Hun vil sette publikum først

– Det er ikke riktig at vi droppa poesien, sier Ingerid Nordstrand, som ble ansatt som kulturredaktør i NRK 22. april.

Samme dag møtte statskanalen kritikk for at bare drøyt to prosent av anmeldelsene på nett var av diktsamlinger. Vårt Lands kulturredaktør, Thomas Espevik, mente «poesien måtte vike for klikk», mens leder for Oslo internasjonale poesifestival, Birgit Hatlehol, beskrev tallene som «pinlig».

Men om det ikke er riktig at NRK droppa poesien, hva er riktig da? Og leser Ingerid Nordstrand dikt selv? Det svarer hun på i dette intervjuet, i tillegg til det vi alle lurer på: Hvilken retning vil den nyslåtte redaktøren ta statskanalens kulturdekning?

Poesianmelderiet

Men først, litt mer om poesianmelderiet. Da NRK skulle få litteraturkritikk til å fungere på nett for to år siden, konsentrerte rikskringkasteren seg om romaner og sakprosa. Dikt ble bevisst valgt bort.

– Grunnen til at vi ventet med poesien, var at den ofte er vanskeligere å nå ut med til publikum. Når vi nå henter den inn i anmeldelsene igjen, blir det ekstra viktig å bruke de gode grepene vi har funnet fram til, sier Nordstrand.

– Hvilke grep er det?

– Det handler mye om form. Når du scroller nedover en nettside må det være iøynefallende tekst og bilder for at du skal klikke. Og for oss er lesetid like viktig som antall klikk. Da handler det om språket vi bruker, og hva vi skriver. Det er noe annet å anmelde på nett enn på radio.

I tillegg, forteller Nordstrand, har NRK knyttet til seg en frilanskritiker med spisskompetanse på poesi, Thula Kopreitan. De interne kritikerne er omorganisert. Nå er anmelderne i P3, NRK Underholdning og Kultur samlet i et felles anmeldermiljø koordinert av kulturdesken.

---

Ingerid Nordstrand

• Født i 1974 og oppvokst i Høyanger i Sogn.
• Studerte medievitenskap og etnologi i Bergen, medievitenskap i København og TV-regi på Lillehammer.
• Ansatt i NRK Kultur siden 1999, først som TV-reporter i kulturmagasinet Gydas vei. Jobbet blant annet i kunstprogrammene Kunst nå og Safari, og som regissør, prosjektleder og flerkameraprodusent for Store Studio.
• Redaksjonssjef i NRK i seks år. Fra april NRKs kulturredaktør.
• Siste store kulturopplevelse: Teaterforestillinga Tid for glede på Det Norske Teatret. Og Jon Fosses Septologien på lydbok.

---

Publikum først

Det er ikke første gang NRK Kultur møter kritikk. I fjor signerte 18 kunstnerorganisasjoner et opprop i VG, med krav om at NRK skulle gjenspeile bredden i norsk kulturliv. I den såkalte NRK-plakaten heter det nemlig at kringkasteren plikter «å formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner».

– Jeg er ikke i tvil om at vi oppfyller kravene som stilles til oss i NRK-plakaten. Vi leverer en årlig allmennkringkasterrapport, og hadde fått korreks av Kulturdepartementet om de mente vi ikke oppfylte kravene, sier Nordstrand.

Den norske Forfatterforening tviler kanskje mer enn Nordstrand. I Aftenposten i fjor pekte fagforeninga på det de mente var en nedbygging av statskanalens litteraturdekning. Foreninga argumenterte blant annet med at radioprogrammene Diktafon og Verdt å lese er lagt ned. Det finnes heller ingen faste TV-programmer om litteratur.

– Jeg er ikke i tvil om at vi oppfyller kravene som stilles til oss i NRK-plakaten

—  NRKs kulturredaktør Ingerid Nordstrand

– Jeg forstår kritikken. Enhver interesseorganisasjon ønsker alltid mer innhold om det de brenner for. Det er jobben deres, og det er viktig at de gjør det. Samtidig er er det viktig for oss som allmennkringkaster å sette publikum først i alt vi gjør.

Hun forklarer at NRK hele tida jobber med å nå ulike publikumsgrupper – unge som eldre, byboere som bygdefolk, akademikere som arbeidsfolk. Og alle disse gruppene skal få stoff om alt fra musikk via kunst til litteratur – på nett, radio og TV. Dermed er eksempelvis podkasten Brenner deler dikt ikke myntet på de samme som radioprogrammet Åpen bok.

[ Vårt Lands kulturredaktør: «Poesien måtte vike for klikk» ]

– Det er komplisert, og det er mange hensyn å ta. I tillegg er det viktig for meg å komme i dialog med de som jobber med kultur ute i landet vårt, for at de skal få bedre forståelse for hvordan vi tenker i NRK, og for at vi skal få bedre forståelse for hva ulike kulturmiljøer tenker.

– Hvordan vil du gjøre det?

– Jeg har ambisjoner om en åpen dag, der vi sier litt om hvordan vi jobber, og de presenterer hvordan de jobber. Det er et håp, men jeg kan ikke love noe om når det blir.

Vil nå ut med nisjestoff

– Noen vil hevde at jobben din er en av de viktigste i Kultur-Norge. Hvilken retning ønsker du å ta NRKs kulturdekning i?

– Det som handler om publikumsbehov er veldig viktig for meg. Det betyr ikke at vi skal lage stoffet flest mulig publikummere vil ha, for det stoffet hadde sett annerledes ut. Men vi skal sørge for at også nisjeprosjektene kan nå ut til flere enn de få som allerede er opptatt av akkurat denne nisjen.

– Har de et poeng, de som sier at det som skal passe for alle, ikke passer for noen?

– Det er sikkert et poeng, men det er feil at vi prøver å nå alle med alt innholdet vi lager.

– Hvordan ser NRKs kulturdekning ut om fem år, når du har sittet i redaktørstolen like lenge?

– Hvis jeg tror jeg vet hvordan ting ser ut om fem år, er jeg ikke en god leder. Jeg vet bare at ting endrer seg enormt fort. Thor Gjermund Eriksen pleier å si at dagen i dag er den enkleste dagen. Det blir bare vanskeligere og vanskeligere å nå publikum.

Hvorfor det? Jo, mener Nordstrand, det skyldes teknologiske endringer, med medfølgende nye medievaner og konkurrenter. Da Nordstrand begynte i NRK i 1999, ble det produsert til lineær-TV. Det var alltids noen som skrudde på TV-en i stua om kvelden. I dag velger publikum hvilke kulturprogrammer de vil se når som helst, hvor som helst – eksempelvis på Netflix eller NRK – og de kan laste ned podkaster produsert av proffe produsenter så vel som amatører.

Det viktigste jeg må få til, er å sørge for at vi endrer oss i takt med publikum

—  NRKs kulturredaktør Ingerid Nordstrand

Vil endre seg i takt med publikum

Og med allmennkringkasterens særegne samfunnsoppdrag, blir innholdet verdiløst om det ikke når ut til publikum, mener Nordstrand.

– Det viktigste jeg må få til, er å sørge for at vi endrer oss i takt med publikum. I dag er publikum veldig fornøyd. 82 prosent mener vi oppfyller kravet om å formidle norsk kultur og historie.

Selv mener Nordstrand NRK Kultur er aller best på nettopp det: Å endre seg i takt med samfunnet. I tillegg nevner hun kollegenes særegne spisskompetanser som den viktigste suksessfaktoren.

[ NRK valgte bort poesien ]

– Men hva må dere bli bedre på?

– Vi har en ambisjon om å få en enda tydeligere posisjon på musikkområdet. Vi har et prosjekt som heter NRK-scenen, der vi samler arkivopptak og samtidig gjør nye konsertopptak.

Dessuten vil statskanalen bli bedre på dagsordensettende kulturjournalistikk, forteller Nordstrand. Det nye radioprogrammet Arena tar for seg kulturnyheter. Videre skal de nå nye målgrupper. Per i dag er det en overvekt av aldrende og høyt utdanna mennesker som bruker kulturstoffet til statskanalen.

– Det er mye å gjøre, med andre ord. Hvorfor vil du ha denne jobben?

– Det er en rå jobb, rett og slett. NRKs visjon er å styrke demokratiet, og det er en ekstremt meningsfull visjon å jobbe etter. Kulturen spiller en viktig rolle der. Kultur får meg til å tenke nytt om viktige spørsmål, og jeg håper å bidra til at kultur kan få den betydningen for andre òg.

Intellektuell stimuli, men også «kicket» med mektige kulturopplevelser: De to tingene drar Nordstrand mot kulturfeltet. Sånn har hun hatt det siden hun var liten, og hele veien som kulturjournalist. Men som redaktør lager hun ikke lenger egne saker. Hva gjør redaktøren egentlig på jobb?

– Akkurat når holder vi på å planlegge hva vi skal produsere i 2023. Vi har mange penger og personer som vi må bruke best mulig. Og vi må gjøre endringer ut fra hvordan mediebildet og publikum endrer seg, så vi til enhver tid har det beste kulturtilbudet.

Så vil tida vise om det venter applaus fra publikum eller ikke.

[ Avslutter du setningene dine med punktum? Da kan ungdommen oppfatte deg som passiv-aggressiv. ]

Klapper for bredt og smalt

Som kulturpublikum klapper Nordstrand selv for både smale og brede uttrykk. Bygda Høyanger i Sogn, der Nordstrand vokste opp, er kjent for rockemusikk. Hun nevner ei teaterforestilling og ei lydbok når Vårt Land spør om gode kulturopplevelser (se faktaboks).

Imidlertid var det samtidskunsten som bergtok Nordstrand som ung journalist. Da hun begynte å jobbe med TV, ble visuell kunst et takknemlig objekt.

– Første gang jeg følte samtidskunst kunne gi meg helt nye perspektiver, var en gang i 20-årene da jeg så et verk av kunstneren Félix González-Torres på Astrup Fearnley-museet.

Verket heter Untitled (Blue Placebo). Det er i dag mulig å se installasjonen i Henie Onstad Kunstsenters Hvert øyeblikk teller-utstilling om aids.

– Det var bare en haug av sukkertøy, men det var enkelt og komplekst på samme tid. Verket fortalte en historie på en helt annen måte enn tradisjonell, figurativ kunst.

Dropsene er pakket i blå cellofan, og veier til sammen like mye som kunstneren og kjæresten gjorde i 1991, året sistnevnte døde av aids.

Men hva med diktsjangeren, som den siste uka har blitt tema for debatt? Poesi er ikke det Nordstrand bruker mest tid på, forteller hun.

– Men i det siste har jeg lest to fine utgivelser, Karoline Brændjords Jeg vil våkne til verden, og Joakim Kjørsviks 25. september-diktene. Og ellers får jeg poesi-påfyll gjennom Brenner deler dikt.

[ Anmeldelse: – NRKs nye diktprogram handler aller mest om programleder Hans Olav Brenner ]