Norsk Forleggerforening har denne uka sendt et varsel til Kulturrådet. Bildet er dystert: Først steg kostnadene under koronapandemien Deretter fortsatte de å stige som følge av Russlands krig mot Ukraina og sanksjonene den har medført.
Når foreningen nå vender seg til Kulturrådet, er det fordi de mener det er helt nødvendig at Kulturrådet tar hensyn til de eksplosive kostnadsøkningene. Forlagenes godtgjørelse ved innkjøp av bøker gjennom Norsk Kulturfond er varslet redusert.
– Med fallende boksalg får innkjøpet til landets biblioteker stadig større betydning for økonomien i en bokutgivelse, sier Bjørgulv Vinje Bjørgundvaag i Forleggerforeningen.
Godtgjørelsen forlagene får for bøkene som kjøpes til bibliotekene er ikke blitt oppjustert.
– Når den i tillegg avkortes, blir situasjonen svært krevende. Hvis Kulturrådet både fortsetter avkortingen, og i tillegg øker kuttet i forlagsgodtgjørelsen enda mer, er risikoen stor for negative konsekvenser for bredden i litteraturtilbudet og forlagenes økonomi, advarer foreningen.
Ingen utsikt til forbedring
Også i de kristne forlagene merkes den ekstreme prisutviklingen. Forlegger i Hermon forlag, Svein Andersen, har over 40 års erfaring fra bransjen. Han har aldri opplevd noe lignende.
– På tre år har vi opplevd en prisøkning fra 20 til 50 prosent. Å produsere en bibel på fint papir er blitt 50 prosent dyrere i samme periode, sier han.
Forklaringene er tunge. Produksjonen av papir i Europa er kraftig redusert de siste to tiårene. Under koronapandemien resulterte svekket produksjonskapasitet i mangel på papirkvaliteter som forlagene trenger.
Papirproduksjon er den fjerde største kilden til energiforbruk i Europa. Prisøkningen på gass og elektrisitet gjør papirproduksjonen langt dyrere. Papirfabrikker har stengt ned deler av produksjonen. Tallene fra Forleggerforeningen viser at tre av fire trykkerier har fra januar 2021 til mars 2022 varslet generelle kostnadsøkninger på 60 til 90 prosent.
Utfordringene som følger av pandemi, krig og økte energipriser er globale. Om man, som noen forlag gjør, velger å trykke i Asia, går det ikke bare ut over miljøregnskapet. Forleggerforeningen viser til at prisen på containerfrakt fra Asia til EU er åttedoblet fra tida før pandemien.
«Det er ingen utsikter til snarlig forbedring av situasjonen. Tømmer fra Russland og Hviterussland som benyttes i mange av forlagenes kjente papirkvaliteter, kategoriseres nå som konflikttømmer og ekskluderes de neste månedene. Fordi dette tømmeret må erstattes vil det bli ytterligere press på flere andre papirkvaliteter», heter det i brevet fra Forleggerforeningen.
Vi har redusert staben med 20 prosent siden før koronaen.
— Svein Andersen i Hermon forlag
Har redusert staben
Prisene på bøker fra de kristne forlagene har tradisjonelt ligget lavere enn fra andre forlag.
– Den forskjellen vil minke. Alle kostnader må tas igjen i økte priser. Vi merker også at lønnskostnadene øker. Det har ført til at vi har redusert staben med 20 prosent siden før koronaen. Vi må også se nøye på antall utgivelser, sier Andersen.
Forleggerforeningen peker på at bredden i bokutgivelser har økt. Norske bokhandlere solgte over 50.000 ulike titler i 2020. Ti år tidligere var tallet 42.000 solgte titler. Samtidig selger halvparten av bøkene bare åtte eller færre eksemplarer i bokhandel. Et forlag må ofte selge flere tusen eksemplarer av en bok før de tjener penger på den.
– Vi har et «nullpunkt» på 1500 bøker, men enkelte utgivelser selger dessverre bare 4-500, tilføyer Svein Andersen i Hermon.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bokprisene har økt med 10 prosent de siste ti årene. I samme periode har brødprisene økt med 25 prosent, og andre kulturtjenester med 35 prosent
---
Innkjøpsordningen
- Innkjøpsordningene er en av de viktigste litteraturpolitiske ordningene i Norge de siste seksti årene.
- Da den ble opprettet i 1965, var formålet å styrke norsk språk og litteratur gjennom å sørge for forutsigbarhet til forlagene, økte honorarer til forfatterne og tilgang til en mangfoldig litteratur til leserne gjennom bibliotekene.
- I dag har Kulturrådet fem ulike innkjøpsordninger for litteratur, men ordningen for ny norsk skjønnlitteratur er den eneste såkalt automatiske ordningen, hvor alt som er godt nok skal kjøpes inn.
---
Følger med på situasjonen
Janicken von der Fehr er fagansvarlig for litteratur i Kulturrådet. Hun sier at det innenfor ordningens rammer i liten grad er mulig å ta hensyn til økte kostnader ved produksjon av bøker. Brevet fra Forleggerforeningen vil bli lagt fram for fagutvalget for litteratur på deres møte 24. mai.
– I hvilken grad deler Kulturrådet Forleggerforeningens bekymring for at bredden i litteraturtilbudet er truet?
– Å ivareta bredden i litteraturtilbudet står helt sentralt for Kulturrådet. Kostnadsutviklingen for bokproduksjon er en av mange faktorer som kan spille inn for bredden i litteraturtilbudet. Vi ser at en situasjon med økte kostnader knyttet til trykk og produksjon av bøker er både reell, og vil kunne påvirke forlagene på ulikt vis. Her er vi selvsagt opptatt av å følge med på situasjonen. Men vi ser ikke noen grunn til bekymring for kvaliteten og bredden på påmeldte titler til innkjøpsordningene nå, svarer hun.
Høsten 2021 ble det innført makstak på avkortinger for den automatiske innkjøpsordningen for voksne for 2022 på 22 prosent. Makstaket ble benyttet ved de to første tildelingsrundene, men ikke for tredje.
– I hvilken grad vil innkjøpsordningen ta høyde for de økte kostnadene ved bokproduksjon?
– Den automatiske innkjøpsordningen skal ikke ta hensyn til budsjett ved vurderingen. Fyller utgivelsen minstekravet for kvalitet, skal den kjøpes inn. Men ordningen har et budsjett, og antall påmeldte titler har økt sterkt de seneste årene. Fortsetter tittelantallet å holde seg like høyt eller øke, uten at det kommer en økning i budsjettrammen, vil det fortsatt være behov for avkortinger framover. Det har vært en sterkt ønske om å skjerme forfatterne fra kutt. Det er i liten grad mulig å ta hensyn til faktorer som produksjonskostnader innen ordningens rammer og budsjett, svarer Janicken von der Fehr.
[ Vårt Lands journalist logget seg inn på Donald Trumps nye sosiale medium ]
