Kultur

Tror Ukrainas president ble innsatt av Satantilbedere

UKRAINA: Putins verdensbilde preger den ortodokse kirke, sier medieviter og forfatter Richard Bærug. Også blant fotfolket lever konspirasjonene.

«I USA i dag er det en konsentrasjon av frimurere. Det er mennesker som tjener Satan, og de er initiativtakerne til å få den ortodokse kirken til å bryte sammen».

Dette forteller en russisk-ortodoks munk i boken Makten og troen. Richard Bærug er en norsk medieviter som i mange år har bodd i Latvia og Georgia. Og i fjor ga han ut en reiseberetning fra de vakreste kirkene øst i Europa. Han ville forstå historien og troen, og snakket med alt fra prester og patriarker til vanlige troende. Men underveis fant han også ut hvordan president Vladimir Putins politiske ambisjoner i dag preger den ortodokse verden:

– Rettferdiggjør overgrep

– Det pågår i dag et bevisst forsøk fra både de kirkelige og politiske lederne på å spre holdninger som rettferdiggjør overgrep, og en gjenoppbygging av det russiske imperiet, sier Bærug til Vårt Land på telefon fra Riga, hvor han er bosatt.

Men han skyter raskt inn at han på reisene sine, også er blitt slått av meningsmangfoldet blant de ortodokse kristne han møtte.

– Det er for enkelt å si at alle som hører inn under Moskvapatriarkatet er onde, og at de som er under Konstantinopel er gode og ekte, understreker han.

Richard Bærug

– Tilber Satan

Den russiske munken som er sitert innledningsvis, møtte Bærug på Athos-fjellet i Hellas, et sted hvor også Vladimir Putin har pleid å tilbringe en uke hvert år. I boken forteller Bærug:

Jeg tolker det dithen at munken kanskje ikke vil snakke om politikk, men snart begynner han selv å snakke om at det er amerikanerne som velger presidenten i Ukraina.

«Jeg vet ikke, jeg bare tror, men hellige fedre, som er anerkjente autoriteter innen kirken, sier at det handler om USA», tillegger han da jeg spør om hvor bevisene er for at valgene i Ukraina er forfalsket.

«Og det fins mennesker, som seriøst sysler med dette, som sier at de har bevis for at i jorden under den administrative delen av det amerikanske Pentagon så fins det et eget mausoleum der de tilber og har kontakt med Satan. Han dikterer betingelsene for tjenerne sine,» sier munken i Makten og troen.

Alternativ virkelighet

Bærug forteller at samtalen med munken fortsatte med at han opponerte mot påstandene. Da krevde munken at Bærug skulle slette opptaket han hadde gjort.

– Etter min mening, skal et opptak sikre at det intervjuobjektet har sagt, blir korrekt formidlet. Men det argumentet syntes han ikke noe om. Han sa jeg fikk skrive hva jeg husket fra samtalen, forteller Bærug, og legger til:

– Han sa også at du ikke kunne si det samme til massene som du sier til noen få. Det var jeg ikke enig i, sier Bærug, og forteller at da han tok farvel, rådet han munken til å si det samme, det vil si sannheten, til alle.

Russian Orthodox Patriarch Kirill delivers the Christmas Mass in the Christ the Saviour Cathedral in Moscow, Russia, Thursday, Jan. 6, 2022. Parishioners wearing face masks to protect against coronavirus, observed social distancing guidelines as they attended the the Mass. Orthodox Christians celebrate Christmas on Jan. 7, in accordance with the Julian calendar. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)

Bærug ser paralleller mellom munken oppførsel, og regimet i Russland. Mangelen på ytringsfrihet har bidratt til å befeste en alternativ virkelighet:

– Putin gjeninnførte sensur og løgner, for å sikre maktposisjonen sin, og etter hvert er dette blitt som en bumerang, der også Putin selv tror på det nyhetskanalene formidler, mener medieviteren som tidligere har gitt ut Putins presse, en bok som sammenligner hvordan statskontrollerte fjernsynskanaler og det som fortsatt er igjen av mer uavhengige russiske medier rapporterer om blant annet Krim, Ukraina, og en rekke andre tema.

Etter hvert er dette blitt som en boomerang, der også Putin selv tror på det nyhetskanalene formidler.

—  Richard Bærug
Utsikt fra Uspenskijkatedralen sørover mot den blå vinterkirken og den lysegrønne trekirken. I det fjerne sees Ukraina.

– Et slaveforhold

Et eksempel på sensur, er at russiske medier i dag nektes å omtale invasjonen av Ukraina som en «krig». Også Moskva-patriark Kirill har unngått slike ord. Han snakker om «konflikten» mellom Ukraina og Russland.

– Dette er helt i tråd med den hjernevaskingen myndighetene driver med. Kirill og Putin har begge bakgrunn fra KGB, og har holdt sammen som et tospann i et ønske om å fremme «den russiske verden». Der er hovedtanken at Russland, Hviterussland og Ukraina er ett folk, som alltid skal holde sammen. Og min konklusjon etter at jeg skrev boken, er at den russisk-ortodokse kirkens lederskap er et redskap for Putins politikk.

---

Makten og troen

  • Makten og troen (Ventura, 2021) er en reiseberetning av Jan Richard Bærug. Forfatteren besøker kirker og klostre innenfor grensene av det gamle Sovjet, og gjennom intervjuer med prester, patriarker og troende, viser han frem hvordan de politiske maktkampene preger kirken.
  • Bærug er forfatter og medieviter. Han er født i Norge, men bor i Riga og Svaneti, Georgia, der han jobber med reiseliv. Han har skrevet flere bøker om Svaneti, og kom i 2018 ut med boken Putins presse – om russisk media og propaganda.

---

Men Bærug oppdaget også at det var mye motstand mot dette. I boken møter han en nonne på Solovki-øyene, et sted som regnes som kirkens hovedsete i Nord-Russland. Moder Nikona sier at «Kirken er i ferd med å bli en del av staten, komme i et slaveforhold til staten». Og hun forteller at hennes overlevelsesstrategi er å trekke et «skille mellom den jordiske og den himmelske kirken». I den jordiske kirken ønsker hun ikke å ha en stilling, fordi man i «systemet» kan bli tvunget til å handle på tvers av samvittigheten.

Og på grensen til Latvia møter Bærug en gammel prest, født i 1929, som har opplevd en tid da prester ble sett ned på og spyttet på.

– Han hadde ikke tillit til de nye prestene. Han mente de var ungkommunister. Det synes jeg var et interessant perspektiv: De gamle prestene virket mer skeptiske til myndighetene enn de unge, som er blitt oppdratt i Putins tid, mener Bærug.

Metropolitt Onufrij i Huleklosteret i Kyiv.

Brudd med Konstantinopel

Gjennom hele boken kommer det drypp som peker fram mot dagens krig i Ukraina. Gang på gang kommer intervjuobjektene inn på forholdet mellom to kirker som begge kaller seg ukrainsk-ortodokse.

Den ene står formelt under metropolitt Onufrij i Kyjiv, men reelt under Kirill i Moskva. Den andre, formelt stiftet i 2018, står under metropolitt Epifanij i Kyjiv. Året etterpå ble den anerkjent som en såkalt autokefal - selvstendig – av den økumeniske patriarken i Konstantinopel. Sistnevnte har tradisjonelt hatt en særstilling i den ortodokse kirkefamiliien. Men dette nekter patriarkatet i Moskva å anerkjenne. Konstantiopels godkjenning av den selvstendige ukrainske kirken, førte til et endelig et brudd mellom de to mektige patriarkatene.

Bærug forteller at han fikk ideen til boken julaften 2018, da han var i en gammelortodoks kirke i Riga. Dette var bare dager etter at den nye ukrainsk-ortodokse kirken hadde blitt stiftet.

– Da tenkte jeg: Hvordan kan vi forklare det som skjer? minnes Bærug.

Konstantiopels godkjenning av den selvstendige ukrainske kirken, førte til et endelig et brudd mellom de to mektige patriarkatene.

Russian Orthodox Patriarch Kirill serves the Christmas Mass in the Christ the Saviour Cathedral in Moscow, Russia, early Thursday, Jan. 7, 2021. Parishioners wearing face masks to protect against coronavirus, observed social distancing guidelines as they attended the the Mass. Orthodox Christians celebrate Christmas on Jan. 7, in accordance with the Julian calendar. (AP Photo/Alexander Zemlianichenko)

– Et politbyrå

I russisk presse formidles en anklage om at den nye kirken har overtatt kirkebyggene til Moskvapatriarkatet i Ukraina med vold.

Bærug dro til den ukrainske landsbygda for å gjøre en faktasjekk. På de stedene han besøkte, fikk han høre at de lokale kirkene frivillig hadde sluttet seg til den nye kirken. Han møtte blant annet en prest, som først mistenkte Bærug for å være en KGB-agent, for deretter å øse ut frustrasjon over Moskva.

– Han mente den russisk-ortodokse kirken var å regne for et politbyrå, og var lei av å skulle dele ut politiske løpesedler til menigheten, samtidig som han vedgikk at kirkeovertakelsene av og til kunne gå litt voldelig for seg, slik det hadde kommet fram i statskontrollert russisk presse. Men her er gjerne tilfelle at menighetene har ønsket å slutte seg til den nye kirken, mens presten ikke har ønsket det, og det er blitt en diskusjon om hvem som skal ha nøklene til kirken, sier Bærug.

Gudstjeneste i den lysegrønne trekirken i Belaja Krinitsa, på grensen mellom Ukraina og Romania.

– Livredd for Ukraina

– Hvorfor var selvstendigheten fra Moskva så viktig for ukrainske kristne?

– Jeg tror det handler mye om holdningen til det ukrainske språket, som mange følte at ble neglisjert. Det fortalte også denne bygdepresten meg. Dette er samtidig en prosess som har pågått lenge, og konflikten har røtter helt tilbake til da Kyiv, som hadde vært under Konstantinopel ble innlemmet i det russiske imperiet i 1686.

Og de ortodokse kristne har orientert seg i ulike retninger siden Sovjets kollaps, mener Bærug, som mener av hovedårsakene til dagens krig, ikke handler bare om at Putin vil gjenopprette et russisk imperium.

– Det handler også om at han er livredd for at Ukraina vil lykkes med å bli et godt demokrati. Da vil folk i Russland ønske det samme for sin del, og det betyr slutten på Putins rike.

– Ser du noen vei ut av dagens situasjon i Ukraina?

– Det som skjer nå, tror jeg er en akselerering av Putins fall. Etter hvert vil flere og flere få øynene opp for hva som skjer, og presset mot Putins krets vil øke. Da får vi håpe at han enten blir avsatt eller presset til å inngå fred. Men en vei videre, kan også være veien inn i en fordypet konflikt, og vi må være forberedt på at det kan bli angrep mot NATO-land, sier Bærug.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur