, forfatter og oppleser av Sataniske vers

– Kan ikke være trygge

Bakteppet for arrangementet er at den britisk-indiske forfatteren Salman Rushdie ble knivstukket 12. august i år. 24 år gamle Hadi Matar er anklaget for angrepet, men nekter straffskyld. Matar har tidligere uttrykt sympati med radikale islamske bevegelser.

Det er PSTs vurderinger som ligger i bunn for sikkerhetstiltakene rundt arrangementet i Oslo, opplyser stabssjef ved Oslo politidistrikt, Harald Nilssen, til NRK.

– Dette er jo en vurdering som politiet har gjort. Men det er klart at angrepet på Salman Rushdie i august viser at forfattere som ytrer seg heller ikke i 2022 kan være trygge for represalier av voldelig karakter. Det er tragisk, og derfor er det viktig at vi som lever for det frie ordet markerer vår motstand, og verken lar oss stilne eller begrense, sier forlegger Mads Nygaard.

---

Kultur med politivakt

  • Tirsdag holdt Aschehoug forlag en solidaritetsmarkering i Oslo til støtte for Salman Rushdie, som ble knivstukket 12. august i år.
  • Under arrangementet i Oslo, der en rekke kjente forfattere leste høyt fra Sataniske vers, var bevæpnet politi til stede.
  • Væpnet politi var også til stede da teaterstykket «Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning» ble spilt på Hamar søndag 4. september.

---

– Skyttergravsklima

Også når Innlandet teater spiller «Evangeliet etter Jesus, himmelens dronning» er det væpnet politi til stede.

– Det har jo vært noen kommentarer mot stykket. Derfor ønsker vi å være til stede. Men generelt er det viktig å si at vi i dag har et forhøyet trusselnivå i Norge, og derfor er vi til stede på mange arrangement der folk samles, sier stabssjef i Innlandet Politidistrikt, Pål Erik Teigen.

– Det er selvfølgelig spesielt at man skal ha politibeskyttelse for noe så harmløst som en teaterforestilling, sier teatersjef Thorleif Linhave Bamle, som legger til:

– Jeg opplever at det i dag er lite toleranse i samfunnet for at andre har andre meninger enn det man selv har. Det er et skyttergravsklima, som jeg opplever at preger både høyre- og venstresiden. Det er harde fronter, posisjonering, identitetspolitikk, og du skal tilhøre enten den eller den siden.

– Er det også blitt tøffere å være kunstner?

– Det synes jeg er et vanskelig spørsmål. For det er andre som har stått i dette – og i mye verre ting – før. Det er ikke noe nytt fenomen at det er protester. Da Ibsen debuterte med et dukkehjem var det voldsomme protester, så man skal passe seg for å bli helt historieløs. Og det er også mange tabuer som er blitt sprengt. Sånn sett er rommet utvidet. Hvordan ville for eksempel vår forestilling blitt mottatt på 50-tallet? spør Bamle.

Jeg opplever at det i dag er lite toleranse i samfunnet for at andre har andre meninger enn det man selv har.

—  Thorleif Linhave Bamle, teatersjef

– Risikabelt

Kjersti Løken Stavrum leder ytringsfrihetskommisjonen og er styreleder i Norsk Pen. Hun kaller situasjonen rundt Salman Rushdies forfatterskap «trist og alvorlig».

– Samtidig skjer denne opplesningen som følge av en voldelig og uforutsett hendelse. På den bakgrunn er det naturlig å ha en fornuftig dialog med politiet, sier Stavrum, som likevel vegrer seg for å slå noen dom over ytringsfrihetens stilling som sådan på bakgrunn av den siste tidens saker:

Stiftinga Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum har leidd arbeidet til Ytringsfridomskommisjonen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– Men deler av ytringsrommet er risikabelt, og det viste angrepet på Salman Rushdie at vi må ta på alvor. Det er flere som lever under risiko også i Norge, og må tilpasse seg det. Dette er beklagelig, men det er fint at vi kjent med det, slik at vi kan forholde oss aktivt til det, sier Stavrum.

Tvinges til taushet

Heidi Marie Kriznik, leder for Forfatterforeningen, sier måten Aschehoug-arrangementet må avvikles på «vitner om at ytringsfriheten er alvorlig truet».

– Etter det alvorlige angrepet på forfatter Salman Rushdie er det svært forståelig at arrangementet må ha politibeskyttelse. Dessuten innebærer Fatwaen mot Rushdie en oppfordring til kriminalitet i en rekke land, en oppfordring til drap av mennesker som ikke har gjort seg skyldig i annet enn å forsvare det trykte ord, forsvare menneskets rett til ytring, en av våre mest grunnleggende menneskerettigheter. Det er alvorlig.

Hun bemerker at Rushdie-saken ikke er enestående: I fjor ble den afghanske poeten Abdullah Atefi hentet fra sitt hjem i Uruzgan-provinsen. Taliban tok Atefi ut av hjemmet sitt og skjøt ham på gaten. I Tyrkia sitter flere forfattere fengslet, herunder Ilhan Çomak som fikk Forfatterforeningens ytringsfrihetspris i 2021 sammen med Ahmet Altan. Ilhan har sittet fengslet siden 1994, og kan slippe ut tidligst i 2024, etter tretti års fengsel. Også i Belarus er mange forfattere fengslet, og den belarusiske forfatterforeningen er blitt lagt ned av det sittende regimet.

– Det vitner dessverre om at dette ikke er noe unntak. Vi må kjempe for ytringsfriheten og vokte det frie ordet, sier Kriznik.

Den dansk-kurdiske forfatteren Sara Omar deltok under arrangementet i Aschehougs hage.

Pipler fram

Også Simon Stranger konstaterer at mange kolleger lever under vanskelige kår, men han ser like fullt håpefullt på fremtiden:

– I et langt perspektiv tenker jeg at det frie ordet ikke har fått tøffere kår. Vi lever fremdeles i ytringsfrihetens tidsalder, og det er stor forskjell på å være forfatter nå og for hundre år siden. Og selv i totalitære regimer må vi tenke at de tankene som folk har, de er som vann. De pipler fram uansett, og jo mer de stenges inne, jo større vil trykket bli – og før eller siden må regimet rakne.

Forfatter Simon Stranger

Han mener ytringsfrihetens grense er klinkende klar, og viser til straffelovens paragraf 185.

– Men når det gjelder å ytre seg mot staten eller mot religionen skal det ikke være noen bånd. Jeg er ateist selv. Men jeg tenker at hvis det finnes en Gud som har skapt hele kosmos og alle mennesker, og som har levd til alle tider, så bør den guden være stor nok til å tåle det mennesker sier og tenker, sier Stranger.


Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur