Povl Dissing døde mandag kveld etter lengre tids sykdom, melder Kristeligt Dagblad. I hjemlandet Danmark skapte han sammen med lyrikeren Benny Andersen et sanglyrisk skattkammer. For hele Norden ble han for alvor kjent gjennom nevnte Svante og hans tidlige morgenkaffe.
Dissings egen «kopp kaffe» var en blanding av nordisk vise og amerikansk blues rørt ut med egen smerte og galskap.
Han kunne få en konsonant til å lyde som en kirkeklokke
— Erik Hillestad
Kirkeklokke
Da Benny Andersen døde i 2018, var Povl Dissings karriere som sanger allerede forbi. Sine siste år tilbragte Povl Dissing i et idyllisk strådekket hus ved Hundested i Nordsjælland sammen med hustruen, billedkunstneren Pia Jacobæus.
I 1996 ble Dissing hentet inn i et salmesamarbeid med musikerne Iver Kleive og Knut Reiersrud, samt produsent Erik Hillestad. Det resulterte i albumet Himmelskip. Det fødte tanken om å lage et neste album med Grundtvig-salmer. Til Erik Hillestad fortalte Dissing om den motstand han ble møtt med da han begynte å synge på sin særegne nasale og raspende måte.
– Saken var at han sang på konsonantene i det danske språket som ingen annen. Han kunne få en konsonant til å lyde som en kirkeklokke, sier Hillestad.
---
Povl Dissing (1938 - 2022)
- Dansk visesanger.
- I Norge mest kjent for sin innspilling av Svantes lykkelige dag (Om lidt er kaffen klar).
- Har utgitt flere salmeplater sammen med Iver Kleive og Knut Reiersrud på Kirkelig Kulturverksted.
---
Gnistret
KKV-produsenten beskriver den intense opplevelsen av å være i nærheten av sangeren.
– Som person var han en mild natur, utsøkt vennlig og sordinert i sin væren. Foran mikrofonen gnistret det til i hele mannen, transformert til den halvguden han ble når han begynte å synge, forteller Hillestad.
Samarbeidet ble fulgt opp med påskealbumet Som den gyldne sol. Iver Kleive og Knut Reiersrud fikk på nytt Dissing med seg til Odenses store katedral, St. Knuds Kirke. Der spilte de inn salmer fra fire danske salmediktere: Kingo, Brorson, Grundtvig og Ingemann.
[ - Ikke litteraturens oppgave å ivareta lesernes følelser ]
Jesus-glimt
For Dissing var det et nytt skritt å bli med på salmeprosjektet og de kirketurneene det ledet til både i Norge og Danmark. Til Kristeligt Dagblad sa han: «Jeg går ikke så tit i kirke om søndagen, men jeg føler ofte, at Jesus har blinket til mig fra korset, når jeg har stået ved siden af ham og sunget i så mange af vores smukke danske folkekirker rundt omkring i landet.»
– Jeg kan min Grundtvig, sa han, og jeg opplevde at han følte en sterk tilknytning til salmeskatten. Også i Kingo og Brorson var det en nerve han kjente igjen, forteller Hillestad.
Om han synger «Påskemorgen slukker sorgen» eller «Den signede dag», er intensiteten den samme.
– En ting er hva du hører på disse albumene som fortsatt er tilgjengelige. En annen er opplevelsen det var å bevitne intensiteten i hvert millisekund av sangenes varighet, sier Hillestad.
[ Biskop: – Vi kan gjerne drøfte å supplere med «hen» når vi snakker om Gud ]
For meg var han en av de beste fortolkere av salmer jeg noen gang har hørt
— Iver Kleive
Stort hjerte
Gjennom en periode på 14 år turnerte Dissing, Kleive og Reiersrud med salmene. Det startet med en konsertserie i regi av Kræftens Bekæmpelse der de ifølge Iver Kleive spilte for knapper og glansbilder. Ryktet spredde seg, og de spilte etter hvert for fullsatte kirker over hele landet.
Iver Kleive omtaler Dissing som «et stort og ydmykt menneske med et stort hjerte».
– For meg var han en av de beste fortolkere av salmer jeg noen gang har hørt, sier han.
Alt annet er skitt
Før salme-samarbeidet er det Kleives inntrykk at det kirkelige kulturlivet ikke var noe Dissing hadde vært borte i. Salmene var noe han husket fra morens sang.
– Da vi gikk ut fra Odense kirke en sein kveld, visket han til meg: «De er fantastiske disse salmene; alt annet er bare skitt.» Det var en ærlig måte å fortelle at han virkelig brydde seg om det han sang, forteller Kleive – som i neste uke deltar Kleive i Dissings begravelse i Lynæs kirke i Hunsted.
I Danmark er Andersen/Dissing-universet langt bredere enn det de fleste nordmenn er fortrolige med. I suiten med Svantes viser inngår også «Svantes svanesang» med linjen «Mor jer nu godt, når jeg er borte, jeg ønsker jer sange og kærlighed».
Kristeligt Dagblad omtaler han som et «elsket, nationalt folkeeje på trods af de amerikanske bluesrødder, hans kunst også byggede på.»
