Dette er Norges 12 beste kristenband

KRISTENROCKER: Stjernekamp-vinner Knut Anders Sørum sang i Norges nest beste kristenband. Men hvem var aller best? Svaret får du i denne saken.

Denne saken ble først publisert 16. mars 2022.

Mellom 1970 og starten av 2000-tallet var det flust av kristne band her i landet. De spilte pop, rock, metall, folk og country, og turnerte rundt på konsert- og festivalscener i både inn- og utland.

I dag er det nesten ingen slike band igjen: Enten er de blitt skyllet vekk av lovsangbølgen, som midt på 1990-tallet flommet inn over menighetsmiljøene. Eller de har gjort sitt beste for å kvitte seg med den kristne band-etiketten, fordi de vil være «vanlige band» som når et bredere publikum.

I denne oversikten, tar jeg meg friheten til å definere og rangere kristne band. Jeg gjør det ut ifra historien de representerer, og det de har uttalt i intervjuer jeg har hatt med dem.

Og så har jeg naturligvis vurdert kvaliteten og innholdet på albumene de har utgitt.

Å lage en slik 12 på toppliste, blir som med lister flest: De er basert på listemakerens subjektive vurderinger, hvor marginene har vært små når det gjelder både utvalg og rekkefølge. Jeg har dessuten prøvd å vise den musikalske sjangerbredden.

Her er Norges 12 beste kristenband:

1. Dreampilots

.

Forløperen til Dreampilots var bandet Salvation Street, hvor vokalist, gitarist og låtskriver Odd Arild «Oddi» Nessa fra Sandnes var sentral. Han sang med rusten og tøff stemme, og skrev rocka låter som det ikke akkurat gikk tolv på dusinet av i kristne musikk-kretser. Medmusikerne Inge Engelsvold (keyboards) og Gulleiv Wee (bass), hadde tidligere spilt i Janne Hagens Gospel Combo, September When og Morten Abels band. Den forkynnende konteksten på Salvation Streets låter var klare som glass!

Under nytt navn, Dreampilots, sluttet trommeslageren Karl Oluf Wennerberg seg til bandet. Valle Hovin ble leid som lanseringsarena for albumet If You Ever Come Down, hvor nå alle bandmedlemmene stod for låtskrivingen. Musikken var blitt mer opp-tempo, og de tydelige evangeliske tekstene fra Salvation Street-tiden var tonet litt ned. Men for et knippe sterke låter! Albumet ble også utgitt ut i USA, med tittelen Comedown, uten at det heller der fikk den oppmerksomheten det fortjente

Han sang med rusten og tøff stemme, og han skrev rocka låter som det ikke akkurat gikk tolv på dusinet av i kristne musikk-kretser

—  Olav Solvang om Oddi Nessa

2. Expect A Miracle

.

Totningene spilte kraftfull power-poprock med forkynnende tekster – i Filadelfia-menigheten i Oslo den ene kvelden og på en rockeklubb på Toten dagen etter. Knut Anders Sørum og Lewi Bergrud, som begge var med i bandet, har i ettertid vært blant våre fremste sangere og soloartister. I Expect A Miracle var de også sentrale låtskrivere.

I låten «Eternity» fra debutalbumet Open Mind, levnet ikke Knut Anders Sørum den minste tvil om hvilket ærend de var ute i: «I don’t need no other, Lord, cause I can see you wherever I go.» På venstre underarm har han senere tatovert inn: «Han er min glede, Han er min sang».

På neste utgivelse, i 2003, kalte bandet seg bare Expect. I et intervju med trommeslageren Geir Holten i Vårt Land, sa han at bandmedlemmene etter konsert lett kunne sitte til fire-fem-tiden om natta og snakke med folk om livene deres og forholdet til Gud.

Tre år senere skiftet bandet navn til 7 Days And A Miracle. Nye medlemmer var Ronny Ødegård og Knut Bjørnar Asphol. Sistnevnte har senere gitt ut flere jazzpop-utgivelser.

