Kultur

Den norske kritikerstanden blir avkledd som hvit og homogen

Hva betyr det for kritikken?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Debatten om en «blendahvit» norsk bokbransje har putret og gått det siste året. Før jul slo Klassekampen fast at kun 2 av 159 litteraturkritikere organisert i Kritikerlaget har etnisk minoritetsbakgrunn.

Opptellingen avgrenser i denne sammenhengen etnisk minoritetsbakgrunn til personer med opphav fra Afrika, Asia eller Mellom- og Sør-Amerika.

Tallet bekrefter uansett inntrykket av at den norske kritikerstanden er en nokså hvit og homogen gjeng. Hva har det å si for kritikken, ikke minst av bøkene til forfattere med minoritetsbakgrunn?

En tvangstrøye?

Forfatter og Fett-redaktør Sumaya Jirde Ali har ikke lagt skjul på hva hun mener er hovedproblemet med ensrettingen: Ikke sammensetningen, men at kritikerne sliter med å ta forfattere med minoritetsbakgrunn på alvor.

– Problemet oppstår når deres lesning begrenser litteraturen vår, sa hun da Klassekampen skrev om saken.

Kjernen i kritikken er en opplevelse av at forfattere med innvandrerbakgrunn blir lest med visse briller, der bakgrunn og hudfarge blir fremhevet og vektlagt nærmest på autopilot.

Samme innvendinger har blitt reist av poet og redaktør for magasinet Abhivyakti, Priya Bains. Bain har reagert på måten diktdebuten hennes, Med restene av mine hender, av enkelte anmeldere har blitt lest som en stereotypi av innvandrerfamilien.

Kjør debatt

Førstkommende torsdag møtes Jirde Ali og Bains til debatt om «hvit kritikk» på Deichmanske hovedbibliotek i Oslo. Dit kommer også forfatter og dramatiker Camara Lundestad Joof, litteraturkritiker i Aftenposten Preben Jordal og kuturredaktør i Dagbladet Sigrid Hvidsten.

Poenget er ikke at anmelderen trenger lik bakgrunn som forfatteren for å kunne skrive relevant og kunnskapsrikt

—  Sara J. Høgestøl

Arrangementet slår fast at kritikerstanden både er påfallende hvit og har lik sosiokulturell bakgrunn, og spør: «Hvordan kan kritikerstanden, og lesningen, bli mer mangfoldig og åpen?» – og «Er en mindre forutinntatt og snever lesning av litteraturen kun en utopi?»

Mer flerstemt

Sikkert er det i alle fall at den store samtalen i og om litteraturen trenger et bredt spekter av blikk. Noe synes også å være på gang. Vi ser det så smått blant yngre forfattere, de siste årene har det kommet flere debutanter med minoritetsbakgrunn.

En av dem er kvenske M. Seppola Simonsen, som er intervjuet på Vårt Lands i anledning debuten Hjerteskog/Syđänmettä. Poeten representerer et minoritetsspråk som er utrydningstruet, men som er gjenstand for økt interesse, og som også er et sentralt tema i boken.

Poenget er ikke at anmelderen trenger lik bakgrunn som forfatteren for å kunne skrive relevant og kunnskapsrikt. Snarere trengs det bevissthet om hvor grensene for innsikt går, og en åpenhet for tvisynet og dybden som finnes i den gode litteraturen.

Så et det å håpe at flere kritikere med minoritetsbakgrunn vil komme til syne. Der har også litteraturmiljøene og redaksjonene et ansvar.




Les mer om mer disse temaene:

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl

Sara Jacobsen Høgestøl er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kultur