Kultur

Han har laget storkonsert for Nidaros-kor: – Kan sette folk på bedre tanker

OLAVSFEST: I Kautokeino, der Georg Buljo har røttene sine, er joiking lite velkomment i kirka. Så joikeren fylte nasjonalhellogdommen til randen isteden.

– Jeg skjønte at denne historien var nok til et helt verk, sier Georg Buljo.

Komponisten og artisten står bak bestillingsverket Kalvskinnssangen, som markerer Nidarosdomens Oratoriekors 75-årsdag. Storverket ble urframført med kor og solister under Olavsfest i Nidarosdomen 29. juli.

I Trondheim forteller solistene – Buljo selv, Marja Mortensson og Niko Valkeapää – Vårt Land den sanne og spesielle historien som ga kimen til musikkverket.

– I skoleverket lærer man ingenting om historier som denne. Den er såpass lite kjent at det er viktig og riktig å løfte den fram, sier Mortensson.

– Når det gjelder samisk historie, er lite skrevet ned. Da er det bra å vite at det kommer fram hvordan det virkelig har vært, sier Valkeapää.

---

Kalvskinnssangen

  • Bestillingsverk i anledning Nidarosdomens Oratoriekors 75-årsjubileum. Urframføring under Olavsfest.
  • Komponert av Georg Buljo, til oratoriekoret dirigert av Karen Haugom Olsen, og solistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Buljo selv.
  • Georg Buljo er Spellemannpris-vinnende joiker, sanger, gitarist, komponist, multiinstrumentalist og produsent fra Oslo, med røtter i Masi i Kautokeino.
  • Storverket består av ti sanger der joikemelodier møter kirkekorsang – det hele med elementer av norsk tradisjonsmusikk og referanser til tidlig kirkemusikk.

---

Hemmelig metode

Så hvilken historie er det snakk om? Jo, den utspant seg da fangevokterne på Tukthuset i Tråante (Trondheim) nektet samiske fanger å snakke morsmålet sitt.

Kirkerommet var derimot ørlite romsligere, takhøyden ørlite større: Under kirkehvelvingen kunne de samiske fangene synge salmer på samisk.

Smutthullet brukte de til å utvikle en kamuflert og hemmelig kommunikasjonsform. Langs benkeradene underveis i gudstjenesten kommuniserte de seg imellom via salmer.

– Istedenfor å synge ‘Gud i det høyeste’, sang de kanskje ‘har du noe nytt hjemmefra?’ Så svarte kanskje en annen at ‘det går ikke så bra med far din’, sier komponist Buljo.

Dermed kunne de trønderske norskingene ikke annet enn å tro at samiske innsatte var særs ivrige salmesangere.

29.07.22, Olavsfest, Trondheim. Kalvskinnsangen en konsert med joikesolistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Georg Buljo.

Crush på kor

– Jeg synes det å kommunisere med musikk og språk på den måten er utrolig fascinerende, sier Buljo.

Så da forespørselen fra Nidarosdomens Oratoriekor kom, visste komponisten med én gang at denne mangestemmige musikksamtalen skulle danne utgangspunktet for kor-storverket. Fra før tar musikken hans opp i seg joik, impro, eksperimentell rock og norsk tradisjonsmusikk.

– Men jeg har hatt et crush på kormusikk siden 16-årsalderen. Jeg hørte på kormusikk mens andre hørte på Ronni Tekrø, sier Buljo med glimt i øyet.

Jeg hørte på kormusikk mens andre hørte på Ronni Tekrø

—  Georg Buljo

I Kalvskinnssangen har han vevd alle disse musikk-impulsene sammen. Også språkene flyter sammen. På nordsamisk, sørsamisk, norsk, engelsk og latin forteller verket en historie om kjærlighet på Tukhuset. Likevel: Fortellinga er abstrakt – uten karakterer og konkret handlingsforløp – men beveger seg fra smerte og sorg til tro på forandring.

– De som satt på Tukthuset ble knust og knørva. Men folk er folk. Straffanger har også følelser, sier Buljo.

Slik kjærlighet fant sted helt på ekte: Det ble født barn på Tukthuset i Trondheim, ifølge historiske kilder.

