Kultur

I denne kirken feires Russlands kriger

TRO OG KRIG: Ikon-ekspert Torstein Tollefsen er ikke nådig med kirkekunsten i Russlands militære katedral. – Vranglære, sier han.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Det er to år siden patriark Kirill innviet en enorm katedral til ære for Russlands væpnede styrker. Katedralen har kamuflasjefarger, og ligger i «Patriotparken» – et stort militært anlegg utenfor Moskva.

På innsiden henger tradisjonelle ikoner av Kristus og Maria, Jesu mor, side om side med militærhelgener og relieffer av scener fra kriger og store hendelser i russisk historie.

– Etter mitt syn er man godt innenfor grensen av det jeg vil kalle vranglære, sier ikon-ekspert Torstein Tollefsen.

Den religiøse dimensjonen i Ukraina-konflikten er mye sterkere enn det vi får inntrykk av

—  Torstein Tollefsen, filosof

Fusjonsfeiring

Da katedralen ble innviet i 2020, var det som en markering av at det var 75 år siden 2. verdenskrig tok slutt. Bak prosjektet sto både det russiske forsvarsdepartementet og ledelsen i Moskva-patriarkatet.

I tillegg til den formelle begrunnelsen, finnes også en annen forklaring, sier Bojidar Kolov, som er stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Han har forsket spesielt på den nye katedralen, og mener den er reist for å feire fusjonen mellom Kreml og kirken.

– Og den brukes til å bygge en felles russisk historie, der det nåværende Russland portretteres som et kontinuum og en suksess, sier han.

Katedralen for de væpnede styrker.

Hellige bilder

Måten dette blir gjort på, provoserer Torstein Tollefsen, filosof og en av Norges fremste eksperter på ikoner.

I den ortodokse kirke er nemlig ikoner mer enn bare kunst. De regnes som hellige bilder, og har både en liturgisk og gudstjenestelig funksjon. De skal fremstille de hellige personene og de hellige begivenhetenes nærvær for de troende, forklarer han.

Professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Torstein Tollefsen fotografert på Blindern i forbindelse med min tro intervjuet.

– Og med hellige begivenheter menes frelseshistoriske hendelser fra Det nye testamentet. Det vil si slik som Kristi fødsel og dåp, forklarelsen på berget, korsfestelsen og oppstandelsen.

Derfor reagerer Tollefsen på at russisk militærhistorie vises sammen med fremstillingene av Kristus og Guds mor, bilder som de troende kneler foran:

– Disse ikonene bidrar ikke til å fremstille evangeliet og evangeliske sannheter. De brukes til å forherlige Russlands kriger, sier han.

---

Troen og krigen

---

Med sine fire meter er Ecclesia militans-ikonet et av verdens største ikoner. Det viser Ivan den grusomme som sammen med med erkeengelen Mikael leder de russiske troppene ut av en by som står i flammer. Byen symboliserer både Kazan og Sodoma. I øverste venstre hjørne sees Guds mor sammen med Jesusbarnet utenfor Jerusalems porter, som her symboliserer Moskva.

Putin-mosaikk

Det er ikke noe nytt at kirker og ikoner vies til militære bragder, mener Bojidar Kolov.

Et eksempel er ecclesia militans-ikonet som ble skapt til minne om beleiringen av Kazan i 1552. Et annet er Frelseren Kristus-katedralen i Moskva, opprinnelig bygget som et monument over den militære seieren over Napoleon. Kirken ble revet under Stalin, men gjenoppbygget og innviet i år 2000.

– Det som er eksepsjonelt med den nye katedralen for de væpnede styrkene, er måten man her integrerer sovjetmytologien og den russiske kirkens historiefortelling, mener Kolov.

Det er med andre ord ikke bare Aleksandr Nevskijs militære seiere og andre eldre hendelser som vises på kirkeveggene. Også president Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu var tiltenkt egne mosaikker.

– Disse ble påbegynt, men ble fjernet før innvielsen. Ikke fordi kirken ba om det, men fordi Putin selv grep inn. Offisielt sa han at det handlet om at det var for tidlig, forteller Kolov, og sier tanken var å innlemme Putin og Sjojgu som del av en billedfremstilling at Russlands annektering av Krim i 2014.

I Russland omtales dette som en «gjenforening». At hendelsen har en plass i kirken som forteller om Russlands militære bragder, synes Kolov er bemerkelsesverdig:

– For myndighetene har alltid hevdet at den såkalte gjenforeningen skjedde frivillig, at det ikke var snakk om militære slag.

Ba folket støtte soldatene

I mars feiret patriark Kirill liturgi i militærkatedralen. Da sa han at Russland sto i et historisk øyeblikk, en «mobiliseringsfase», der militæret trengte all støtte den kunne få. Han ba folket støtte soldatene, liksom kirken støttet dem.

Kirills holdning til krigen i Ukraina har skapt store reaksjoner i den ortodokse verden. 1.300 akademikere har til nå signert et opprop mot hvordan patriarken legitimerer krigen i Ukraina, gjennom sin såkalte «Russkij mir»-ideologi.

Denne handler om at Russland har en slags frelsesrolle i møte med ondskapen i verden, representert ved vestlige verdier.

Fireworks explode over the Cathedral of Russian Armed Forces during the Spasskaya Tower military music festival in Kubinka, outside Moscow, Russia, Sunday, Sept. 6, 2020. Due to coronavirus, the annual international music festival in Red Square was canceled, an online festival without spectators took place Sunday on the Cathedral Square in Patriot Park, outside Moscow. (AP Photo/Pavel Golovkin)

Blant dem som har signert oppropet er Torstein Tollefsen, som er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

– Den religiøse dimensjonen i Ukraina-konflikten er mye sterkere enn det vi får inntrykk av bare ved å følge nyhetsbildet her i vest, mener Tollefsen.

– Russkij mir-ideologien har overrasket mange. Er du overrasket?

– Du har jo fra gammelt av denne tanken om Russland som «nasjonenes Kristus». Men da har man sett for seg Russland som en lidelsesbærer. Det som skjer nå er noe annet, og det man forsøker å si gjennom denne katedralen er at Russland kjemper og vinner kriger med Guds hjelp.

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur