Biskop: – Vi kan gjerne drøfte å supplere med «hen» når vi snakker om Gud

– Dette blir helt feil teologisk. Kjønnet til Gud er overhodet ikke ukjent, sier hovedpastor Jarle Waldemar i Filadelfiakirken i Drammen.

Teolog og professor Jorunn Økland foreslo i Vårt Land mandag å bruke kjønnspronomenet «hen» om Gud. Språkrådet førte det nye ordet opp i ordbøkene i juni. «Brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult», heter det i en av bokmålsdefinisjonene.

Vårt Land har bedt fire kristen-profiler ta stilling til Øklands uttalelse, og pinsepastor Waldemar mener altså at forslaget er dårlig. Han forfekter en kristologisk bibellesning, og legger vekt på Jesus og evangeliene.

– Økland nevner ikke Jesus. Men Jesus omtaler Gud som sin far, sier Waldemar.

Pastoren viser til Johannesevangeliet (5:18), der det for eksempel står at Jesus «(...) kalte også Gud sin egen far (...)». Videre er Waldemar opptatt av Guds «farshjerte». For ham handler det om at Guds kjærlighet til hver og en er grenseløs, selv større enn kjærligheten fra ens jordiske foreldre. Et bilde på Guds omsorg som nettopp far, kan være lignelsen om den bortkomne sønnen (Luk 15:11), mener han.

– På hvilken måte er denne kjærligheten mannlig?

– Det er noe med denne pappaen som står der med åpne armer og ønsker sønnen velkommen hjem. Han har en autoritet som familiens overhode, og det er noe med denne autoriteten som er mer til stede i den maskuline siden av Gud.

[ Teolog vil si «hen» om Gud ]

– Drar det for langt

Samtidig understreker Drammens-pastor Waldemar at Guds kjærlighet også har en feminin side.

– Når vi synger i lovsanger om å sitte på Guds fang, for eksempel, da handler det om de feminine sidene, om nærhet og ømhet. Det er ingen tvil om at mødre har en annen nyanse av kjærlighet å gi enn den vi fedre kan gi, sier han.

Pastoren mener Øklands forslag er basert på feilaktige teologiske premisser.

– Jeg opplever utspillet som at samfunnet skal være med og påvirke skriften, i stedet for at Kristus påvirker kulturen. Det er der Økland drar dette for langt.

Mener «hen» kan skape tilhørighet

Dialogprest Silje Trym Mathiassen i Stavanger støtter på sin side Øklands utspill.

– Språket i liturgien kan være med å skape tilhørighet. For enkelte vil det oppleves som bekreftende, tryggende og identitetsskapende å bruke «hen» om Gud, sier hun.

Men, påpeker presten: Det som virker inkluderende for enkelte, kan virke ekskluderende for andre.

– For andre kan ordet virke fremmedgjørende, om de knytter det til politisk aktivisme. Bruken av «hen» skal ikke gjøre «hun» eller «han» overflødig, men supplere det, sier hun.

[ Språkrådet tok «hen» inn i ordbøkene ]

Droppet mannsord overfor overgrepsofre

Selv har hun gode erfaringer med å veksle mellom å omtale Gud med kvinnelige og mannlige metaforer og pronomener.

– Gud er alltid større enn kategoriene våre. Men jeg har brukt kvinnelig pronomen som en motvekt mot mange hundre års patriarkalske holdninger i kirka, sier hun.

I tillegg har presten bearbeidet liturgien med kvinnelig eller kjønnsløst språk i møte med mennesker med vonde erfaringer.

– Er bildet av en kjærlig og omsorgsfull far forståelig for en som har vært utsatt for overgrep av en mann? Iblant har jeg av sjelesørgeriske grunner valgt å la være å omtale Gud i mannlige termer. De pårørende har følt seg sett og forstått, og opplevd det som meningsfullt å høre Gud omtalt med andre bilder og metaforer.

Stavanger-presten mener vi trenger rikdom av ord og bilder for å nærme oss Gud, som selv er mangfoldig. For eksempel sier Gud om seg selv at «(N)å skriker jeg som en fødende kvinne» (Jes 42:13-14).

– Når Gud beskrives som kvinne, knyttes det ofte til omsorg og det å være fødende. Når Gud omtales med maskuline termer, handler det ofte om kraft. Derfor trenger vi begge disse måtene å snakke om Gud, sier hun.

Dessuten, påpeker Mathiassen, kan et kjønnsnøytralt pronomen åpne opp for å snakke om Guds iboende nærvær i naturen.

[ Nektet å bruke pronomen – fikk millionerstatning ]

Biskop ser fordeler og utfordringer

Halvor Nordhaug er biskop i Bjørgvin bispedømme.

– Vi kan gjerne drøfte å supplere med «hen» når vi snakker om Gud i noen av kirkens tekster, men jeg vil ikke konkludere om utfallet. Jeg tror imidlertid det ikke er aktuelt å erstatte «han» i bibeltekstene, sier han.

Han påpeker at finsk språk bestandig har hatt et kjønnsnøytralt pronomen.

– Vi kan godt tenke oss om, om vi skal bruke «hen» om Gud, og eventuelt hvordan vi skal bruke det, sier Nordhaug.

Med «hen» vil folk med andre kjønnsidentiteter kjenne seg mer inkludert i gudsbildet

—  Teolog Merete Thomassen

Bjørgvin-bispen ser både fordeler og utfordringer med å ta i bruk det nye pronomenet.

– Det kan være en vinning at man løser Gud fra kjønnskategoriene. Vi understreker Guds annerledeshet, at Guds vesen aldri kan beskrives fullt ut med våre ord og begreper, sier han.

Samtidig, mener Nordhaug, risikerer man å tegne et upersonlig bilde av Gud.

– Jesus omtaler Gud som «far» og «han», som et uttrykk for Guds omsorg. Det personlige og relasjonelle er helt grunnleggende i forholdet vårt til Gud, og dette blir ikke like godt ivaretatt hvis vi sier «hen» i stedet for «han», sier biskopen.

[ «Hen» møtte motstand i høringsrunde ]

Teolog har brukt «hen»

Teolog og førsteamanuensis Merete Thomassen ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) støtter Øklands utspill. Hun påpeker at det kristne menneskesynet dreier seg om at alle mennesker er skapt i Guds bilde.

– I den forstand ligner vi på Gud. Og når Gud bare omtales som mann, ligner menn mest på Gud, og kvinner er en litt dårligere kopi. Med «hen» vil folk med andre kjønnsidentiteter kjenne seg mer inkludert i gudsbildet, sier Thomassen.

Poenget er variasjon, og ikke å erstatte «han» med «hen», understreker hun.

– Vi har massevis av navn på Gud allerede, vi snakker om frelser og far og en rekke andre ting. I deler av de nyere bønnene kan vi supplere med hen for å utfordre folks vante tankegang, sier Thomassen.

Derimot, mener hun, skal kjente og kjære tradisjonstekster og -bønner – som Fadervår – få stå som de er.

Som praktiserende prest har hun selv vært innom «hen»-pronomenet.

– Jeg har brukt det så vidt i prekener. Hovedproblemet er at folk ikke har vent seg til ordet som en del av det alminnelige språket. Det er et spørsmål om tid.