Totningene spilte kraftfull power-poprock med forkynnende tekster – i Filadelfia-menigheten i Oslo den ene kvelden og på en rockeklubb på Toten dagen etter

—  Olav Solvang om Expect A Miracle

3. That’s Why

.

Gruppa ble opprinnelig startet av Ivar Skippervold, Jan Simonsen, Turid Ekeberg, Per Arne Løvold og Ole Gerhard Torgussen. Forbildene var Peter, Paul & Mary, men albumene Children Of The Future Age (1968) og 1234 (1969), hvor Skippervold ikke lenger var medlem, var mer jazzete, eksperimentelle, og forkynnende enn hos den amerikanske trioen.

Kurator (på Høvikodden) og plateselskapssjef Lars Mørch Finnborud oppdaget mange år senere, til sin store henrykkelse, de to LP-ene deres. Da han spilte dem for det engelske plateselskapet Jazzland Records (som har spesialisert seg på å gi ut gamle jazz-skatter på nytt) valgte de straks å gi ut fem av låtene fra hver av LP-ene til That’s Why på en CD kalt The Best Of That’s Why. Engelskmennene katalogiserte utgivelsen som intet mindre enn «Norwegian Xian Psych Folk Jazz»

Da Olaf Hillestad, Erik Hillestads far, på slutten av 1960-tallet begynte med den alternative jazzmessen Forum Experimentale (forløperen til Kirkelig Kulturverksted) fikk That’s Whys Per Arne Løvold og Jan Simonsen det musikalske ansvaret. Simonsen sluttet seg senere til det anerkjente progrockbandet Ruphus.

4. Frisk Luft

.

Rune Larsen, Ivar Skippervold, Kjell Fjalsett og Arnold Børud var i 1972 invitert til Gospelfestivalen på Hedmarktoppen, hver for seg. Da de, litt tilfeldig, ved en anledning ble stående sammen på scenen, kjente de på en helt spesiell kjemi både menneskelig, musikalsk og åndelig. De bestemte seg for å starte gruppa Frisk Luft (mot åndelig forurensning).

Det første albumet deres, med Jesus-sentrerte tekster til viser, pop, og folkrock, ble spilt inn «live i studio» for Polydor Records. For mange ble det det norske lydsporet til Jesusvekkelsen på 1970-tallet.

5. Loch Ness Mouse

.

Bandet er et av de mest kritikerroste norske bandene de siste årene. Det ble startet i 1982 av brødrene Ole Johannes og Jørn Åleskjær. Snart skulle Emil Nikolaisen slutte seg til bandet. Senere begynte også sistnevntes søster, Hilma Nikolaisen: Først som trommeslager, deretter som bassist.

Selv om Loch Ness Mouse ikke kaller seg et «kristent band», har flere av tekstene et kristent utgangspunkt. I et intervju med Vårt Land i 2009, uttalte Ole Johannes Åleskjær at mye handlet om låtenes kraft, det han ikke hadde kontroll over, det som for ham var rotfestet i en åndelig side av musikken, hvor Gud hadde gitt dem det musikalske språket.

6. Kainos

.

Moldenserne fra Misjonsmenigheten i hjembyen, var den første rendyrkede kristne rockegruppa her i landet. De hadde svenske Jerusalem som sin første inspirasjonskilde, senere også U2. Debutalbumet, som ble kåret til «Årets kristne LP» av bladet Treff i 1978, ble spilt inn med Bonos kamerat Andy Kidd som lydteknikker og Arnold Børud som produsent.

Neste album, Tolvte time, kom på selskapet CBS. Denne gang var Jo Nesbø hentet inn som tekstforfatter på «Reell frelse», «Veiviser» og «Det du har gjort». Låten «Now That I’ve Found» fikk en tredjeplass på Europa-toppen i 1980. På deres tredje, og siste, album, Glass, var Vidar Kristensen tekstforfatter.

7. Lionheart Brothers

.

I 2005 spilte Lionheart Brothers for et nokså glissent Big Top-telt på den kristne Skjærgårdsfestivalen. To år senere ga de ut albumet Dizzy Kiss, som ble Spellemann-nominert. Dagbladet spådde tidlig at det skulle bli et av de beste albumene i 2007. «Ein moderne klassikar», mente Vårt Lands Alf Kjetil Walgermo.

