Norges Døveforbund mener NRK satser for dårlig på tegnspråk

– Vi føler vi er en mindreverdig gruppe, sier Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund.

Som statskanal har NRK en lang rekke forpliktelser som samlet danner grunnlag for deres allmennkringkaster-rolle. Det er den stortingsvedtatte NRK-plakaten som beskrives statskanalens samfunnsoppdrag, og slår fast at «NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet».

Det er det ikke alle som mener de klarer. Tidligere i år ble nemlig plakaten sendt på høring, og Norges Døveforbund (NDF) var blant dem som så sitt snitt til å si sin klare mening om statskanalens arbeid – eller mangel på sådan. NDF arbeider for å fremme og styrke statusen til norsk tegnspråk.

I sitt høringssvar beskriver NDF statskanalens satsing på tegnspråk som dårlig. Forbundet er særlig kritisk til NRKs beredskap i ekstraordinære situasjoner, som det har vært flere av det siste halvannet året. Koronapandemien, skredet i Gjerdrum, massedrapet på Kongsberg trekkes alle frem som eksempler på nyhetshendelser der NRK ikke har klart å gi døve nødvendig informasjon.

– Når ekstreme ting skjer, har vi lik rett på informasjon. Men når det mangler tekst og tolk, får vi ikke i tilgang til informasjon på samme måten som resten av befolkningen, sier Noddeland.

Mange henvendelser

I NRK-plakaten står det svart på hvitt: «NRK skal bidra til å fremme den offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser».

Det er altså dette Petter Noddeland i Norges Døveforbund mener NRK ikke klarer å leve opp til.

– Da Ukraina ble invadert så vi det igjen at vi ikke fikk god nok informasjon. «Hva skjer nå? Er det noe vi må bekymre oss over?». Vi får mange henvendelser til forbundet fra døve som er redde fordi de mangler informasjon.

Vi får mange henvendelser til forbundet fra døve som er redde fordi de mangler informasjon

—  Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund

[ Varsko om norsk tegnspråk: – Frykter store sosiale problemer ]

– Tekst leverer vi sterkt på

Siri Antonsen, tilgjengelighetssjef i NRK, er tydelig på at statskanalen strekker seg langt for å tekste sine programmer.

– Vi tekster alle våre TV-sendinger, uansett om det snakkes norsk eller fremmedspråk. Vi tekster nå med få unntak også alle nettklipp som legges på NRK.no. Så tekst leverer vi veldig sterkt på.

Men det er forskjell på NRK som lineær-TV – altså på bakkenett, kabel og satellitt – og på digitale flater. For når direktesendinger også strømmes på nett, følger ikke teksten med.

– Den teknologiske overgangen fra analoge til digitale tjenester, er ingen enkel operasjon. Vi bruker ganske mange verktøy frem til teksten er ute hos folk, og det må gjøres store endringer i disse. Det er rett og slett tidkrevende, men høyt på vår prioriteringsliste å få direkteteksten også ut over internett.

– Så vi har litt å ta igjen på direktestrøm, det har vi.

[ Myndighetene vil vurdere nye tegnspråk-grep ]

Ansatte tolker

Utover teksting skal statskanalen også tolke en del av sitt innhold. På kanalen NRK Tegnspråk sendes programmer som er tegnspråktolket. NRK tolker blant annet programmer som Supernytt, Dagsrevyen, Debatten og Norge rundt. «Ved store og viktige nasjonale hendelser eller katastrofer tolker vi så fort som mulig», skriver NRK på egne sider.

– Vi ansatte femten tegnspråktolker i fjor høst. De har mindre stillingsprosenter, så vi har ikke tolker til enhver tid. Når noe skjer, tar det derfor litt tid før vi kan være på.

– «Når det gang på gang mangler teksting eller tegnspråktolking ved slike ekstraordinære tilbud, er det tydelig at forpliktelsene til NRK er for svake», skriver Norges Døveforbund. Enig?

