– Det har blitt veldig kostbart å oppleve selv den minste ting.
Det sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter i Unicef. I en undersøkelse hjelpeorganisasjon presenterte i juni, sier én av ti foreldre gruer seg til sommerferien. Mer enn en av fem føler de ikke evner å gi barna ferien de fortjener. Vårt Land har tidligere skrevet om sprengt kapasitet på familieleirer for lavinntektsfamilier.
I 2019 var det 115.000 barn i familier med vedvarende lavinntekt, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Dette er 11,7 prosent av alle barna i Norge. Oudmayer mener dyre billettpriser gjør at disse barna ikke får benyttet seg av en rekke kulturtilbud, og at det i annen rekke forsterker klasseskiller.
– Det er et betydelig antall barn som står utenfor disse tilbudene, sier Kristin Oudmayer, som forteller at Unicef registrerer dette hver sommer.
Hun påpeker at det er mange krav for universell utforming som kulturinstitusjoner må tilfredsstille for å tilgjengeliggjøre kulturen for alle. Samtidig mener hun at den universelle tilgangen stopper ved økonomien.
Økonomi i andre rekke
Andreas Roaldsnes er stipendiat på Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og skriver doktorgrad om hvordan sosial ulikhet påvirker deltakelse i fritidsaktiviteter.
– Hvis familier først er presset økonomisk, kan det tenkes at utgifter til kultur droppes først.
Økonomi er likevel ikke eneste forklaring på hvem som benytter seg av kulturtilbud og ikke, mener Roaldsnes, som påpeker at det er store forskjeller på hva familier selv velger å ta med barna sine på.
– Hvis alt ble gratis hadde vi nok sett mye av det samme bildet hva gjelder deltakelse i kultur, kanskje med unntak av de dyre kulturopplevelsene, som teater. Veldig mye kultur for barn er enten rimelig eller gratis.
Kulturvaner
Roaldsnes forklarer at det handler om kulturvaner. Han påpeker at foreldres utdanningsnivå og kulturen de selv er oppvokst med, spiller inn på hvilken oppvekst de gir egne barn. Enkelte former for kultur er riktignok mer tilgjengelig for barn, skal vi tro Roaldsnes.
– Hvis kino ble gratis for alle under 18 år hadde det offentlige fått mye å refundere, sier han, og sikter til at kino er barnas foretrukne kulturarena.
Han mener at det er gode grunner til å forsøke å gi flere barn en inngang til kulturlivet.
– Vi har raskt for å se inn i fremtiden til barna og bekymre oss for at de skal falle fra eller ikke gjøre det godt på skolen, sier Roaldsnes, som likevel mener skolegang ikke er det viktigste argumentet for at barn bør oppleve kultur.
– Det er generelt en berikelse i barndommen her og nå å bruke kulturlivet.
[ Rødt gir egen lønnsøkning til lavinntektsfamilier ]
Peker på staten
Sabina Tica, stipendiat i sosiologi ved Universitetet i Oslo, mener som Oudmayer i Unicef at manglende tilgang på kultur kan forsterke klasseskiller.
– Tilgang på kultur er en viktig del av å delta i demokratiet.
Hun mener Kulturdepartementet har et ansvar for å sørge for at kulturbransjen er inkluderende.
– Det er problematisk hvis prisene er så høye at de fører til et ekskluderende kulturliv. Det strider mot fortellingen om det egalitære Norge, sier Tica, som samtidig bemerker at det er problematisk hvis kulturprodusenter må drive med gratisarbeid.
Kristin Oudmayer mener det bør være flere krav til universell tilgang på tvers av familieøkonomier.
– Det hviler et ekstra stort ansvar for de som får statlig støtte, sier hun.
Å gi muligheten til å søke om gratisbilletter kan være en løsning, mener Oudmayer, som likevel holder en knapp på generelle løsninger som å øke barnetrygden.
[ Teolog foreslår å bruke «hen» om Gud: – Mer inkluderende ]
– Bekymret
Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, vedgår at dyre kulturtilbud er et problem for sosiale forskjeller.
– Regjeringen er bekymret for de mange barnefamiliene som sliter, og det er derfor tilgangen på kultur for alle er en av de problemstillingene vi prioriterer aller høyest. Derfor prioriterer vi universelle løsninger som for eksempel fritidsklubber, bibliotek og Den kulturelle skolesekken.
Videre legger Bohmann til at de har økt tilskuddsordningen som blant annet dekker tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter.
– Det universelle velferdstilbudet er veldig viktig, og fra høsten lager vi derfor et mer omfordelende skattesystem. I tillegg til at vi reduserer maksprisen i barnehagen og innfører gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger.
