Hevder at katekismen var landets viktigste bok

Helt død er katekismen likevel ikke. Seinest for fem år siden kom en ny norsk utgave, og den er fortsatt i bruk i enkelte familier og menigheter. De tilhører likevel et lite mindretall.

Spør du folk godt over 60, har de ikke bare lest katekismen. De har pugget den. Den lille boka var pensum i norsk skole helt fram til 1960-tallet. Siden er den nevnt i undervisningsplanene fram til 1997.

– Gjennom 400 år har over 10 millioner barn pugget den, hevder litteraturprofessor Jon Haarberg.

Uten konkurranse

I 1889 skrev sokneprest Oscar Moe om katekismens historie med håp om en ny og bedre tid for opplæringen i sann tro. Samtidig ble en ny skolelov vedtatt som pekte i motsatt retning.

– Det er litt rart at det er 130 år siden noen forrige gang prøvde å se hele katekismetradisjonen under ett. Som bok og kulturhistorie er den fabelaktig interessant, sier Haarberg.

Boka hans har fått tittelen Historien om Norges viktigste bok. Det var under arbeidet med Petter Dass sine katekismesanger han fikk øynene opp for hvor viktig feltet er.

– Hvordan forsvarer du betegnelsen «Norges viktigste bok»?

– Det er lett. Jeg ser ingen annen bok som kan ta opp konkurransen, svarer Haarberg.

---

Bok

• Historien om Norges viktigste bok. Katekismen.
• Forfatter Jon Haarberg
• Universitetsforlaget
• Jon Haarberg er professor emeritus i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

---

Leseopplæring

Likevel konkluderer han med at det dansk-norske katekismeprosjektet mislyktes i å nå sitt store mål. De dype sporene er å finne på områder kirka rett og slett ikke hadde sett for seg. Prosjektet fikk således en utilsiktet suksess, og verken når det gjelder innholdets betydning, den uanselige bokas utbredelse eller den lange epoken den virker i, kan andre bøker måle seg.

– Viktige samfunnsinstitusjoner som skole, konfirmasjon og trykkekultur, er bygget opp omkring katekismene. Det norske folk lærte å lese ved hjelp av katekismen og den ga et nasjonalt fellesskap, understreker han.

– Likevel: hvorfor er den viktigere enn Bibelen, salmeboka, andaktsboka, bankboka, ABC-en eller almanakken?

– Bibelen kan ikke måle seg. Katekismen ble omtalt som den lille bibel og var menigmanns bibel allerede fra 1500-tallet. Bibelen som folkelesning er et seint fenomen. Den første familiebibelen kom først på 1800-tallet, svarer Haarberg.

Salmeboka er kanskje den sterkeste utfordreren, men Haarberg minner om at den forutsetter leseferdighet. Fra starten av var katekismen ikke en bok for lesning, men for undervisning.

Indoktrinering

Martin Luther satset i 1539 på ei bok som lesekyndige lærere kunne bruke til å indoktrinere folk som ikke kunne lese. Ja, Haarberg bruker ordet indoktrinere. Folk måtte lære innholdet utenat. Læreren spurte, eleven svarte. Selv etter at folk hadde lært seg å lese, ble utenatlæringen beholdt. Man gjorde som Luther hadde sagt. I små kirkesamfunn holdt puggingen seg helt opp på 1990-tallet.

Når det gjelder ABC og andaktsbok, minner Haarberg om at de begge også var katekisme.

– Den foreskrevne husandakten var basert på katekismen. Halvparten av prestens preken skulle hente innhold fra katekismen. Den ble dessuten brukt som ABC. Ingen bok har større utbredelse, og ingen bok har vært i bruk i så lang tid, forteller han.

Sabotert

I boka viser han til en historikers gjennomgang av tysk kildemateriale der dommen er at Luthers storstilte opplæringsprogram må kunne regnes som en fiasko i hans samtid.

– Det gjelder 1500-tallet. Det er heller ikke urimelig at den lange katolske tradisjonen stod sterkt. Katekismeopplæringen ble i stor grad sabotert. Folk tviholder gjerne på det de er vant til, sier Haarberg.

[ Kim Friele kåret til «helgen» ]

Når staten og kirken så vinner fram med det storstilte dogmatiseringsprosjektet, forandres religionen, ifølge Haaberg, fra å være en følelsesbasert og ritualisert praksis, til å være preget av dogmatikk og kunnskapsprøve.

– På 1700-tallet ble innsatsen sterkt intensivert ved innføringen av allmueskolen og konfirmasjonen. Da vinner man til slutt over motstanden. Den lutherske formen for kristendom befester sin stilling på en måte som gjør den eksklusiv og uten konkurranse fram til 1911. Fra det året er ikke konfirmasjonen lenger obligatorisk i vårt land, sier han.

By mot land

På 1840- og -50-tallet står den store katekismestriden mellom pietister og frisinnede kristne, mellom Pontoppidan og Grundtvig, den gamle og den nye tid. Embetsmenn mot bønder, by mot land og småfolk mot privilegerte.

Nå er mangfold det store honnørordet både i kirke og politikk.

—  Jon Haarberg

– På 1500-tallet gjorde folket sterk motstand. Da var de overbevist om at luthersk kristendom var den viktigste. Nok en gang motsatte de seg en forandring som kom ovenfra. Det er en historie som går i bølger. Folket yter motstand, lar seg overbevise og så yter motstand igjen, mener Haarberg.

Han ser ingenting katekismen kan sammenlignes med i vår tid.

– I dag er vi engstelige for en slik ensretting som dette var. Nå er mangfold det store honnørordet både i kirke og politikk. Valgfrihet er et annet nøkkelord. Katekismen er det motsatte, et ensrettingsprosjekt som forutsetter at det kun finnes én vei til saligheten, sier Haarberg.

---

Katekismen

• Dr. Martin Luthers lille katekisme er en lærebok i kristendomskunnskap, opprinnelig skrevet for ikke-lesekyndige. Boka inneholder et utvalg kanoniserte tekster, pluss reformatorens forklaringer: De ti bud, trosartiklene, Fadervår og bibelvers til de to sakramentene (dåp og nattverd). Boka kan også inneholde skriftemålet, hustavlen, bordbønner, salmevers m.m.
• Ordet katekisme er gresk og betyr muntlig instruksjon. Luther forutsatte at alle som ville kalle seg kristne, måtte kunne den lille boken utenat.
• Også senere forfatteres utvidede katekismeforklaringer skulle i en lengre periode på 1700- og 1800-tallet læres ordrett. Den mest berømte (eller beryktede) var skrevet av hoffpresten Erik Pontoppidan og bestod av 759 spørsmål og svar.
• Luther utarbeidet boken i 1529. Den kom til Danmark–Norge i og med reformasjonen i 1537.
• Luthers lille var det statskirkelige hovedinstrumentet i religionsopplæringen i over 400 år, fra reformasjonen til ca. 1970.
• Gjennom fire århundrer pugget flere enn 10 millioner norske barn katekismen. Mange av dem lærte å lese i løpet av prosessen.
• Skole og konfirmasjon ble etablert for å støtte opp om det lutherske katekiseringsprosjektet.
• Da boktrykkerkunsten kom til Norge i 1643 (Christiania) og 1721 (Bergen), var katekismeopplæringen en hovedgrunn.

Kilde: Jon Haarberg

---

Få spor

– Historikere har påpekt at Luthers viktigste impuls var individets rett til å opponere. Hva tenker du om det?

– Individualiseringen er knyttet til det inderlige og personlige gudsforholdet som Luther arbeidet for. Det er et paradoks at han var knallhard på at dette skulle pugges og læres. Gjorde man ikke det, var veien til helvete kort. Den som ikke kunne sin katekisme når husfader hørte dem, fikk ingen kveldsmat, svarer Haarberg.

– Hvilke sympatiske trekk finner du ved virkningshistorien?

– Den har betydd mye for opplæringen. For manges religiøse liv har den vært skjellsettende. Jeg mener ikke at reformasjonen eller katekismen har vært en ulykke for folk, men den har sider vi ser på som veldig fremmede i dag. Det er et av de store paradoksene, svarer han.

[ Reagerer på helgenkåringen av Kim Friele ]

I billedkunstneren Adolph Tidemans folkelivsskildring ser vi scenen av mor og barn med katekismen. Haarberg har lett, men ellers knapt funnet spor av det levde livet rundt katekismelesningen. Kildematerialet er alt for spinkelt.

– Vi vet altfor lite om hvordan husandakten ble brukt. Det finnes ikke grundige undersøkelser av det i Danmark-Norge.

Mange må ha funnet trøst og styrke i katekismen

—  Jon Haarberg

Haarberg har også lett i folks nedtegning av barndomsminner fra forrige århundreskifte, nedskrevet på 1960-tallet. Det slående resultatet var at de få som nevner katekismen, ser på det som meningsløs pugging.

– Det er synd, for mange må ha funnet trøst og styrke i katekismen, tror Haarberg.

Mange utgaver

Det som startet med Martin Luthers egen katekisme, kom siden i en rekke ulike utgaver. Pontoppidans er nevnt. Presten og boktrykkerpioneren Christen Staphensøn Bangs Postilla catechetica (1650–1665) i åtte tykke bind er en annen. Men riktig mange versjoner ble det først på 1800-tallet.

– Det interessante er at katekismen har en sosialt nedadstigende utvikling. Først var det Luther selv og biskoper som stod for tilrettelegging av katekismen. I Danmark-Norge er det biskop Palladius som får jobben. På 1700-tallet er det Pontoppidan. På 1800-tallet er det ikke lenger det kirkelige styringsverket som står for utgivelsen. Stadig flere legmenn, skolelærere og klokkere og stadig mindre trykkeriforetak i mindre byer som står for utgivelsen. Den statlige ensrettingen ebber ut med dansketida, forteller Haarberg.

I Søren Georg Abel og Nicolai Wergelands utgaver er det antydninger til rasjonalisme. Haarberg mener det viser hvordan lærere og prester skjønte at det var «gal manns verk» å forsøke å tvinge 759 spørsmål og svar inn i unge hoder. Til denne dag er det like fullt mennesker blant oss som forbinder tallene opp til 759 med et spørsmål og dets rette svar.