– Nei, jeg er ikke enig i at det mangler direkteteksting. Vi leverer det på bakkenett, kabel og satellitt. Men hvis du er døv og bare ser TV over internett, så stemmer det. Da får du ikke direkteteksting. Vi har lovkrav på oss til både teksting og tegnspråktolking, og på det leverer vi mer enn vi trenger – med unntak av lovkravet om direktetekst på direktestrøm.

I Kringkastingsloven heter det at NRK skal «tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig». Når ekstraordinære hendelser inntreffer, bemerker altså Antonsen at det ikke alltid er «teknisk mulig».

– I en hverdagssituasjon tilbyr vi tolking av ganske mye sammenlignet med andre allmennkringkastere. Men i disse spesielle situasjonene, når det oppstår kriser, er det en utfordring å få folk på plass.

– Når kan vi forvente at det tekniske ved teksting er på plass?

– Det kan jeg ikke si noe om. De går en ny runde knyttet til tidsperspektivet nå.

[ «Coda»-regissøren måtte sloss for å bruke døve skuespillere ]

Samisk parallell

I NRK-plakaten slås det tidlig fast at NRK skal styrke de samiske språkene, samt samisk identitet og kultur. Det forplikter statskanalen ikke bare å innrette programtilbudet mot landets om lag 30.000 samisk-brukere, men også å inkludere samisk kultur i sitt allmenne tilbud.

Døveforbundet mener satsingen på tegnspråk – som snakkes av nær 20.000 – er adskillig dårligere. 1. januar 2022 trådte ny språklov i kraft, som gjorde norsk tegnspråk til offisielt språk og som derfor forplikter staten å «fremme og verne om» det. NDF mener derfor plakaten bør inkludere konkrete forpliktelser til å styrke norsk tegnspråk i den samme paragrafen, og å tilby «døve og hørselshemmede tegnspråklige tilbud utover det å tolke programmer»

– Vi ser på oss selv som en kulturell og språklig minoritet, og har en egen kultur. For at vi skal kunne gi uttrykk for følelser og meninger utad, er det viktig at vi har tilgang til tegnspråklige nyheter, sier Noddeland.

NRK har en egen tegnspråkredaksjon. Hver ukedag sendes Tegnspråknytt, som er fire-fem-minutters sendinger med tolk med de viktigste nasjonale og internasjonale nyhetene.

Også når det kommer til fiksjons- og aktualitetsprogrammer mener Noddeland NRK har en lang vei å gå. Han trekker frem CODA, der tre av fire hovedroller er døve skuespillere, som nylig vant tre Oscar-statuetter.

– Jeg har vanskelig for å se for meg at det kunne skjedd i Norge. Vi henger langt bak når det kommer til hvilke historier som fortelles, og vi mener vi må starte hos NRK. Vi trenger flere norske filmer med døve og hørselshemmede i, for å vise at vi er en del av storsamfunnet.

[ Døve om filmbransjen: – Vi utdanner oss til arbeidsledige ]

I dialog

Døveforbundets bekmørke beskrivelse av NRKs programtilbud, harmonerer ikke med tilgjengelighetssjef Siri Antonsens.

– Jeg kjenner meg ikke igjen når Norges Døveforbund hevder at vi ikke tilbyr tegnspråklig innhold. Vi har levert programmer på tegnspråk i mange år. Vi skrudde opp ambisjonen i 2020, og har planer om å lage mer tegnspråklig innhold, forteller Antonsen, og trekker frem Snakkis, Undringsskogen og de kommende seriene Ikke bare meg og Ål Inn.

– Det er viktig å presisere at døve og tegnspråkbrukere er viktige for oss. Vi skal samle og engasjere alle, og har et ønske om mer mangfold.

Antonsen trekker frem at NRK i fjor høst inngikk et samarbeid med Norges Døveforbund om et seerråd for NRKs tegnspråkredaksjon. Ønsket er å få tilbakemeldinger på tolkingen og på tegnspråkprogrammene deres.

– Vi jobber for å tilby enda mer innhold på tegnspråk fra og til miljøet, men det skal også inngå som en del av det generelle programtilbudet.