Flere mener bibliotekenes uavhengighet utfordres

Da fem østfoldskommuner ble slått sammen til Indre Østfold for godt over to år siden, ble det samtidig bestemt å slå sammen kommunale servicetorg med biblioteker. Slik ble fem såkalte «Innbyggertorg og bibliotek» etablert – der bokutlån og kommunal informasjonsformidling foregår side om side.

I alt 17 kommuner har innbyggertorg og bibliotek under samme tak.

En fersk undersøkelse fra Drammen og Indre Østfold viser at 1 av 4 mener dette utfordrer bibliotekets uavhengighet. Innbyggerne peker på at sammenblandingen kan bli uklar, og at den åpner for at kommunen kan påvirke bibliotekets tilbud.

– Det er en legitim bekymring og noe vi må ta på alvor, sier Ina Synøve Borsheim, bibliotek-konsulent ved Svelvik bibliotek i Drammen – en av kommunene som har samorganisert innbyggertorg og bibliotek.

[ Litteratur, hvor ble det av deg i alt mylderet? ]

Kommunens utvidede hånd?

Margunn Haugland, biblioteksjefen i Bamble, advarte nylig om at landets biblioteker må vokte seg for å bli «et fagområde for alt». I takt med at lista over hva du kan låne på landets biblioteker vokser, mener hun man må vokte seg for å lesse for mange nye arbeidsoppgaver på bibliotekene så det går på bekostning av aktiv formidling av litteratur.

At innbyggertorg og bibliotek samorganiseres flere steder, ser Veronicha Angell Bergli på som en forlengelse av strammere budsjetter. Hun er leder i Bibliotekarforbundet, og mener kommuneøkonomi er folkebibliotekenes største utfordring.

– Biblioteksjefen får en større og større portefølje man skal være leder for. Det fjerner oppmerksomheten fra faget. Man må også passe på uavhengigheten, og ikke bli kommunenes utvidede hånd. Jeg tror ikke alle kommunepolitikere er like bevisst det.

Det er mange som har en bekymring rundt dette, som tenker at vi er kommunens forlengede arm og at det er det stikk motsatte av hva bibliotekene skal være

—  Elin Brandsrud, biblioteksjef i Indre Østfold kommune

Spørsmålet om uavhengighet ble aktualisert allerede i 2014, da bibliotekloven ble endret. «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», slår loven fast.

Bergli byr på et tenkt eksempel: Dersom et bibliotek tjener som valglokale, kan det forhindre utstilling av visse bøker? Man skal ikke drive valgpåvirkning i et stemmelokale, men hvor går grensa?

– Alt er ikke negativt med dette, men det må konsekvensutredes, oppsummerer forbundslederen.

[ NRK valgte bort poesien for å lykkes på nett ]

Uenighet om lovtekst

Og konsekvensene er i ferd med å utredes. Bibliotek-konsulent Ina Synøve Borsheim leder arbeidet med å finne «den beste praksisen» for bibliotek og innbyggertorg – der Drammen og Indre Østfold er forsøkskaninene. Nasjonalbiblioteket har gitt 1,4 millioner til prosjektet, og den ferske innbyggerundersøkelsen – der 1.200 mennesker deltok – er del av prosjektet.

Undersøkelsen som altså viser at 1 av 4 mener samordning utfordrer bibliotekets uavhengighet, viser også at befolkningen er delt i det overordnede spørsmålet om biblioteket bør være adskilt fra andre kommunale tjenester. Én arbeidsgruppe ser derfor spesifikt på bibliotekets frie rolle, og utfordringer knyttet til et tettere bånd til kommunen.

– Bibliotekstanden har nok ikke blitt enige om hvordan man skal tolke lovteksten, sier Borsheim.

Hun mener å se en uro blant særlig bibliotekarer knyttet til at de havner under samme paraply som kommunenes service-medarbeidere, som nødvendigvis ikke har bibliotekfaglig kompetanse.

Også Borsheim selv er bekymret. Hun tror riktignok samarbeidet kan gi gode effekter, men er opptatt av at det må «gjøres på en god måte». Hun anerkjenner også at det kan by på et image-problem.

– Flere bekymrer seg for at biblioteket blir mer kommunalt og dermed vil bevege seg bort fra kultur- og litteraturformidlingen. Biblioteket har rykte på seg for å være et uavhengig lavterskel-tilbud – ødelegger det imaget å bli mer kommunalt? Blir det oppfattes som at vi nå er tettere på kommunen og beslutningstakere?

– Vil det ikke bli tettere, da?

– Det spørs hvordan man gjør det, og det er det man må snakke om. Biblioteksjefer i Norge har alle redaktøransvaret for innholdsproduksjonen i sine bibliotek. Så lenge det er avklart, bør det ikke være noe problem. Politikerne får ikke større makt, avviser Borsheim.

[ Munnrapt, men svakt om Kristin Lavransdatter og metoo ]

«Bevisst»

Flertallet ser riktignok på samlokaliseringen som et gode og mener det tjener innbyggerne i kommunen. Blant dem er Elin Brandsrud.

Hun er biblioteksjef i Indre Østfold kommune og godt fornøyd med at hennes fem biblioteker har slått seg sammen med innbyggertorg. Hun mener et bibliotek anno 2022 er en møteplass og (forhåpentligvis) et mylder av mennesker – og at et innbyggertorg harmonerer med dette.

Samtidig vet hun at ikke alle ser på det på samme måte.

– Vi har diskutert dette i flere år: Hvordan være en nøytral og fri arena når man er samorganisert med et torg som leverer kommunale tjenester? Det å være bevisst det, og utvikle våre tjenester så det ikke går på bekostning av nøytralitet, har vi jobbet mye med.

Biblioteksjefen får en videre og videre portefølje man skal være leder for. Det fjerner oppmerksomheten fra faget

—  Veronicha Angell Bergli, leder i Bibliotekarforbundet

Brandsrud, som også er sjef for Mysen innbyggertorg og bibliotek, erkjenner at en del likevel er skeptiske.

– Det er mange som har en bekymring rundt dette, som tenker at vi er kommunens forlengede arm og at det er det stikk motsatte av hva bibliotekene skal være.

– Er det ikke det, da?

– Vi er ikke enige i det her i Indre Østfold. Innbyggertorget er veien inn i forvaltningen, og handler om hvordan innbyggerne skal komme i kontakt med kommunen, sier biblioteksjefen, som peker på at innbyggerne skal kunne påvirke vel så mye som kommunen skal kommunisere utad.

– 1 av 4 mener en slik omlegging utfordrer bibliotekets uavhengighet. Hvordan skal dere sikre uavhengigheten?

– Det handler om å være bevisst, og ha det med seg i utvikling av tjenester. Alle ansatte som jobber på innbyggertorg og bibliotek må være bevisste dette. Det er dessuten biblioteket som har det redaksjonelle ansvaret for innholdet på arrangementene.

– Frykter du for bibliotekets renommé?

– Jeg tror at ved å være innbyggertorg og bibliotek, så er vi mer relevante for flere innbyggere. Det er en bekymring vi skal være bevisst, men det handler om å ha nok ressurser og riktig kompetanse.