Tilbake på Skjærgårds i 2007, visste atskillig flere hvem de var. De spilte også på Fredspriskonserten i Trondheim. Bandmedlemmet Marcus Forsgren (senere Jaga Jazzist og solokarriere) uttalte i et intervju i Vårt Land i 2007, at siden talentet deres var gudgitt, var det en åndelig dimensjon i musikken deres, uansett hvor de spilte.

8. Humming People

.

Countryrockband fra Toten som albumdebuterte i 2009 med A Hope No Man Cand Bind. De turnerte flittig. Låtskriver og vokalist Joakim Solbakken, sa i et intervju med Vårt Land på den tiden at oppdraget deres var å gi folk håp, selv når alt virket håpløst. Kristentroen hadde en sentral funksjon i dette, mente han. Neste album var Live At Halden Prison.

På låten «Lost Men» fra albumet City Of Lost Men (2014), var selveste Emmylou Harris «special Guest». Også artisten Holy Williams, barnebarnet til Hank Williams, bidro. Livejobber i Kambodsja, Russland, Israel og på en drøss av norske live-scener, står også på CV-en deres.

9. Kari Hansa og Gregers Hes

.

Gruppa oppstod i forbindelse med Guds freds gateevangelisering og faste samlinger i Trefoldighetskirken i Oslo tidlig på 1970-tallet. Repertoaret var forkynnende sanger og freds- og kampsanger, til selvskrevet musikk inspirert av særlig de engelske folkrockgruppene Fairport Convention og Steeley Span.

Originalmedlemmer var Kari Saastad, Gregers Lundh, Hans Olav Mørk og Hans Erik Schei. Sistnevnte ble senere erstattet av Alf Emil Eik. LP-en Vi er søsken solgte 10.000.

10. Presens

.

Drammensgruppa spilte en blanding av pop, jazz, og vestkystrock. Låten «Du kan ikke ta det med deg», fra debutalbumet Søker svar (1981), var den første pop-videoen som ble laget i Norge. Oppfølgeralbumet, , som ble deres siste, var et mer rendyrket pop-album, som ble produsert svenske Lennart Sjøholm.

Keyboardist Sven Jøran Michelsen ble senere sentral i en rekke gospelkor, mens sønnen Petter Michelsen ble gitarist i Donkeyboy.

11. Extol

.

Den avdøde dominikanerbroren Arnfinn Haram mente metallbandet Extol var atskillig mer utfordrende enn moderne lovsang, og at musikken deres helt naturlig burde bli inkorporert i det metafysiske. Sentrale medlemmer i Extol har vært David Husvik, Christer Espevoll og Ole Børud. Sistnevnte overtok for Emil Nikolaisen, da han startet bandet Royal.

I starten fikk Extol bombetrusler fra svartmetallere, men de lot seg ikke skremme. I et intervju med Vårt Land i 2013, uttalte de at forkynnelsen for dem var like viktig som musikken.

I starten fikk Extol bombetrusler fra svartmetallere, men de lot seg ikke skremme

—  Olav Solvang om Extol

12. Notlaget

.

Rogalendingene ga ut bare ett album, Midt i stimen, på Kirkelig Kulturverksted i 1983. Det var et stormkast av kraftfull country, folk, rock, ballader og gammeldags vekkelsesforkynnelse.

Sentral låtskriver var Torolf Nordbø, men bandets største aktivum var vokalisten Asbjørn Sivertsen. Da han hevet røsten på «Fest på vulkanen», «Skuld ikkje Gud» og «Åndspolitiet», var det som en vulkan reiste seg.

---

Norges beste kristenband

  • I 2019 ga Vårt Lands musikkanmelder, Olav Solvang, ut boken Rytmer rett i hjertet – en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge.
  • I denne saken kårer han de tolv beste kristne bandene som har stått på norske scener siden 1970-tallet.
  • Dette er de tre beste kristenbandene, ifølge Olav Solvang: Dreampilots, Expect A Miracle og That’s Why.

---

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Kultur