---

Tukthuset i Trondheim

  • Tukthus var anstalter hvor løsgjengere, tiggere, prostituerte og andre på utsiden av samfunnet ble internert for nettopp å tuktes gjennom disiplin og tvang – til å bli «nyttige» samfunnsborgere. Også folk med kriminaldommer satt fengslet der.
  • Norges første tukthus sto ferdig på Kalvskinnet i Trondheim i 1733.
  • Kjente fanger inkluderer opprørslederen Elen Skum, og andre som deltok i Kautokeino-opprøret.

---

– God symboleffekt

Joik i kirka er ingen selvfølge. I 2013 ble det bråk da trompetist Ole Edvard Antonsen framførte joik i Kautokeino kirke. Edvardsen ble nektet flere konserter, på grunn av det såkalte «joikeforbudet». Og Kautokeino kirke er fremdeles restriktive. Musikk som fyller kirka, skal forkynne Guds ord, svarer menighetsrådet når Vårt Land ringer.

Selv er Buljo vokst opp på Østlandet. Men faren er fra Masi i nettopp Kautokeino.

– Prester og misjonærer som Læstadius mente at det bodde et djevelsk folk i nord, med djevelsk språk og musikk. Noen av oss har overtatt synet deres. Det er vondt og forferdelig, sier Buljo.

Også kirker i Karasjok, Tana, Tysfjord, Nesseby og Polmark har hatt joikeforbud, ifølge NRK. Likevel: Buljo understreker at musikkverket ikke har et politisk budskap.

– Men kanskje denne konserten kan sette folk på bedre tanker. Det er klart det er stas å framføre verket i Nidarosdomen, og symboleffekten er god, sier han.

29.07.22, Olavsfest, Trondheim. Kalvskinnsangen en konsert med joikesolistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Georg Buljo.

– Joik synd for kristne

Solist Niko Valkeapää er enig med Buljo.

– Mange kristne tenker fortsatt at joik er synd, men det er en gammel oppfatning. Hvordan kan man påstå at joik er synd, når man kan joike om kjærlighet og gode tanker? sier han.

Hvordan kan man påstå at joik er synd, når man kan joike om kjærlighet og gode tanker?

I sørsamiske områder har joiken derimot vært mindre kontroversiell i kirkelig sammenheng.

– Jeg er oppvokst med at joiken har vært en del av salmesangen, sier solist Marja Mortensson.

Hun er fra Engerdal i Østerdalen, og påpeker at Nidarosdomen fra før har sitt eget samiske alter.

– Så for meg er det helt naturlig å fylle Nidarosdomen med joik, sier hun.

Joik, men også samiske instrumenter, skal fylle domen.

– Runebommen er samenes Bibel. Den er ikke egentlig et rent instrument, som den afrikanske trommen, men brukes i religiøs sammenheng for å komme nærmere åndelige krefter, sier komponist Buljo.

Noaider ble i sin tid dømt for trolldom – og i enkelttilfeller brent på bål – for bruk av slike runebommer. Og goavddis eller gievrie var gjerne spent med nettopp reinsdyrs-kalveskinn.

29.07.22 Olavsfest, Trondheim. Bilder av Georg Buljo ifm med Kalvskinnsangen.

Trommer og tangenter

Så da Kalvskinnssangens trommeslag dundrer mot Nidarosdomens søyleganger olsokkvelden 29. juli, fylles kirkerommet med ren og skjær kraft – for å bruke komponistens egne ord. Publikum hører tangenter og strenger også, og stemmene til Nidarosdomens Oratoriekor, dirigert av domkantor Karen Haugom Olsen.

Men mest kraftfullt låter solistene Buljo, Mortensson og Valkeapää; stemmeduren vikler seg ut, og ruller og rumler veggimellom, som bare joik kan.

Og det romslige kirkerommet? Det kan alltids bli romsligere. Takhøyden i domen? Den kan alltids bli høyere.

For, det er kanskje nettopp dét som skjer, når Buljo, Mortensson og Valkeapää joiker: Taket løfter seg.

Eller, det vil si: Det er de som løfter taket. Med sin egen stemmekraft.

29.07.22, Olavsfest, Trondheim. Kalvskinnsangen en konsert med joikesolistene Marja Mortensson, Niko Valkeapää og Georg Buljo.
Maria Olerud

Maria Birkeland Olerud

Mer fra: Kultur