HALDEN: – Nå må dere ikke fiske hverandre! roper Svein Arne Hansen imens han deler ut mais fra en hermetikkboks.
Dette er dagens foretrukne agn. Det er nemlig fisking som står på programmet.
I sommer arrangerer Norges Røde Kors hele 63 sommerferier for familier. Likevel må de takke nei til omtrent halvparten av de som søker.
– Fokuset ligger på dem som er her, sier Hansen. Han er seniorkonsulent i Ferie for Alle i Røde Kors.
På Bokevangen i nærheten av Halden tilbringer åtte familier en uke fylt av bading, fisking og lek. Dette er en av 17 leirer Røde Kors arrangerer i Oslo- og Viken-området i sommer.
Gruer seg til sommerferien
Barnefattigdommen øker i Norge. Hele 115.000 barn under 18 år lever i det Statistisk sentralbyrå omtaler som en «vedvarende lavinntektshusholdning».
I en fersk undersøkelse fra Unicef sier en av ti av de med barn at de gruer seg til sommerferien. Mer enn én av fem føler de ikke evner å gi barna ferien de fortjener.
Særlig familier med lav inntekt opplever sommeren som vanskelig.
Utviklingen i Norge går i feil retning. I 2000 tilhørte kun fire prosent av barna som var under 18 år gruppen vedvarende lavinntektshusholdning. 20 år senere har tallet økt til 11,7 prosent.
Hele seks av ti barn har innvandrerbakgrunn, viser de siste SSB-tallene, som er fra 2020. Forklaringen er mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.
Det er blant barn med innvandrerbakgrunn SSB har sett den største økningen i lavinntekt de siste årene.
De voksne skal ha helt fri
På Bokevangen klargjør barn, foreldre og besteforeldre fiskestengene. Dagens regnskur har gitt seg og sola lyser inn gjennom trærne.
De er godt utstyrt med redningsvester, alle skal være trygge ved vannkanten. Mygg og knott sirkler rundt.
– Det er sykt mye insekter her, forteller Robiya. Hun prøver å vifte dem vekk.
Fisken biter dårlig. Barn og voksne ler mens de drar opp blader og gress fra vannet.
– Nå må dere ikke fiske trærne også, roper Hansen muntert.
Utsagnet blir møtt med latter:
– Det finnes jo ikke fisk her, utbryter et av barna før han drar opp et blad til.
Stiller krav til deltagerne
Røde Kors stiller noen kriterier til familiene som ønsker å komme på leir:
- Har ett barn mellom seks og 13 år.
- Har levd med dårlig økonomi i minst tre år i tillegg til å ha bodd i Norge i minst tre år.
På leiren så skal de voksne få helt fri. Røde Kors legger til rette for aktiviteter, mat og transport.
Aldri vært på ferie
Når Røde Kors skal velge, prioriterer de familier som ikke har vært med på leir tidligere. Derfor er oppholdet på Bokevangen deres aller første ferie.
– Jeg har aldri vært på ferie eller på noe hytte i Norge, sier moren til Robiya. Hun ønsker ikke å oppgi navn.
Kvinnen har fått med seg moren sin og hele seks døtre på leiren. De har bodd i Norge i ti år, men aldri vært på ferie før de fikk komme på Røde Kors-leiren.
– Barna mine koser seg. De er så glade, smiler hun.
Hun forteller at familien prøver å finne på ulike aktiviteter i somerferien, men at det kan være krevende.
– Med seks barn og et barn med funksjonsnedsettelse, er det ikke så lett, sier hun.
Fokuset er på de som er her
— Svein Arne Hansen, seniorkonsulent i Ferie for Alle
Takker nei til fire av fem
Det er ikke bare Røde Kors som må si nei til de som ønsker en ferieleir.
– Pågangen har økt betraktelig mot sommeren, og per i dag har vi 700 familier på venteliste, forteller Synnøve Roland, virksomhetsleder i Blå Kors.
I sommer må Blå Kors si nei til fire av fem som søker. Roland forteller at dette er trist når behovet er så enormt stort og Blå Kors ikke er i nærheten av å dekke behovet.
– Det er hjerteskjærende at det er så mange foreldre der ute som bare vil gi barna sine gode ferieminner, fortsetter Roland.
Hun forteller at selv om mange viser forståelse for at ikke alle får tilbud, er det mange som blir svært skuffa. Flere familier har søkt flere ganger og fått avslag gang på gang.
– Vi har veldig mange som ringer inn og er kjempefortvilet, noe som er veldig forståelig.
Vi har veldig mange som ringer inn og er kjempefortvilet
— Synnøve Roland, virksomhetsleder i Blå Kors
Positive tilbakemeldinger
Gjengen ved tjernet ved Halden ruser tilbake til leirstedet til lunsj. Her blir det servert både brødskiver med hvitost og leverpostei, men også salater og grøt til de som trenger det. Hansen forteller at rømmegrøt har blitt en stor suksess blant deltakerne.
– Stort sett er tilbakemeldingene vi får bare positive, forteller Hansen.
Men insektene er ikke særlige populære.
Sammenlignet med andre jevnaldrende, har barn som vokser opp i økonomisk utsatte familier større sannsynlighet for å havne i de laveste inntektsklassene som voksne, opplyser SSB.
Studier viser også at oppvekst i lavinntekt medfører økt risiko for svekket helse på lengre sikt.
---
Barnefattigdom i Norge
- I 2020 levde 11,7 eller 115 000 barn under 18 år i vedvarende lavinntektshusholdninger.
- Seks av ti barn i vedvarende lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.
- At en lavinntektshusholdning er vedvarende vil si at husholdningen over tre år hadde så lave inntekter at de havnet i lavinntektsgruppen.
---
